Hvorfor bevaring av tropisk skog er viktig i bekjempelse av pandemier

De fleste er enige i at bevaring av regnskog er helt essensielt for både et stabilt klima og bevaring av biologisk mangfold. Flere faktorer tyder også på at regnskogen spiller en viktig rolle i bekjempelsen av pandemier.

Regnskog i Guyana. Foto: Ken Opprann

Covid-19 pandemien har virkelig illustrert hvor galt det kan gå når ville dyr blir solgt på åpne markeder. For det første, foreligger det et etisk problem i at ville dyr blir omgjort til gjenstander som selges og kjøpes. Videre skaper slike type markeder unaturlige kontaktpunkter mellom ville dyr og mennesker som øker risiko for utvikling av virus, som i verste fall kan resultere i en global pandemi slik som vi alle har vært vitne til.

Lockdown og andre strenge smittevernstiltak verden over har ført til betydelig mindre aktivitet og trafikk i flere av de store byene. Det har blant annet bidratt til redusert utslipp av CO2  i denne perioden, og man har i den siste tiden sett flere eksempler på redusert forurensning i luften og mindre avfall i havet. Denne positive innvirkningen på miljøet har blitt lagt frem som lysglimt i ellers dystre tider, selv om mengden CO2-utslipp mest sannsynlig vil komme tilbake på samme nivå når samfunnet åpner igjen.

Ikke alle trender innen klima og miljø har imidlertid vært like positive under covid-19 pandemien. Spesielt når det gjelder mindre urbane steder, slik som i tropiske skoger, har vi sett en utvikling i motsatt retning.

Sammenhengen med tropiske skoger

Ville dyr hører hjemme i sitt naturlige habitat ute i det fri. For veldig mange dyr er dette i tropiske skoger. Ødeleggelse av deres hjem øker risikoen for dødelige virussykdommer som smitter over på mennesker.

Zoonotiske sykdommer kjennetegnes av virus som overføres til mennesker via dyr. Covid-19 viruset har mest sannsynlig sitt opphav fra flaggermus som har blitt solgt på dyremarkeder i Wuhan i Kina. Det er ikke første gang man er vitne til smittsomme virus som stammer fra ville dyr. Ebola-viruset som rammet Vest-Afrika for noen år tilbake sies også å ha flaggermusa som sin kilde. Samme med SARS-viruset. Zika-virus utbruddet i Sør-Amerika ble overført til mennesker fra mygg. Disse dyrene hører alle hjemme i tropiske skoger.

Det har vært en økning på zoonotiske sykdommer de siste par tiårene, og dette har blant annet sammenheng med at ville dyr blir mer og mer eksponert for unaturlige omgivelser som følge av avskoging og endring av jordbrukspraksis. Det anslåes at avskoging kan knyttes til rundt 30% av tilfellene av nye smittsomme sykdommer av denne typen.

Når skogen hogges ned og blir gjort om til beiteland eller plantasjer, blir både dyr og mennesker mer eksponert for unaturlig kontakt og risiko for virus. En nylig studie fra Stanford University peker på at smittsomme virus hos mennesker med ville dyr som kilde vil bli vanligere dersom man fortsetter å forvandle ville dyrs levesteder om til kunstige beiteland.

Økt risiko mot urfolk og ville dyr

Vi har lenge vært vitne til at økt avskoging og urbanisering kan få alvorlige konsekvenser for urfolk og andre folk som lever i og av skogen. Disse risikerer å miste sine hjem og levebrød. Flere av disse samfunnene som har levd adskilt fra omverdenen er utsatt for risiko til å pådra seg infeksjoner og andre smittsomme sykdommer som kommer utenifra dersom grensen mellom urbane og kunstige områder stadig forflytter seg nærmere naturen. En pandemi gjør disse folkegruppene ekstra sårbare. Flere rettighetsorganisasjoner rapporterer om økt overgrep mot urfolk, og mange frykter at covid-19 kan få fatale konsekvenser for urfolk og andre lokale samfunn som bor i regnskogen.

Begrenset bevegelsesmuligheter og manglede ressurser som følge av pandemien har flere steder ført til en økning av ulovlige aktiviteter. Det er rapportert om økt ulovlig hogst og nedbrenning av skogområder som tilhører urfolk og andre lokale skogsamfunn, noe som setter de i en enda mer sårbar situasjon. Uten overvåkning av skogen, opplever miljøkriminelle et maktvakuum som de kan utnytte. Dette er særlig selskaper som stadig er på jakt etter å utvide sine arealer for økt aktivitet og profitt, som normalt blir regulert av lovverk og overvåkning.

På toppen av dette går man nå inn i en periode i året hvor det flere steder er tørke og økt fare for skogbranner. Røyken fra brannene kan resultere i luftveisproblemer som igjen gjør mennesker enda mindre rustet til å takle et dødelig virus. Økt skogbrannfare er med andre ord en veldig dårlig kombinasjon med covid-19 pandemien.

Mindre overvåkning av skogene gir også grobunn for ulovlig jakt og handel med ville dyr. En ytterligere bestandsreduksjon av utrydningstruede dyr kan få svært negative konsekvenser på naturens mangfold og økosystemer. Dessuten er økt sirkulasjon av ulovlige ville dyr som eksponerer mennesker for flere smittsomme virus det siste verden trenger nå.

Bevaring av regnskogen for beskyttelse av klima, sårbare mennesker og mot nye pandemier

Tropiske skogers unike evne til å absorbere og lagre CO2 gjør de til et viktig og effektiv bidrag i kampen mot klimakrisen. I tillegg til stabilt klima, er skogene og deres økosystemer en viktig kilde til en rekke økosystemtjenester som mat, rent drikkevann, energi, medisin, pollinering og flommotstand for millioner av mennesker.

Norges klima- og skoginitiativ har i mer enn ti år støttet ulike tiltak fra myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner og multilaterale aktører for å redusere klimagassutslipp fra avskoging.

Tiltak for å bevare tropiske skoger er og blir uten tvil enda viktigere fremover i kampen mot globale viruspandemier.

Med dette gir kanskje Gro Harlem Brundtlands mantra om at «Alt henger sammen med alt» enda mer mening.

Skribent

Melissa Søvik
Melissa Søvik Førstekonsulent på seksjon for sivilt samfunn, naturressursforvaltning og kapitalstrømmer

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!