• Klima   
  • Publisert 24. februar 2020

Hvor mange trær skal vi plante?

Det foreligger planer om å plante milliarder av trær fremover. Jeg er stor tilhenger av å plante trær, så lenge vi planter riktig tre på riktig sted. Det er ikke så lett som du tror.

Beste tiden for å plante et tre var for 20 år siden. Nestbeste er nå. Foto: Ivar Jørgensen

FN har erklært årene 2021-2030 til tiåret for rehabilitering av økosystemer. Planting av trær blir en viktig del av dette. World Economic Forum lanserte i januar i år et initiativ for å plante en trillion trær. En trillion er en million millioner. Mange skogprosjekter som støttes fra norsk side inkluderer planting av ny skog og restaurering av økosystemer. Jeg er en stor tilhenger av å plante trær, men det er ikke bare enkelt å gjøre dette riktig. Ikke alle plantekampanjer lykkes, og ikke alle er fornuftige.

Halvparten av trærne er borte

Etter at menneskelig sivilisasjon begynte å endre naturen for alvor – for over ti tusen år siden – har halvparten av trærne på jorda blitt borte. Vi står nå igjen med ca tre trillioner trær, eller om lag 400 trær for hvert menneske på jorden. De forsvinner litt for fort, og en rekke lokale kampanjer og globale initiativ har ikke maktet å stoppe dette.

Befolkningsøkningen er en av årsakene til at skogene har forsvunnet. Menneskene trenger areal til å dyrke mat, og skogen har alltid være «arealbank» som man fritt kunne ta ut av. I moderne tid har også storstilt hogst til industrielle formål – uten å sikre gjenvekst – bidratt til at skogen forsvinner i høyt tempo.

Mange kampanjer

FN vedtok for mer enn fem år siden New York Declaration on Forest (NYDF). Denne skulle bidra til å halvere avskogingen innen 2020, og stoppe den helt innen 2030. En gjennomgang av NYDF fra 2019 konkluderer med at det ikke går så veldig bra. I mange land fortsetter tydeligvis kortsiktige interesser å trumfe langsiktig tenkning.

Det er mange flere initiativer som skal øke planting av ny skog og restaurering av ødelagt skog:

  • The Bonn Challenge har som mål å restaurere 350 millioner hektar skog innen 2030.
  • AFR100 er et stort, afrikansk initiativ for å restaurere 100 millioner hektar skog i Afrika innen 2030.
  • Initiative 20X20 skal restaurere 20 millioner hektar i Latin-Amerika.
  • Flere andre initiativ har som mål å plante en trillion trær, deriblant et program etablert av WWF, Wildlife Conservation Society og Birdlife International.

Felles for alle disse initiativene er at mange gode tiltak er gjennomført, men det har ikke vært nok til å stoppe avskogingen, og dermed heller ikke tapet av naturmangfold.

Trenger vi flere globale initiativ?

Det nye initiativet fra World Economic Forum i Davos – Trillion Trees Initiative – skal koble sammen fagmiljøer, politikere, investorer og finansieringskilder med lokale entreprenører og organisasjoner som vil engasjere seg i skogplanting. En rekke store selskaper og mange regjeringer har sluttet seg til initiativet. Hvis de lykkes, vil altså antallet trær i verden øke med en tredjedel – til fire trillioner!

Man kan jo lure på om det trengs flere global initiativ, og det er allerede kommet kritikk av Davos-initiativet. Noen mener at planting av trær kan ta oppmerksomheten bort fra ting som man mener er enda viktigere, for eksempel å stoppe avskoging og redusere klimagassutslipp fra fossile kilder.

Hvis man isteden kan bevare eksisterende skog gjennom å sikre lokalbefolkningens rettigheter, etablere verneområder og fremme bærekraftig bruk, vil noen mene at det er et bedre alternativ. Ved skogplanting tar det lang tid før trærne binder store mengder karbon. Likevel mener jeg vi bør støtte opp under gode krefter som vil plante og restaurere skog. Vi kan ikke velge bort skogplanting ettersom så mye skog er borte allerede. Det er derfor ikke snakk om enten eller.

Ikke alt er vellykket

Tusenvis av lokale prosjekter rundt om i verden bidrar til å plante skog. Noen får støtte gjennom ulike globale kampanjer. Ikke alle disse er like vellykkede. Litt for mange trær dør etter kort tid.

I Etiopia ble det plantet 350 millioner trær den 29. juli i fjor. Om det faktisk var så mange er omdiskutert, og det er gode grunner til å anta at mange av disse kommer til å dø før de blir store. I Tyrkia ble det plantet 11 millioner trær i november i 2019. De fleste er allerede døde. De var plantet uten god planlegging, på feil tidspunkt og uten tilgang til vann som de trengte for å overleve.

Det er flott at det organiseres globale og lokale kampanjer for skogplanting, men alt for mange er for dårlig planlagt.

Her er noen erfaringer som kan være nyttige å ta med hvis du planlegger å plante noen millioner trær. Husk matpakke – skogplanting tar tid!

1. Start med å snakke med de som bor der

Ofte er det en årsak til at den skogen som var der før, er blitt borte. Svake rettigheter til skog er mange steder en viktig årsak. Skogområder der lokale brukere har klare rettigheter er i en bedre tilstand enn der rettighetene er uklare.

Lokale brukere har behov for et variert landskap der det er en blanding av skog, arealer til jordbruk og arealer til andre formål. En arealplan som er laget i samarbeid med brukerne er et godt utgangspunkt for å få skogplanting til å bli vellykket. Deler av arealet brukes ofte til matproduksjon, og mange steder lar dette seg kombinere med bruk av trær i landskapet. Trærne kan bidra blant annet med mat, skygge, næringsstoffer til jorda, fôr til dyra, brensel, stabilisering av terrenget mot erosjon og vern mot vind.

Koordinering med behov for beite av husdyra er også viktig. Ofte kan det være nok å avtale hvor dyra skal beite. Såkalt «social fencing» kan redusere behovet for fysiske gjerder. Jeg har sett gode eksempler på det blant annet i India, Etiopia og Tanzania. Mange steder er ikke planting nødvendig, skjerming av områdene mot beiting og branner gjør at skogen kommer tilbake av seg selv.

2. Støtt opp under brukernes økonomiske egeninteresse

I Uganda har Norge tidligere støttet et prosjekt som heter Sawlog Production Grant Scheme. Dette prosjektet er inne i sin tredje fase, og støttes nå av andre givere (FAO og EU). I utgangspunktet fikk bønder og småfirma som ville plante trær, hjelp til å organisere planting. Hvis trærne overlevde det første året, fikk de støtte som delvis skulle dekke de utgiftene eieren hadde hatt for å holde dem i live, blant annet ugrasrydding.

Nå gis det subsidier til flere andre tiltak som skal bidra til at eierne skal kunne utnytte skogen sin til å tjene penger. Når de lokale eierne har økonomisk nytte av skogen, vil de beskytte den mot omdisponering til andre formål.

3. Plant riktig tre på riktig sted

Det er viktig å bestemme seg for hva trærne skal brukes til, og hvilke arealer som bør ha skog. Områder som har hatt skog før, er best. Ikke planlegg skogplanting på savanner eller torvmyrer. Og velg riktig treslag; er det tilbakeføring til naturtilstand som er målet, så skal det kanskje plantes en blanding av lokale arter. Er det brensel eller tømmer som er målet, kan man velge de artene som passer til det. Velg gjerne noen som vokser raskt opp til det formålet de skal brukes til.

Rasktvoksende trær trenger ikke være fremmede treslag, selv om noen slike – som for eksempel eukalyptus – er populære mange steder fordi de vokser så fort. Det kan være greit å bruke dem hvis det inngår i en plan; hvor noen områder plukkes ut for rask produksjon, mens andre holdes av for å produsere andre økosystemtjenester og som områder satt av til naturmangfold.

Planting av fremmede arter kan i noen tilfeller spre seg uten kontroll, og har skapt betydelige  problemer mange steder.

4. Tenk langsiktig

Det er viktig å huske på at trær trenger god tid til å vokse. Enkelte trær vokser raskt, men treslag som skal dekke alle de forskjellige funksjonene som en skog kan ha, vokser gjerne saktere.

Trær trenger vann, og må plantes på riktig tid av året når det er håp om litt regn. Noen steder må det vannes og ryddes for ugras de første årene. Viktige spørsmål å stille er for eksempel: Er lokalbefolkningen interessert i skogen slik at de vil legge tilstrekkelig innsats i dette? Når trærne vokser opp skal noen av dem brukes, og et marked og infrastruktur for å utnytte produktenes økonomiske verdi er viktig. Finnes systemer så småbrukere kan selge til en brukbar pris, og finnes kjøpere som er seriøse aktører i et lovlig marked?

5. Husk på politikken

En viktig årsak til at skog forsvinner er dårlig eller svakt gjennomført politikk. De fleste land har skoglovgivning som skal sikre at skogen blir bevart. Noen har samtidig store planer for eksempel for oppdyrking av ny matjord. Hvis Tanzania lykkes i å dyrke opp så mye ny jord som de planlegger, vil det gå kraftig ut over den gjenværende skogen.

Politikken henger ikke sammen. Noen steder gis det store konsesjoner til private selskaper for hogst av skog. Kanskje kreves det at det plantes nytt etterpå, men oppfølgingen av dette er svak. Den som har fått hogge skog har ofte ingen langsiktig interesse av at det kommer ny skog. Kanskje de egentlig har et mål om at arealet skal bli beiteland eller en plantasje for palmeolje etterpå. Brasil vil nå åpne nye områder for gruvedrift. Dette vil bidra til avskoging.

Det er altfor mange eksempler på at forskjellige politikkområder slår hverandre i hjel. Politikk som beskytter skogen, og som faktisk virker, er mangelvare i mange tropiske land. Et godt eksempel på et land som har klart å øke skogarealet er Costa Rica, som har gått fra 26 prosent skogareal i 1983 til 52 prosent i dag.

6. Bygg partnerskap med privat sektor og frivillige organisasjoner

Alle kampanjer trenger ildsjeler. Sivilsamfunnsorganisasjoner mottar mange penger fra Norge, og i mange av deres prosjekter er skogplanting en del av konseptet. Ofte er det lokale grupper som står for organisering av tiltak for å plante eller restaurere ødelagte naturområder. Disse er viktige for å lykkes.

Like viktig er det å få til et samarbeid med private aktører, store eller små. Småbønder – sett samlet – er verdens desidert største private aktør i forvaltning av skog og jord. Den Roma-baserte organisasjonen Forest and Farm Facility bygger nettopp på dette, og bidrar til organisering av bønder og småskogeiere. De bidrar blant annet med faglig opplæring, markedstilgang, sikring av landrettigheter, å påvirke politikken og til å sikre tilgang til finansiering.

Også større private aktører kan bidra til planting av skog, og institusjoner som finansierer næringsvirksomhet kan bidra både til å unngå avskoging og til å gjenoppbygge ødelagt skog. Dette kan gjøres ved å stille krav til bedrifter som søker lån om at de sikrer seg mot avskoging gjennom hele sin verdikjede. Dette skjer i økende grad, og finansbransjen er i ferd med å bli en viktig alliert for de som vil beskytte skogen. Forest Trends som får støtte fra Norge, er en av mange organisasjoner som jobber med dette.

Skribent

Ivar T. Jørgensen (Foto: Sandra Aslaksen)
Ivar Jørgensen Fagdirektør for skog i avdeling for klima, energi, miljø og forskning

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!