• Stikkord

Hei Facebook! Hvor mye er 37 milliarder kroner?

I forslaget til neste års statsbudsjett er det planlagt å bruke over 37 milliarder kroner til bistand. Hvor mye penger er egentlig det?

skoleklasse i Uganda
Norge bidrar hvert år til at tre millioner barn får gå på skole. Her underviser lærer Obikua Isaac i engelsk på Kyembogo primary school i Uganda. Foto: Ken Opprann

Alle partiene er enige om at 1 prosent av BNI (brutto nasjonal indeksen) skal gå til bistand. For neste år blir dette tallet over 37 milliarder kroner. Men hvor mye er egentlig det? Når tall blir så store, er det litt vanskelig å fatte. For mange er en milliard en litt stor million. Ideen om tusen millioner per milliard er vanskelig å ta inn.

Facebookforslag

Grunnen til påbegynt grubling om hvordan 37 milliarder kroner kan forklares, var at vi skulle ha besøk av en skoleklasse på jobben i Norad. Til det hadde det vært fint å kunne si noe om dette er mye eller ikke så mye penger – og å prøve å gi noen knagger å feste det til. Siden hverken Macs Siri eller Google kan gi noe svar på hvordan 37 milliarder kroner kan forstås og forklares, tydde jeg til Facebook.

Jeg var litt usikker på om det var noe å hente der, men det var det. Svarene og forslagene rant inn og mange var gode. 37 milliarder kroner er for eksempel (med alle forbehold for enda grundigere faktasjekk):

Er det mye eller lite?

1200 år med telling og Skrues pengebinge

For å virkelig forstå mengden penger fikk jeg noen mer konkrete tall:

  • Hvis 1 km = 1 kr, kan du reise 5 ganger frem og tilbake til Pluto. Eller nesten 250 ganger til sola.
  • Hvis du legger 37 milliarder kronestykker ved siden av hverandre rekker det fram og tilbake til månen pluss litt til.
  • Du bruker under 12 dager på å telle til en million, og nesten 1200 år til å telle til 37 milliarder – forutsatt man teller ett tall i sekundet.
  • Ca en av pengehaugene i onkel Skrue sin pengebinge (Forbes har regnet ut at Skrues formue er på om lag 65,4 milliarder dollar (dvs over 500 milliarder kroner).

Penger med store muligheter

Norge er et land med en sterk tradisjon for å gi penger til bistand. Vi er nummer ni på listen over land som gir mest og nummer en i støtte fordelt per person. Hele 9 av 10 nordmenn støtter at vi som nasjon gir bistand og halvparten av befolkningen gir selv til ulike organisasjoner. Få har oversikt over hvor mye vi gir eller hva det faktisk betyr. Selv med listen over er det ikke åpenbart.

Men Stortingets beslutning om 1 prosent av BNI til bistand betyr at Norge hvert år kan bidra til at tre millioner barn får gå på skole og 11 millioner mennesker får strøm. Det gjør at vi kan støtte land som Tanzania med skatterådgivning, slik at de selv kan hente inn milliarder fra gruveindustrien. Vi bruker bistand til å være med å utvikle teknologiske løsninger som gjør at syriske flyktningebarn kan lære å lese via en app eller at barn i ulike deler av Afrika kan få lesemateriell på eget språk.

Norge er med å støtte seksualundervisning, slik at gutter og jenter lærer om kropp, helse, ulike legninger og retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet. Det gjør at kvinner kan få gå på kurs og stille til valg i Zimbabwe eller at organisasjoner som kjemper for husløse sin sak i Sør-Afrika får juridiske muskler til å hjelpe folk å få et trygt hjem. Bistandspenger er overvåkning av regnskog og bedre værvarsling. Norske bidrag til vaksiner er en del av grunnen til at de fleste av verdens barn nå får vaksine mot sykdommer som ellers kan gi tap av liv og helse.

Klok pengebruk

Listen kunne vært mye lenger – om ikke like lang som antall kroner lagt etter hverandre herfra til månen og tilbake.

Det aller viktigste med bistandssatsingen er likevel ikke beløpet i seg selv, men at vi sørger for å bruke bistandspengene klokt. Vi må bruke kunnskap, følge pengene og måle resultater, slik at de bidrar til å gjøre mennesker liv bedre og til å bringe verden nærmere de målene vi har satt sammen gjennom FNs bærekraftsmål. Gjennom institusjonsbygging, samarbeid og partnerskap er vi med på et løft.

Det norske bidraget er en del av den dugnaden som skal til for å nå målene.

Skribent

Mina Gerhardsen
Mina Gerhardsen Kommunikasjonsdirektør


Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!