• Stikkord

Fra Gloria på ett år til skatt og landreform

Et gigantisk fotball-VM fikk landet på alle verdens forsider. Naturen er vidunderlig, vinen ypperlig og biffen langt over middels mør. «The big five» er innenfor rekkevidde og for turister er det et eldorado. Landet har overvunnet nesten 50 år med apartheid og hele verden kjenner Nelson Mandela. Mye er bra med landet, men Sør-Afrika har også størst økonomisk ulikhet i verden.

jente i Sør Afrika
Gloria er ett år og bor i Brideane i Durban. Foto: Wenche Fone

I bistandens strukturer og systemer er det lett å gå seg blind. De er viktige for å måle om vi lykkes med det vi driver med. Like fullt er det også enkeltmennesker vi jobber for. Det er menneskene vi husker og bærer med oss i hjertet. For meg ble det Gloria på 15 måneder i et slumområde i Durban. Hun bor med familien sin og så ut til å stort sett ha gode opplevelser i livet sitt.

På kort sikt vil den beste bistanden for henne være et utendørs lekeområde og stabil strøm. Viktig nok (!), men for en moderne og smart bistand kan ikke dette være nok.

Sør-Afrika er et såkalt høyere mellominntektsland. Det burde betydd at de sikret innbyggerne sine grunnleggende rettigheter og tjenester (sånn som lekeområde og stabil strøm). Det er ikke tilfelle. Området Gloria bor i blir også gang på gang hjemsøkt av en politimann som om natten prøver å tenne på husene deres. Strømmen de var lovet kommer aldri. En treåring ble voldtatt og drept fordi det ikke var trygge toaletter der hun bodde. En lokal autoritet sa at de skulle få strøm og samlet inn 25 kroner fra alle husstander. De puttet han i egen lomme.

Når tillit systematisk brytes over tid, forsvinner fremtidshåpet. Det snakkes mye om behovet for katalytisk bistand. «Katalytisk» forstås ofte som en banks rentekatalysator. Det genererer ekstra ressurser. Du investerer midler, betaler renter og så etter hvert er huset ditt eller businessen oppe og går. Det er et gullkort både privat og samfunnsøkonomisk. Jeg mener at katalytisk bistand er mer enn den økonomiske og at mobilisering av ekstra ressurser kan være langt mer.

Sannsynligvis er den bistanden med størst effekt i et land som Sør-Afrika den strategisk, spissede som vil skape endring på samfunnsnivå. På min reise hit i disse dager ser jeg deler av hvordan det kan skje. Norsk Folkehjelp og deres partnere jobber daglig, og av og til med livet som innsats, for strukturendringer i samfunnet. Uten landreform vil de fattige aldri komme videre. Uten at de rikeste betaler mer skatt og deler mer av sin rikdom, vil ikke de fattige få hva de har krav på og fortjener. Uten at selskaper tvinges til å forholde seg til arbeidslivets regler vil migranter fra Zimbabwe fortsatt bli utnyttet. Uten at politikere straffes for korrupsjon vil de fortsette å stjele fra fellesskapet.

I et turistparadis er det altså fortsatt behov for bistand, men bistanden skjer nå i nye former. Gloria vil fortsatt leve sitt liv i slummen, men skritt for skritt må og skal hennes og andre fattige menneskers hverdag bli bedre. Da trengs store reformer. Jeg er glad for at vi Norge tenker strategisk her og går for de store endringene og ikke bare de små. Slik skal norsk bistand være.

Skribent

Wenche Fone
Wenche Fone Avdelingsdirektør for avdeling for sivilt samfunn


Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!