Klimafinansieringen svikter kvinnene

Kvinnelige småbønder i afrikanske land opplever at klimautfordringene blir større år for år. Men klimafinansieringen svikter. Pengene kommer ikke fram dit de trengs.

kvinner dyrker grønnsaker
Kvinnene produserer gjennomsnittlig 20-30 prosent mer enn det husholdet konsumerer. Alle foto: GCCASP (Gender Climate Change Agriculture Support Program)
kvinner dyrker grønnsaker

Mphizi kvinneklubb i Rumphi, Malawi får opplæring i hvordan de skal plante Mathuthu poteter.

I Kamerun har en lokal stiftelse utviklet en oppskrift på organisk gjødsel, basert på lokale råstoffer, som kan hjelpe fattige kvinner. Oppskriften inneholder avfallsstoffer fra natur, jordbruk, dyrehold og hushold. I et annet distrikt lærer kvinnene å tilberede «ekspress kompost» med bruk av bokashi, hvetekli innsatt med effektive mikroorganismer. I Malawi startet kvinnegruppene med treplanting og med å lage kompost. Kvinnene planter frukttrær på hustomten og trær som kan stoppe jorderosjon og stenge for vinden. Videre planter kvinnene trær som kan brukes til brensel og medisin i landsbyskogen. I Rwanda skal drivhus hjelpe fattige kvinnelige småbrukere med å få en ekstrainntekt. Med drivhus blir ikke tomatene ødelagt av styrtregn.

kvinner dyrker grønnsaker

Opplæring i å plante søtpoteter av typen Mathuthu for kvinneklubben i Mahomero, Rumphi i Malawi.

På landsbygda i afrikanske land er det mye som må skje innen 2030 dersom bærekraftsmålene for bekjemping av fattigdom og reduksjon av sult skal nås. Klimaendringene gjør det stadig vanskeligere å nå disse målene. Det er derfor bekymringsfullt når International Institute for Environment and Development (IIED) i London har beregnet at bare 10 prosent av klimafinansieringen mellom 2003 og 2016 gikk til aktiviteter på lokalt nivå. Klimafinansiering har sviktet – pengestøtten kommer ikke dit den trengs, skriver IIED.

Mer dramatisk vær

kvinner dyrker grønnsaker

Kvinner lærer å lage organisk gjødsel i Rumphi district i Malawi. Kvinnene er fra Khowe Club.

Jeg har fulgt NEPAD-programmet «Kvinner og klimatilpasning i jordbruket» som har kvinnelige småbrukere som målgruppe de siste syv årene. Kvinnelige småbrukere på landsbygda i Kamerun, Malawi og Rwanda har ulike strategier for å tilpasse seg klimaendringer og for å bekjempe fattigdom og sult. For disse kvinnene blir klimautfordringene innen jordbruk, tilgang på energi og vann større for hvert år som går.

Temperaturen blir høyere, det blir mindre nedbør, styrtregn og hetebølger. Varmen og mindre nedbør påvirker størrelsen på grønnsaksavlinger. Grønnsakene blir ’stresset’ og vokser ikke.

Vil redusere matsvinn

kvinnegruppe i Rwanda

Opplæring av kvinnegruppe i Rwanda.

En undersøkelse som ble foretatt i Ruhera i Rwanda før programmet startet viste at kvinnene vanligvis klarte å produsere 20-30 prosent flere grønnsaker enn det familien kunne konsumere. Varmen gjør at overskuddsfrukt og grønnsaker ofte blir ødelagt. Bearbeiding og oppbevaring av grønnsaker og frukt for å redusere svinn er derfor et sentralt anliggende i mange av kvinneprogrammene. I tillegg til å redusere svinn vil de fattige småbrukerne også kunne tjene litt på overskuddsproduksjonen.

I et distrikt i Rwanda kunne representanter fra et kvinnekooperativ fortelle at de hadde mistet 2 tonn hvete ettersom de manglet skikkelig lagerplass og tilgang til marked. I dette distriktet vil kvinnelige småbrukere få støtte til å redusere matsvinn – for å øke matsikkerhet og inntekter. Det blir derfor introdusert ulike miljøvennlige oppbevaringsmetoder for grønnsaker; hermetiske sekker, plastikk og metallsiloer, et avkjølt lagerrom for å kunne oppbevare friske grønnsaker før de tas til markedet etc.

Energi

kvinner dyrker grønnsaker

Jordbrukslederen demonstrerer for kvinneklubben Mphizi hvordan kvinnene skal plante en spesiell type Cassava (Sauti-typen)

– De tradisjonelle metodene for å tilberede mat gjør at vi må bruke mye tid på å samle inn eller kjøpe brensel, og følge med på ovnen når vi tilbereder måltider. Det dominerer livet til nesten alle kvinner i Mpanta, sier en kvinne.

Gjennom kvinneprogrammet blir metoden med bruk av en «Wonderbag» for koking av mat demonstrert. I Norge brukte vår besteforeldregenerasjon å koke «dynegrøt» med samme metode. Risengrynsgrøt fikk et oppkok på ovnen og ble deretter pakket inn i en dyne. Etter noen timer var grøten ferdig. « Wonderbag» er en «langtidskoker» som gjør at maten kan koke videre etter at gryta er tatt av varmekilden. En «wonderbag» kan redusere en families energi behov med over 30 prosent. Dette gjør at kvinnene sparer både tid og miljø.

En annen ovn som blir vist i Kamerun er Elsa stove – dette er en ovn hvor en kan benytte alle typer biomasse og ikke er avhengig av ved. Avfallet som følger etter koking brukes til jordforbedring. Ovnen produseres i Ghana.

Klimaendringer rammer ulikt

Klimaendringer rammer ulikt. For at klimatiltak som planlegges skal bli effektive må de planlegges lokalt, og nye løsninger og teknologier som skal hjelpe småbrukere med klimatilpasning – må tilpasses lokale forhold.

Erfaringene er at bare er en liten del av klimafinansieringen kommer ned til grasrota der konkrete tiltak for klimatilpasning skal gjennomføres. Derfor er IIEDs oppfordring om «Money where it matters» betimelig.

kvinnegruppe i Rwanda

Åpningen av programmet i Rwanda.

 

Skribent

Bodil Maal
Bodil Maal Seniorrådgiver, avdeling for klima, energi og miljø.

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!