• Stikkord

Hvor rask overgang til et globalt lavkarbon energisystem?

Kostnadene for produksjon av fornybar energi fortsetter å falle. Sol og vind er blitt konkurransedyktige med fossile brensler. Men mange forhold bremser på at fornybar energi tar en dramatisk økt andel av verdens energimiks. Hva holder igjen utviklingen?

Sverdrup feltet.

Det har skjedd en viktig endring i den internasjonale energidiskusjonen.

Spørsmålet er ikke lenger om det vil skje en overgang til et global lavkarbon energisystem. Spørsmålet er heller hvor raskt (eller sakte) denne endringen vil skje?

Jeg fulgte nylig diskusjonen på Offshore Northern Seas (ONS) konferansen i Stavanger. Et mindretall trodde vi sto overfor en akselererende overgang til fornybar energi «transformative endringer».   Et klart flertall på ONS trodde på en mer gradvis overgang.

Hvem som har rett er ekstremt viktig. Energiindustrien med en omsetning på 6 000 milliarder USD er verdens største industri. To tredjedeler av globale klimagassutslipp er direkte eller indirekte knyttet til energi. Spørsmålet er også sentralt i diskusjonen om Norges framtidige energipolitikk.

Kostnadene for sol og vind synker dramatisk….

Kostnadene per kWh for sol har falt med en faktor på 250 fra 1977 til i dag og utkonkurrerer fossile brensler når sola skinner.  Denne sammenhengen, også kalt « Swansons lov», beskriver hvor raskt endringene har skjedd. Kostnadene for vindkraft og batterier har vist en liknende utvikling, selv om kostnadskuttene har vært litt mindre.

«Swansons lov»
«Swansons’s lov» beskriver endringstakten i kostnadene for solpaneler (PV) som har sunket med 20 prosent for hver dobling av antall produserte moduler. Drivkraften har vært den gjensidige positive sammenhengen av kostnadsfall og økt volum. Studier har vist at andre historiske industrielle revolusjoner  (fra veksten i passasjerbiler som Ford’s T modell til utviklingen i transistorer),  har fulgt en liknende utvikling. Merk at figuren er logaritmisk.  En rett strek betyr at veksttakten er eksponensiell og ikke lineær.

Hvis denne utviklingen fortsetter med praktisk talt gratis strømproduksjon for deler av døgnet, vil den globale energiindustrien stå overfor «transformative endringer» av et gigantisk omfang.

Innen en 20-30 år vil en blanding av fornybar energi, digitalisering, dramatisk økt elektrifisering, energieffektivisering og nye sosiale og politiske løsninger bane vei for et nytt energisystem.

Overgangen vil være svært uoversiktlig og til dels kaotisk, både innenfor de enkelte land og geopolitisk. Men endringstakten vil øke og lavkarbonsamfunnet vil rykke stadig nærmere.

Men bare sakte økning i fornybar andelen

Andelen av fossile brensler i den globale energimiksen har vært overraskende stabil på om lag 80 prosent de siste 30 årene. Selv med en meget rask økning i konkurransekraft viser de aller fleste «business as usual» scenarioer at fornybar delen bare øker sakte. Vind og sol andelen i Equinors «Reform» scenario (som inkluderer oppfyllelser av Paris avtalen) vil øke fra 1,4 prosent i 2015 til 4,3 prosent i 2030 til 9,4 prosent i 2050.  Dette er milevis fra å løse klimautfordringene. Hvorfor tar ikke fornybar energi en større del av verdens energimiks?

Åtte forklaringer

  • Fornybar energi er først og fremst knyttet opp mot elektrisitetsproduksjon. Men verdens energi brukes også til mye annet som varmeproduksjon, plast og andre petrokjemiske produkter eller flybrensel. Dette vil holde andelen nede. En dramatisk økning av global elektrifisering vil endre på dette.
  • Argumentet om fornybar energi har i første omgang størst relevans for nye investeringer i kraftproduksjon. Det er først når totalkostnadene for ny sol og vind utkonkurrerer marginalkostnadene ved eksisterende kraftproduksjon og man begynner å stenge ned eksisterende anlegg at vi vil se store endringer. Vi er ikke der ennå.
  • Det er stor treghet i å endre et eksisterende energisystem. Eksempelvis vil det ta flere tiår å bytte ut alle eksisterende kraftanlegg hvis man legger dagens investeringer til grunn.  Og alle nye investeringer er ikke fornybare, selv i et bærekraftig scenario.
  • Hva gjør vi når sola ikke skinner og vinden ikke blåser? Vi har ennå langt å gå for å løse dette problemet selv om for eksempel sol og vind utfyller hverandre.  (Det blåser mest når sola ikke skinner).  Batterier er fremdeles dyre løsninger selv om kostnadene faller raskt.
  • En dramatisk økning i fornybarandelen krever nye distribusjons- og transmisjonsløsninger som ikke er inkludert i kostnadstallene over. Selv Tyskland som i mange år har ønsket å styrke kraftoverføringslinjer mellom nord (mye vind) og sør (mye sol) får ikke dette til, først og fremst av politiske årsaker.
  • Land velger energiløsninger basert på flere faktorer enn relative kostnader.  Geopolitiske forhold hvor f.eks. et land ønsker å være uavhengig av energiforsyninger fra områder med store politiske risikoer, spiller en rolle.
  • Kull er mer konkurransekraftig enn vi tror. Flere land ønsker å bruke nasjonale ressurser som skaper arbeidsplasser og hindrer valutalekkasjer. Gjennomsnittlig levealder for eksisterende kullkraftverk i OECD er 44 år sammenliknet med elleve år i Asia.  Dette vil holde igjen en utfasing av kull.
  • Gass vil fortsette å spille en viktig rolle bl.a. fordi denne energibæreren bidrar til mindre lokal forurensing i store byer
  • En vellykket transisjon er helt avhengig av politiske tiltak, f.eks. skattlegging av karbon og forskningsinnsats på Carbon Capture and Storage (CCS). Men det er alltid sterke politiske krefter som motarbeider endringer i «status quo».

Skribent

Petter Nore
Petter Nore Seniorkonsulent


Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!