Lav vekst og på vei mot gjeldskrise?

Nær halvparten av landene i Afrika sør for Sahara har foruroligende høy gjeld. Det går ut over muligheten til å nå bærekraftmålene.

Fiskebåter i Mosambik
Mosambik er nå Afrikas mest forgjeldete land målt i forhold til BNP. Disse tunfiskbåtene kjøpt på kreditt, og ligger ubrukt er en av årsakene. Foto: Lise Stensrud

Det finnes land med god vekst på det afrikanske kontinentet, også sør for Sahara. Men det store bildet er ganske negativt. Hele 40 prosent av lavinntektslandene i regionen er nå definert som land med høy risiko for gjeldskrise.

Mens resten av verden i stor grad kan avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030, blir dette mer og mer utenfor rekkevidde i mange land i Afrika.

Mange varsellamper

Flere utviklingstrekk gir grunn til uro:

  • Mens 1980- og 1990-tallet langt på vei var «tapte tiår» i Afrika sør for Sahara når det gjaldt økonomisk utvikling, var det en positiv utvikling på første del av 2000-tallet, med god vekst i BNP per innbygger (se figur 1). Men veksten i BNP etter årtusenskiftet reflekterte i stor grad offentlig etterspørsel og etterspørsel etter råvarer. Det skjedd i liten grad endringer i næringsstruktur som la til rette varig vekst. I 2002 var industriens andel av verdiskapingen i regionen 14 prosent; nå er den nede i 10 prosent.
  • Svak økonomiske vekst: Regionen har som helhet hatt nullvekst i BNP per innbygger de siste par årene. IMF og Verdensbanken anslår om lag 1 prosent årlig i vekst i BNP per innbygger framover. I mange lavinntektsland er vekstrater og utsikter betydelig høyere, men likevel ofte under det som trengs for å oppnå særlig fattigdomsreduksjon.
  • Den raske gjeldsveksten i offentlig sektor gir grunn til bekymring. Gjennomsnittlig gjeld økte fra 30 prosent av BNP i 2013 til 48 prosent i 2018 , (se figur 2.) Utenlandsgjelden har vokst kraftig. At økende andel av offentlige utgifter går til gjeldsbetjening svekker mulighetene for både offentlige og private investeringer og dermed også vekstpotensialet framover.
  • Private investeringer og finansiering er viktig for vekst, men trendene er ikke gode. Private investeringer vokste årlig med rundt 15 prosent i perioden 2000-2010, falt så til rundt 5 prosent for så å stagnere i 2016. Private bidrag til finansiering av infrastruktur er alt for lave i lys av investeringsbehovene i regionen. I 2017 var det private bidraget bare 2,1 milliarder USD ifølge Verdensbanken. Risikoappetitten i internasjonale kapitalmarkeder er blitt mindre, og investorene går til sikre finansinvesteringer framfor usikre investeringer i krevende områder.

Figur 1. Årlig vekst i BNP per innbygger i Afrika sør for Sahara 1962-2017
3-år glidende gjennomsnitt –prosent.

Kilde: Verdensbankens World Development Indicators

Vanskelige lån

Tidligere var mye av gjelden til vestlige stater, og mye ble ettergitt gjennom det såkalte Highly Indebted Poor Countries (HIPC) initiativet. Nå utgjør en betydelig del av gjelden enten obligasjonsgjeld i internasjonal valuta eid av private eller gjeld til Kina. Dette kan gjøre en eventuell gjeldskrise mer krevende å håndtere.

Myndighetene har begrensede muligheter til å låne i hjemmemarkedet. Det er lav privat sparing, og samlet sparing i økonomien er bare 15 prosent av BNP. Til sammenlikning  ligger sparingen typisk rundt 30 prosent av BNP i øst-asiatiske utviklingsland, og i Kina enda høyere.

Utenlands-opplåningen er krevende.  Mens amerikanske statsobligasjoner har om lag 3 prosent rente, må myndigheter i Afrika betale rundt 8 prosent for dollarlån. Risikopremien kan øke betydelig hvis gjelden fortsetter å øke, eller det internasjonale rentenivået stiger.

 

Gjentar historien seg?

Afrika sør for Sahara hadde en betydelig gjeldsoppbygging på 1980- og 1990-tallet og ble tvunget til kraftig innstramming i den økonomiske politikken. Er vi på vei til samme situasjon?

Det er grunn til å være mer optimistisk denne gangen. Det er stor oppmerksomhet rundt gjeldsutfordringen, og budsjettunderskuddene er noe redusert de siste par årene.

Men kombinasjonen av svake råvarepriser og offentlig innstramming legger en demper på økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon. Selv om andel fattige i regionen trolig vil falle framover, kan faktisk antallet øke på grunn av høy befolkningsvekst. Flere analyser peker i den retningen.

Figur 2. Offentlig gjeld og total utenlandsgjeld i Afrika sør for Sahara

Kilde: IMF Economic Outlook database, juni 2018

Skribent

Knut Thonstad
Knut Thonstad Underdirektør på seksjon for utviklingsstrategi og økonomisk styresett

Referanser og kilder
  • Alle tall for gjeld er brutto gjeld, dvs. uten fratrekk fra fordringer. Foreløpig tall for 2018 fra IMF Economic Outlook, Juni 2018
Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!