Arbeid mot hiv er arbeid for menneskerettigheter

Aids er ikke lenger en global epidemi som truer. Revolusjonen som har skjedd med tilgangen til medisiner gjør at kampen nå står om å forebygge hiv-smitte og sørge for gode medisiner til de som trenger det.

mor og barn
Oreen har fått behandling på Chelstone Clinic i Zambia. Mange av barna på klinikken er født av hivsmittede mødre. Etter at klinikken begynte å dele ut Antiretrovirale medisiner (ARV) i 2010, har ingen av barna som har blitt født her, fått hivsmitte av sin mor. Foto: Marte Lid

På en rekke områder har det skjedd store framskritt i den globale helsen. Sykdommer som før var en stor trussel, er nær utryddet. En annen viktig helseseier er nedgangen i antallet som smittes av hiv hvert år, samt aidsdødsfall. Mot slutten av 1990-tallet økte hiv-smittetallene særlig i det sørlige og østlige Afrika. I enkelte land regnet man med at opptil 25 prosent av alle voksne var smittet med hiv, og med få utsikter til livsforlengende behandling truet hiv og aids med å undergrave muligheter for utvikling. Gjennom unike partnerskap mellom forskere, mennesker som jobbet med aids fra mange land, aktivister, mange som selv levde med hiv, fikk man til enighet og systemer for at medisiner skulle bli tilgjengelig også i land med svake helsesystemer og uten evne til selv å kunne utvikle eller betale for slik behandling.

Norge tidlig på banen

Norge var tidlig ute med aktivt globalt lederskap i responsen på hiv og aids. Vi deltok i aktivt i opprettelsen av FNs aidsprogram UNAIDS, i den første spesialsesjonen av FNs generalforsamling om hiv og aids (UNGASS) i 2001, og i opprettelsen av Det globale fondet til bekjempelse av hiv, tuberkulose og malaria i 2002.

Innsatsen har virket. I 2000 var det bare 685 000 mennesker med hiv som hadde tilgang til hivbehandling i hele verden. Ved utgangen av 2017 hadde dette tallet økt til 21,7 millioner mennesker. 59 prosent av alle voksne mennesker som lever med hiv er på behandling, og andelen øker.

FNs hiv og aids-program UNAIDS understreker at for hivarbeidet er retten til helse nøkkelen til suksess. Den massive økningen i tilgang til hivbehandling har vært preget av mot, vilje og krav om rettigheter, samt sterkt lederskap og finansielle forpliktelser. Områder som alle er viktige dersom målet om universell helsedekning skal kunne nås.

16 millioner trenger hivbehandling

Men store utfordringer gjenstår. Rundt 1,8 millioner mennesker ble smittet i 2017, og nærmere 16 millioner mennesker trenger fortsatt hivbehandling. Av disse er det 9,4 millioner mennesker som ikke vet at de er smittet med hiv. Det internasjonale temaet for årets verdens aidsdag, der alle oppfordres til å kjenne sin egen hivstatus, er derfor svært viktig.

Hiv sprer seg når seksuelle og reproduktive rettigheter blir undertrykt. I Afrika sør for Sahara står unge jenter (15-24 år) for 67 prosent av nysmitten blant ungdom. De fleste blir smittet av eldre menn. Disse jentene har ofte ikke mulighet til å forhandle om sikker sex, få seg en utdannelse eller har tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester, inkludert seksualitetsundervisning.

Utsatte grupper utgjør en større andel av det totale antallet som lever med hiv, også i land hvor epidemien beskrives som «generalisert». Blant utsatte grupper er det en uforholdsmessig stor andel som lever med hiv. For eksempel i Tanzania, hvor under 5 prosent av den generelle befolkningen lever med hiv, er det beregnet at 51 prosent av injiserende narkotikabrukere, 42 prosent av menn som har sex med menn, og 31 prosent av personer som selger sex, også lever med hiv. Dette ifølge landets egen hiv og aids-strategi (2014).Norge fremmer rettigheter for utsatte grupper, og tilgang til hiv-forebygging og behandling.

Hivepidemien i dag

36,9 millioner mennesker lever med hiv i 2017. Antallet mennesker som ble smittet av hiv i 2017 var 1,8 millioner. De hardest rammede landene i Øst- og Sørlige Afrika har hatt mest fremgang siden 2010, med en nedgang på 30 pst. Forebygging av mor barn smitte er et av områdene som har gitt best resultater. Antallet barn som smittes av hiv blitt redusert fra 270 000 i 2010 til 180 000 i 2017.

Ved utgangen av 2017 hadde 21,7 millioner hiv-smittede tilgang til hiv-medisiner. Den massive utrullingen av hivmedisiner reduserte antallet mennesker som dør av aidsrelaterte årsaker for første gang til under 1 million i 2016. Men nedgangen er ikke stor nok til å kunne nå målet om færre en 500 000 aidsrelaterte dødsfall årlig innen 2020.

Ikke i mål

Vi har ikke lykkes godt nok med hivforebygging. Det er fordi viktige deler av forebyggingsagendaen er politisk omstridt i flere land og regioner.  Dette gjelder særlig seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), seksualitetsundervisning og kunnskapsbaserte forebyggingstiltak blant utsatte grupper som menn som har sex med menn, narkotikabrukere og kvinner og menn som selger sex.
Vi har kommet langt på kort tid, men er ikke i mål. I 2017 var det 20,6 milliarder amerikanske dollar tilgjengelig til aidsarbeidet i lav- og middelinntektland. Dette mangler fortsatt 20 prosent for å nå målet satt av FNs generalforsamling innen 2020.

Det er altså fortsatt et stort behov for å jobbe med hiv, og den beste måten å gjøre det på, er å arbeide bredt for at ungdom og utsatte gruppers rettigheter respekteres. Rettigheter, deltakelse og kunnskap er viktig for mange flere helse- og samfunnsområder enn hiv alene.

Skribenter

Anne Skjelmerud Seniorrådgiver, Seksjon for helse

Bjørg Sandkjær Seniorrådgiver, seksjon for helse

MonicaDjupvik
Monica Djupvik Seniorrådgiver, seksjon for helse

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!