• Annet   
  • Publisert 11. februar 2019

Makt til kvinner kan hindre overbefolkning

Når kvinner selv får bestemme, får de færre barn. Befolkningsveksten i verden går ned. I global sammenheng er dette bra, både for klodens utvikling og fremtidens generasjoner. Unntaket er i land i Afrika sør for Sahara. Der er også fattigdommen høyest og utsiktene til å nå bærekraftsmålene lavest.

Dedza distriktssykehus i Malawi
Foto: Gunnar Zachrisen

Fattigdom er både årsak til og virkning av befolkningsvekst. Tallene viser at fattige familier får fem barn hver. Ett av barna dør altfor tidlig. Når to foreldre får fire barn, gir det en høy befolkningsvekst. Fattige opplever altså både høy befolkningsvekst og høy barnedødelighet.

Mens resten av verden har hatt en utvikling der den vanlige familiestørrelsen er to voksne og to barn slik at befolkningsstørrelsen stabiliserer seg, fortsetter veksten i Afrika sør for Sahara.

Fortsetter utviklingen som nå, viser FN-tall at befolkningen i Afrika vil dobles innen 2050 og bli mer enn tre ganger så stor fram til 2100. Befolkningen i Angola, Burundi, Niger, Somalia, Tanzania og Zambia vil bli minst fem ganger så stor som i dag innen 2100.

Om kvinner får bestemme

Stiftelsen til Bill og Melinda Gates har laget rapporten Goalkeepers som viser at hvis afrikanske kvinner fikk bestemme, ville de fått 0,7 færre barn hver. Om alle kvinner kun får de barna de vil ha, kan det bety 30 prosent lavere befolkningsvekst i Afrika fram mot 2100. I altfor mange land er dette makt kvinnene ikke har over egen kropp og eget liv.

Erfaring viser at menn er ofte et hinder for at kvinner, barn og unge skal få tilgang til helsehjelp og prevensjonsmidler. For å gi kvinner valgfrihet, må mennene med. I verdens fattigste land Niger er det siden 2004 etablert over 130 skoler for å lære opp menn i reproduktiv helse. Gjennom ektefelleskolene lærer mennene om nytten av helsetjenester, hygiene og forebygging – og om den økonomiske gevinsten i å få færre barn. Resultatet er at menn har blitt pådrivere for at gravide og ammende kvinner skal ta imot tilbud fra helsestasjoner. Bruk av prevensjonsmidler har økt med 75 prosent i programområdene og fødsler på institusjon har økt med 50 prosent. Oppfølgingen av spedbarn i helsestasjonene er mer enn tredoblet.

Tilgang på prevensjon

I 2013 avdekket FN-kommisjonen for livreddende medisiner for kvinner og barn at tilgang på langtidsvirkende prevensjonsmidler var en mangelvare i lav- og mellominntektsland. Derfor inngikk Norge sammen med blant andre Sverige to avtaler om volumgaranti med produsenter av p-staver. Det førte til at prisen på p-staver ble halvert i de 69 landene med størst behov. Garantier til privat sektor er en relativt ny form for bistand som så langt har ført til at omlag 53 millioner p-staver er distribuert.

Skal kvinner få makt til å bestemme over antall barn de vil føde, handler det om kunnskap og praktisk tilrettelegging, som tilgang på prevensjon, men også om holdninger og likestilling i et samfunn.

Rammes av Trump-regel

Dette arbeidet fikk et alvorlig tilbakeslag med president Trumps Gag Rule, en regel som forbyr offentlig amerikansk støtte til organisasjoner i utlandet som driver helsearbeid som også innbefatter opplysning om abort. USA har vært en stor giver for kvinnehelse, så konsekvensene av kuttene er store. International Planned Parenthood Federation (IPPF) alene har mistet 100 millioner dollar av sin finansiering etter amerikanernes retningsskifte. IPPF anslår at over 20 000 vil miste livet fordi kuttene svekker tilgangen til helsehjelp som kan hindre mødredødelighet. De mener at den reduserte pengestøtten vil føre til 4,8 millioner ikke-planlagte svangerskap og 1,7 millioner utrygge aborter. Dette er både negativt for kvinners helse, retten til å bestemme over egen kropp og befolkningsveksten.

Følg opptråkket sti

For å begrense befolkningsvekst er det mye å lære av erfaring. Befolkningsveksten var på sitt høyeste i Afrika på 1960- og 70-tallet, og har siden gått betydelig ned.

Årsakene til nedgangen i befolkningsveksten i andre deler av verden, er hovedsakelig:

  • Bedre levekår har gitt lavere barnedødelighet som igjen fører til at flere barn vokser opp.
  • Økt tilgang til utdanning og jobb for kvinner har bidratt til mer likestilling og gjort det økonomisk mulig å velge og få færre barn.
  • Informasjon om familieplanlegging og økt tilgang til prevensjon har i større grad gjort det mulig for kvinner å styre hvor mange barn de vil ha og når de vil ha dem.

Å få barn er en veldig personlig beslutning. Likevel ser vi at alle land i verden følger samme mønster: Når kvinner får utdanning, barn blir vaksinert slik at de overlever og kvinner får tilgang til prevensjon, så velger man færre barn. Før fikk de fem barn, nå får de to.

Norge bidrar gjennom bistand og på andre måter til at verden skal nå bærekraftsmålene innen 2030. Et viktig mål er at kvinner selv skal få bestemme over antall barn de vil ha. Det er et viktig mål i seg selv, men også fordi nøkkelen til å hindre en befolkningskrise ligger her.

Skribent

Jon Lomøy
Jon Lomøy Direktør

Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!