• Annet   
  • Publisert 20. oktober 2020

Fakta har makta!

Norge lever ikke av olje, vi lever av fakta. Og vi bruker det i bistanden vår.

I dag er det Verdens statistikkdag. Det er en viktig dag, som markeres av FN. At den bare inntreffer hvert femte år, er en liten skandale. Det hadde vært riktigere om den ble feiret hver uke. For statistikk – dataene som gjør at vi kjenner fakta – er en av hemmelighetene bak vår og mange andre lands suksess.

I Norge har vi lange tradisjoner for å telle og registrere. I 1735 påla Kongen i København alle biskopene i Norge og Danmark å innhente fra sokneprestene i byene og på landet en oversikt over alle fødte og døde. Dette ble gjort årlig og dannet statistikken over befolkningens mengde og bevegelse. På siste halvdel av 1800-tallet var teologiutdannete Eilert Sundt ledende i å utvikle norsk (og europeisk) samfunnsforskning. Han sendte ut spørreskjemaer om drikkfeldighet til lærere i ulike deler av Norge. Dermed fikk han data – og skapte statistikk. Ved å sammenligne geografiske forskjeller, og dele de som drakk mye og lite inn i sosiale grupper, kunne han trekke slutninger fra dataene. Det ga grunnlaget for mer faktabaserte oppfatninger og beslutninger.

All denne tellingen, og de sofistikerte metodene for å bruke tallene som har fulgt med, er ikke bare grunnlaget for norsk samfunnsforskning. Det er også grunnlaget for saklige beslutninger basert på vår beste kunnskap på nesten alle tenkelige områder. Om skolegang og utdanning, om folkehelse, om arbeids- og organisasjonsliv, om transportbehov, om bruk av kulturtilbud, om betaling av skatt og avgifter.

Det er få viktige beslutninger som tas i dag, uten at de involverer bruk av statistikk – data – på en eller annen måte. Og nettopp derfor er det at vi har god statistikk et særlig fortrinn; Det gjør oss i stand til å ta bedre avgjørelser som er basert mest mulig på fakta!

Vi har mye å takke statistikken vår for. Og vi har mye å lære bort. Jeg arbeider til daglig i Norad, med utviklingssamarbeid – eller bistand som det kalles i dagligtale. Mange forbinder nok bistand med å sette penger i arbeid for å gi barn skolegang og vaksiner, eller bygge ut fornybar energi og gi humanitær hjelp. Men statistikk er også bistand.

For utviklingsland er god og pålitelig statistikk like viktig for å kunne ta riktige beslutninger. Dessverre er det mange fattige land som har svært beskjeden og ofte usystematisk statistikk-kapasitet.

Manglende statistikk er en alvorlig hindring for utvikling. Hvor mange barn skal begynne på skolen neste år? Hvor i landet er den økonomiske veksten best? Hvilke næringer gir størst inntekter?

Statistikk er også betydningsfullt for transparens og en demokratisk utvikling. Pålitelige og relevante data som er gjort tilgjengelig for media, sivilsamfunn og forskningsmiljøer bidrar til økt åpenhet og en faktabasert politisk debatt. Dette kan igjen føre til økt ansvarliggjøring av myndighetene.

Derfor har Norge i flere år bistått utviklingsland i å bygge kapasitet for statistikk. Dette er en del av arbeidet med å hjelpe land til å skaffe pålitelig informasjon og bygge institusjoner, noe som er en forutsetning for å skape et levende næringsliv som gir jobber, skatteinntekter og velferd.  Her snakker vi om finans, revisjon, skatt, og statistikk. Noen av de kanskje kjedeligste ordene i språket beskriver viktige forutsetninger for å få land til å stå på egne ben.

I dag er det Statistisk Sentralbyrå, SSB, som produserer 85 prosent av all offisiell norsk statistikk.

Det er også SSB som utfører arbeidet med å bygge opp statistisk kapasitet i utviklingsland. Institusjonen har 15 personer ansatt i en egen bistandsseksjon, folk som er eksperter på å bygge statistisk kompetanse i samarbeid med søsterorganisasjoner og i partnerskap med internasjonale aktører.

Statistikkarbeidet er en lettvekter i bistandsbudsjettet, bare 0,19 prosent av det totale budsjettet. I kunnskap og innvirkning er det en tungvekter.

Et eksempel på en god norsk statistikk-innsats er i Malawi. Siden 2004 har Norge støttet utvikling av statistisk kapasitet og økonomisk planlegging i Malawi med rundt 110 millioner kroner og utplassert nøkkelpersonell fra SSB. I likhet med nabolandene Zambia, Mosambik og Tanzania skåret Malawi dårlig på Verdensbankens indeks for statistikk-kapasitet. Ti år etter at samarbeidet startet, viste en ekstern gjennomgang at den langvarige støtten til å bygge statistisk kapasitet hadde vært positiv. Malawi hadde gjort store framskritt og landet er nå et av landene sør for Sahara med best kapasitet på statistikk, ifølge Verdensbanken.

Gratulerer med den internasjonale statistikkdagen! Om du syns det er viktig at saklige og korrekte beslutninger, kan du stille deg på nærmeste balkong med et flagg. Om du syns dette er byråkratisk og kjedelig, eller slenger rundt deg meg utbrukte sitater om at «det finnes tre typer usannhet – løgn, forbannet løgn og statistikk», kan du ta deg en bolle.

grafikk

 

Skribent


Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!