Covid-19: Setter søkelys på behov for god avfallshåndtering

Covid-19 har satt sitt tydelige spor på verden i 2020. Påvirkningene på samfunnet er massive, sammensatte og fremdeles relativt uoversiktlige. Økt avfallsgenerering under koronapandemien øker presset på verdens avfallssystemer. Vi som arbeider i bistandsprogrammet mot marin forsøpling og mikroplast følger tett med på denne utviklingen. Uten raskt forbedrede avfallshåndteringssystemerer kan det føre til økt sårbarhet for de aller fattigste, ødeleggelse av natur og mer plast i havet.

søppel
Foto: Ken Opprann

Her i Norge gir marin forsøpling for mange assosiasjoner til bilder av døde hvaler og sjøfugler funnet med magen fylt av plast. Slike observasjoner er urovekkende og triste, og i rike land er det ofte slik konsekvensene av plastforsøpling kommer til syne. Vi vet derimot at verdens plastavfall gir størst utfordringer i utviklingsland. Og det er de fattigste som er mest utsatt. I møte med Covid-19 settes avfallshåndteringssystemer under enda større press enn tidligere. Dette tydeliggjør behovet for en global dugnad. Norges innsats gjennom bistandsprogrammet for å bekjempe marin forsøpling spiller her en viktig rolle. Fra 2019 til 2022 har den norske regjeringen forpliktet seg til å bruke 1,6 milliarder kroner på dette arbeidet.

Mer plast i omløp

Den globale Covid-19 krisen fører til et økt forbruk av plast, og særlig engangsplast ser ut til å ha fått en renessanse de siste månedene. Naturlig nok kan en god del av det økte forbruket kobles til helsesektoren og hygienetiltak, hvor blant annet mye medisinsk utstyr lages av plastmaterialer. Der myndigheter anbefaler bruk av munnbind, går forbruket av dette i været. Økningen av plastbruk kommer også til syne i restauranter og kafeer, f.eks. til matvareemballasje. Mens restauranter stenges, øker forbruket av take-away. I visse land har det også blitt rapportert at kafeer har stoppet å ta imot kunder med gjenbrukbare kaffekopper og at butikker har gått tilbake til mer bruk av plastposer.

I enkelte land er også innfasingen av plastforbud bremset. Med den økte bruken av plast som følge av Covid-19 fører dette derfor til økte mengder plastavfall. Thailandske myndigheter melder blant annet om at Bangkok i løpet av april hadde en økning i plastavfall på over 60%. Den asiatiske utviklingsbanken (ADB) har estimert at krisen kan generere flere tusen ekstra tonn med medisinsk avfall i sørøst-asiatiske storbyer. Bare i Hubei-provinsen i Kina ble det rapportert om økte avfallsmengder med 600% under koronautbruddet i Wuhan. Også her i Norge øker presset på avfallssystemene for plast.

Avfall på avveie

Mange land har store utfordringer med å håndtere avfall. Det anslås at 80% av marin forsøpling kommer fra landbaserte kilder. Grunnene til dette er komplekse, men en hovedårsak er at mange land mangler gode avfallshåndteringssystemer.

Store mengder plastavfall fra rike land sendes til land som ikke har kapasitet til å håndtere avfallet på en miljømessig god måte, men som har behov for inntekten en slik handel gir. Denne plastimporten kommer i tillegg til økende mengder av plastavfall fra lavinntektslandene selv, som følge av befolkningsvekst og økonomisk vekst. Etter et forslag fra Norge, ble partene til Baselkonvensjonen i 2019 enige om strengere kontroll av internasjonal handel med plastavfall. Endringene medfører blant annet at mottakerland må demonstrere at de har kapasitet til å håndtere avfallet før avfallet kan importeres. Likevel gjenstår det å få på plass en globalt bindende avtale der alle land er forpliktet til å stanse utslipp av plastavfall til havet.

Covid-19-krisen forsterker en allerede presset situasjon

Det anslås at 90% av avfallet i verdens lavinntektsland ender opp på søppeldynger eller blir brent på åpne plasser. Dette skaper store utfordringer med forurensede lokalområder og det er de fattigste og mest sårbare som betaler den høyeste prisen.

For eksempel fører brenning av avfall på åpne plasser til skadelige klimagassutslipp. Den giftige luften gir økt risiko for hjerte- og luftveissykdommer. Mange fattige, særlig kvinner, jobber som søppelplukkere i uformell sektor og blir i arbeidet utsatt for farlige kjemikalier. Ifølge FNs miljøprogram kan dette føre til lavere forventet levealder og høyere barnedødelighet. Smittsomme sykdommer er mer utbredt i områder med dårlig avfallshåndtering. Verdensbanken beregner at den langsiktige økonomiske kostnaden av manglende avfallshåndtering faktisk er mange ganger høyere enn kostnaden av enkle, tilstrekkelige avfallshåndteringssystemer.

Den manglende avfallshåndteringen fører og til at mye plastavfall ender opp i havet og blir en trussel for dyreliv og økosystemer i hav og kystområder. Forsøpling forurenser blant annet korallrev og mangroveskog, som fungerer som habitat for marint liv og gir beskyttelse ved naturkatastrofer og ekstremvær. Livsgrunnlaget settes under press, for eksempel for småskala fiskeri- og turistnæringer. Ifølge tidligere estimat, er det beregnet at de økonomiske kostnadene knyttet til marin forsøpling alene kommer på 13 milliarder dollar hvert år.

Nå under Covid-19 øker risikoen for at plastavfall havner på avveie og ender i havet. Miljøorganisasjoner melder om at økte mengder medisinsk avfall som munnbind og hansker, kan utgjøre en fare for marint liv om de havner i havet. Hansker kan forveksles med maneter, som for eksempel havskilpadder spiser, og sammen med munnbind er disse lette for dyr å vikle seg inn i.

I møtet med den globale pandemien settes altså verdens avfallshåndteringssystemer under enda større press. Det er derfor kanskje ikke så overraskende at FNs Miljøprogram har anbefalt alle land å definere avfallstjenester som en samfunnskritisk tjeneste under Covid-19-krisen. Dette for å redusere sannsynligheten for at avfall vil påvirke helse og miljø. I utviklingsland møter derimot avfallssektoren en rekke spesifikke utfordringer.

Eksempler er:

  • I enkelte land med portforbud har mange uformelle søppelplukkere, som ikke har fått samme samfunnskritisk funksjonsstatus som den formelle delen av bransjen, i praksis fått ilagt et yrkesforbud. De har endt opp med å miste inntekt, samtidig som innsamlingen av avfall blir redusert.
  • Covid-19-pandemiens økende bruk av engangsplast skjer samtidig som en historisk lav oljepris gjør det mindre gunstig å gjenvinne plast. Dette går ut over både inntekten til søppelplukkere og ansatte i gjenvinningsbedrifter. Utviklingen går og imot selve ideen bak sirkulærøkonomien og gjør at plastavfall hoper seg opp.
  • Arbeidere i avfallssektoren, og spesielt fattige søppelplukkere som fortsatt får jobbet, mangler ofte nødvendig beskyttelsesutstyr. Riktig utstyr er viktig som beskyttelse mot farlig avfall og krisen synliggjør sårbarheten til disse arbeiderne.
  • Mange utviklingsland mangler nødvendig infrastruktur for å behandle den økte mengden av medisinsk og farlig avfall på anbefalt måte. Denne mangelen gjør at den totale mengden avfallsvolum som ansees som smittefarlig går opp. I rike land gjøres dette ved brenning med svært høy temperatur. Alternativ anbefaling for land som ikke har mulighet til å dette er å plassere avfallet på søppelfyllinger, lukket og adskilt fra annet avfall.

Hva må gjøres fremover?

Covid-19-krisen har synliggjort hvor samfunnskritiske avfallssektorene faktisk er. I et kortsiktig perspektiv påpeker eksperter viktigheten av vitenskapeligbaserte råd og informasjon, og erfaringsdeling til myndighetene som skal sette inn tiltak.

Flere av bistandsprogrammets partnere arbeider nå med å kunne gi god informasjon og sette i gang tiltak som adresserer disse problemstillingene, som for eksempel Sekretariatet til Basel-, Rotterdam- og Stockholmkonvensjonene og FNs miljøprograms samarbeidssenter GRID-Arendal. FNs organisasjon for industriutvikling (UNIDO) i Bangladesh og Verdensbankens globale PROBLUE-fond fokuserer på håndtering av biomedisinsk avfall. Forskningsinstitusjonen SINTEF har startet et pilotarbeid for å redusere mengdene av medisinsk avfall i Kina, gjennom sitt bistandsprosjekt hvor de brenner plastavfall for energi til sementproduksjon.

I et langsiktig perspektiv, bør det investeres mer i forsvarlige avfallshåndteringssystemer i utviklingsland, tilpasset lokale forhold og med sårbare grupper i fokus. En sirkulærøkonomisk tilnærming, inkludert fokuset på material- og produktdesign og gjenvinning, må prioriteres.

Framover må vi ikke glemme å ta vare på både vår egen helse og naturen. I gjenoppbyggingen av økonomien etter krisen bør alle land benytte anledningen til å «Build Back Better» som FNs generalsekretær, António Guterres, oppfordrer til. Vi må redusere plastavfallet og forbedre avfallshåndteringen, skape tryggere jobber og sørge for et rent miljø.

I denne globale dugnaden vil det norske bistandsprogrammet for å bekjempe marin forsøpling stå sentralt, med et tydelig fokus på de aller mest sårbare.

Skribenter

Gunn-Eva Nordheim
Gunn-Eva Nordheim Førstekonsulent på avdeling for klima,energi og miljø

Kari S. Johansen
Kari Synnøve Johansen Rådgiver på seksjon for klima, skog og grønn økonomi

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!