Digitale verktøy i kampen mot koronaviruset

I kampen mot koronaviruset har flere land tatt i bruk digitale sporingsverktøy for innhenting av data og hindring av spredning. Hva gjør vi om smitteverntiltak går utover menneskerettigheter?

Mount Sinai hospital, Astoria, queens. Staff of the hospital wait in line to be tested before returning to work. UN Photo/Evan Schneider

På få uker har verden vært vitne til hvordan myndigheter i ulike land har satt i gang tiltak i kampen mot koronaviruset. Stengte skoler og barnehager, økonomiske krisepakker og hytteforbud er blitt den nye hverdagen for mange. Flere land har også tatt i bruk digitale løsninger som en del av sin strategi. Sør-Korea har lansert en sporingsapp som viser hvor koronasmittede befinner seg. Kina, Taiwan og Singapore vil bruke lignende metoder. Israel varsler at også de vil gjøre det samme, viser en oversikt fra Privacy International. I Norge har Folkehelseinstituttet (FHI) lansert en app som kan spore bevegelser til folk i kampen mot koronaviruset.

Jobber man med helse, er statistikk og innhenting av data essensielt. Helseovervåking blir definert av Verdens helseorganisasjon som kontinuerlig og systematisk innhenting, analysering og tolkning av helserelatert data som er nødvendig for planleggingen, implementeringen og evalueringen av offentlig helsesektors praksis. Man følger med på endringer over tid, geografisk område, kjønn, alder og andre forhold. Slike registre og undersøkelser er en betydningsfull kilde, spesielt ved utbrudd av sykdom og epidemier: Hvor mange er smittet? Hvordan er symptomene? Hvor mange er blitt friske? Hvilke tiltak fungerer? Hvordan kan man hindre smitte?

Informasjon og statistikk som viser smittemønster er vesentlig for å forstå en sykdom, og for å hindre spredning.

Overvåking til enhver pris?

Samtidig utløser behovet for overvåking og innhenting av data røde lys fra et personvernperspektiv. Selv i Norge, hvor vi har stor tillit til myndighetene, har advokater og andre uttrykt bekymring for personvern og datasikkerhet i kjølvannet av Folkehelseinstituttets forslag om en app for smittesporing.

I tillegg til personvern og datasikkerhet, advarer menneskerettighetsorganisasjoner som Human Rights Watch og Amnesty International om at smitteverntiltak kan gå utover menneskerettigheter. I en artikkel i Aftenposten uttrykker de bekymring for at unntaksbestemmelser kan brukes til å begrense ytringsfriheten, og at det vedtas tiltak som særlig rammer minoriteter.

Med Covid-19 som bakteppe, er valget i Bolivia utsatt. I Indias hovedstad Dehli har myndighetene innført forbud mot demonstrasjoner. I Ungarn har ny kriselov gitt statsministeren utvidet makt, og personer som blir anklaget av myndighetene for spredning falske nyheter, risikerer fengsel i fem år.

I en verden hvor det sivile samfunnets bevegelsesfrihet stadig utfordres, må vi ta alvorlig muligheten for at personvern, ytringsfrihet og informasjonssikkerhet i verste fall misbrukes i kampen mot viruset.

Innskrenking av det digitale handlingsrommet

At digitale løsninger brukes til å innskrenke sivilsamfunnets handlingsrom er ikke nytt. International Center for Not-For-Profit-Law (ICNL) publiserte i oktober 2019 Civic Freedom Digest: Trends in the digital age. Her beskriver de hvordan digital teknologi har blitt brukt for å utfordre det sivile samfunnet og sivile rettigheter:

  • Egypt og Russland har innført lover som begrenser sivilsamfunnets frihet til å organisere seg på nett.
  • I Hviterussland, Zimbabwe og Etiopia har internettet blitt stengt for å hindre kommunikasjon og koordinering av demonstrasjoner.
  • I Tanzania og Uganda har det vært forsøk på å innføre gebyrer for bruk av sosiale medier.
  • Videre melder sivilsamfunnsorganisasjoner i Malaysia og Kambodsja om at lover mot spredning av falske nyheter brukes mot dem.
  • I Palestina og Bangladesh brukes en lov om cyberkriminalitet for å slå ned på ytringsfrihet.

Det som kan se ut som myndigheters evne til å handle effektivt, enten det er tiltak mot falske nyheter eller pandemier, også kan være en mulighet til å gi seg selv økt makt, kuppe agendaer eller kneble opposisjoner.

Datasikkerhet og bistand

Når organisasjoner jobber i land hvor sivilsamfunnets handlingsrom krymper, både fysisk og i det digitale rom, er det viktig at informasjonssikkerhet og personvern er ivaretatt. Spesielt fordi mange organisasjoner jobber med innhenting av data, utvikling av apper, registrering av sensitiv informasjon m.m.

I arbeid med sårbare grupper eller i konfliktområder, er ivaretagelse av sensitiv personinformasjon og ytringsfrihet viktig. Ifølge en artikkel fra Devex, den ledende mediaplattformen for bistandsbransjen, er bevisstheten og kunnskapsnivået rundt tematikken varierende blant sivilsamfunnsorganisasjoner. Dette kan være problematisk. I tillegg velger en del organisasjoner å sette ut oppgaver til konsulenter, og dermed risikerer de å miste kontrollen over egne data. Det kan stilles spørsmål om hvor godt sikret informasjonen og dataene som blir samlet inn er.

Det er enorm forskjell på organisasjoner. Små organisasjoner har ikke like mye ressurser som større organisasjoner. Samtidig må det forventes at organisasjoner som sitter på sensitiv informasjon, som for eksempel organisasjoner som jobber med aktivister eller med kjønnsbasert vold, beskytter sine partnere.

Digital kontekstsensitivitet og risikostyring

Det kan være problematisk at sensitiv informasjon, som for eksempel hvem som er hiv-positive, ofre for vold i nære relasjoner eller ofre for menneskehandel, kommer på avveie. Overvåking av internett, tvilsomme lover, gammelt utstyr, utdaterte programvare, dårlige sikkerhetssystemer eller rutiner, er reelle problemer.

Derfor er digital kontekstsensitivitet og risikoreduserende tiltak viktig. Om organisasjoner ikke klarer å beskytte dem de skal beskytte, svekkes tilliten til dem.

Norad vil være pådrivere for et mer inkluderende og rettferdig digitalt handlingsrom for privatpersoner og det sivile samfunn. Sivilsamfunnsorganisasjonene må også selv være villige til å investere ressurser innen informasjons- og datasikkerhet. På samme måte som god økonomi- og administrasjonsstyring, er god informasjons- og datasikkerhet sentralt for et godt prosjekt.

Med økt innsats på digitalisering og ny teknologi er lærdommer og erfaringer fra givere og organisasjoner viktig. For bredere innsikt er Norad interessert i å vite hva de norske organisasjonene gjør, og hvordan prosjekter og problemstillinger knyttet til slike prosjekter, følges opp. Sitter din organisasjon på eksempler på tekniske eller digitale prosjekter som ikke har gått etter planen, eller som har fungert bra, vil vi gjerne vite om det. Send i så fall en e-post til bloggforfatteren på hng@norad.no.

Skribent

Huyen Titti Brekken Seniorrådgiver, avdeling for sivilt samfunn og privat sektor

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!