Norsk bistand bidrar til bedre værvarsling i Bangladesh

Syklonen Amphan rammet nylig Bangladesh og India. Takket være god værvarsling var det svært få omkomne i forbindelse med uværet.

Mye av fiskeriene i Bangladesh foregår fra små åpne båter som er sårbare for vind og høy sjø. Her ser vi tradisjonelle fiskebåter på stranda på Cox Bazar, lengst øst i Bangladesh. Foto: Gunnar Noer

Skribenter: Kristine Gjesdal, Gunnar Noer og Hans Olav Hygen fra Meteorologisk institutt i Norge

Samarbeid om værvarsling

Satellittbilde

Satellittbilde fra The National Aeronautics and Space Administration (NASA) – EOSDIS Worldview (https://worldview.earthdata.nasa.gov/)

Bangladesh Meteorologiske Departement har, gjennom et langvarig samarbeid med Meteorologisk institutt i Norge, modernisert værvarslingstjenesten med bedre værmodeller og moderne varslingsverktøy. Prosjektet heter “Institutional support and capacity building for mitigation of weather and climate hazards in Bangladesh” og finansieres av Norad. Kompetansen som er bygget opp gjennom prosjektet var til stor hjelp da syklonen Amphan nylig rammet Bengalbukta og den sørvestlige delen av Bangladesh.

Syklonen Amdan

Amphan er den kraftigste syklonen som har vært i området på 20 år. Syklonen ble på det meste anslått til å gi vindstyrker på 240 km/t, og med en stormflo på ca. 4,5 meter. Om ettermiddagen den 20. mai traff den kysten i grenseområdene mellom India og Bangladesh. Særlig i millionbyen Kolkata ble det store skader, og i det store elvedeltaet i Sundarban med om lag 4 millioner mennesker, ble mye ødelagt. I Bangladesh ble millionbyen Khulna hardt rammet.

Bedre værvarsler redder liv

syklon kart

Diana bilde: Gjennom samarbeidet med Meteorologisk institutt i Norge har BMD tilgang til mye værdata fra det europeiske værsenteret. Her er en værprognose fra BMD som er vist med det norske presentasjonsverktøyet. Prognosen viser vind og lufttrykk fra Amphan ca. to og en halv dag før syklonen traff kysten. Fargekodene for vind er grønn for kuling, gul/orange for storm, og rød og lilla for vind med orkan styrke eller mer.

Det ble bare rapportert om 74 døde i India og 12 Bangladesh etter syklonen Amphan. Dette til forskjell fra tidligere tiders hendelser. I 1970 rammet syklonen Bhola det samme området med omtrent samme vindstyrke, og forårsaket 500.000 omkomne. I 2007 ga syklonen Sidr ca. 3500 omkomne. Hvis vi sammenligner antall omkomne etter syklonene Sidr og Amphan er reduksjonen i antall dødsfall 97 prosent.

Utvikling av værvarsling

Den kraftige reduksjonen i antall omkomne etter Amphan viser at det har vært en svært positiv utvikling av værvarsling og overvåking av farlig vær og naturkatastrofer i denne regionen. I forbindelse med Amphan ble det tidlig sendt ut varsler fra flere internasjonale aktører som Joint Typhoon Warning Center (USA), ECMWF (Europa) og Asian Disaster Preparedness Center. Også de to nasjonale værtjenestene fulgte utviklingen nøye, Indian meteorological Department (IMD) i New Delhi og Bangladesh Meteorological Department (BMD) i Dhaka hadde fyldige værbulletiner i forkant av hendelsen.

syklon kart

: Diana bilde: Gjennom samarbeidet med Meteorologisk institutt i Norge har BMD tilgang til mye værdata fra det europeiske værsenteret. Her er en værprognose fra BMD som er vist med det norske presentasjonsverktøyet. Prognosen viser vind og lufttrykk fra Amphan ca. to og en halv dag før syklonen traff kysten. Fargekodene for vind er grønn for kuling, gul/orange for storm, og rød og lilla for vind med orkan styrke eller mer.

Gode verktøy

Det å varsle sykloner flere dager i forkant byr på flere utfordringer. Ofte er det stor usikkerhet i prognosene, og dette gjør det vanskelig å beskrive for eksempel hvilken bane syklonen tar inn mot land. Da er det stor hjelp i å ha flere forskjellige kilder å sammenligne med, i tillegg til for eksempel satellittbilder og observasjoner fra målestasjoner på bakken. Man må også kunne si noe om hvor stor usikkerheten er i prognosene for å gjøre en helhetlig vurdering.

Åpen kildekode

Meteorologisk institutt har utviklet et eget visualiseringsverktøy, – DIgital ANAlyse (Diana), for meteorologiske data. Dette er tilgjengelig som åpen kildekode og kan brukes gratis av alle. Med dette kan meteorologene se på alle typer meteorologiske data i samme grensesnitt. Det gir en mye mer effektiv produksjon enn den mer tradisjonelle metoden man brukte før, da man hadde en datamaskin og en skjerm for hver datatype. Diana har også moduler som lar meteorologene legge inn annen informasjon i kart, for eksempel tekst eller symboler, og det kan lages plott over banen til en syklon. Fra Diana kan man også lage bilder og animasjoner av værutviklingen som kan vises på sosiale medier og TV.

Kompetansebygging

Nettopp det at Meteorologisk institutt leverer et slikt verktøy som åpen kildekode, gjorde at Bangladesh valgte å satse på dette når de ville modernisere sin varslingstjeneste. Derfor ble det i 2010 etablert et prosjekt støttet av Norad, i samarbeid med Meteorologisk institutt, med fokus på å bygge kompetanse hos BMD innen meteorologi og oseanografi, klimakunnskap og IT. Mye av prosjektet dreier seg om opplæring og teknisk støtte til bruk og implementering av Diana. Andre oppgaver i prosjektet er opplæring i bruk av åpne og tilgjengelige statistiske verktøy, blant annet. for verifikasjon av prognosene eller å vurdere sesongvariasjoner og trender i værvarslingen. BMD har etterhvert opparbeidet seg god kompetanse på bruk av Diana, og i etterkant av Amphan fikk vi følgende hyggelige tilbakemelding fra prosjektgruppen hos BMD:
“We are always trying our best to serve our country. Sometimes we are facing lot of difficulties due to lack of understanding. Diana helping us a lot as now different model output is available. “

Prosjektgruppa fra BMD og MET samlet utenfor BMD sitt hovedkvarter i 2018. Foto: Kristine Gjesdal

Klimakunnskap

En viktig del av prosjektet har vært å kartlegge klimaet, og å sette BMD i stand til å gjøre egne analyser. Et eksempel på det er å nedskalere klimaprojeksjoner for Bangladesh. Kunnskap om fremtidige klima er viktig for sårbare land.Bangladesh, som er et lavtliggende land, er spesielt utsatt. En aktuell problemstilling nå, er om det vil komme oftere sykloner som Amphan i fremtiden. Det er per. nå et åpent spørsmål, men som det forskes mye på. Klare svar på dette vil bety mye for å skape en hensiktsmessig og bærekraftig utvikling for et land som Bangladesh.

Etter korona

Prosjektet har hatt to årlige møter, vekselvis i Bangladesh og Norge. I 2020 har vi måttet gjøre alt digitalt, med videomøter og annet samarbeid via internett, men vi har likevel hatt gode møter. En viktig jobb i de neste månedene blir å introdusere bedre rutiner for verifikasjon av værmodellene slik at vi for eksempel kan si noe om hvordan disse varslet syklonen Amphan. Dette kan belyse styrker og svakheter ved de ulike værmodellene slik at vi kan gjøre dem bedre.

Vi savner den personlige kontakten med våre kolleger i Bangladesh, men det blir også spennende å se hva vi kan få til på tross av den reduserte reiseaktiviteten som vi kan forvente etter Covid-19. Vi håper på å samarbeide videre slik at vi kan følge reisen deres inn i moderne værvarsling. På bakgrunn av det som ble oppnådd i forbindelse med Amphan er det klart at denne type utvikling av kunnskap, teknologi og tjenester , har en stor positiv effekt på evnen til å håndtere og forebygge farlige værhendelser, slike som vi må forvente vil skje i økende grad framover.

Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!