• Debatt   
  • Publisert 11. oktober 2018
  • Stikkord

Smartere bistand

Vi må bruke kunnskap og teknologi for å hele tiden gjøre bistanden enda bedre - og smartere.

Barn spiller et spill
Alaa og Isra spiller et spill som retter seg mot barn i alderen 5 til 10 år. Dette er læringssupplement til syriske barn både i og utenfor skolen. Spillene er utviklet gjennom EduApp4Syria, en internasjonal innovasjonskonkurranse som Norge har tatt initiativ til og finansiert. Foto: Marit Hverven / Norad

Denne uken kom nytt forslag til statsbudsjett for neste år. For bistanden betyr ambisjonen om at 1 prosent av BNI at det til neste år blir over 37 milliarder kroner til utdanning, helse, klima, nødhjelp, næringssatsing og mange andre viktige formål. Samtidig har bistanden utviklet seg fra å være givere som gir pengestøtte til mottakere til å handle mye mer om partnerskap og kunnskapsoverføring.

Det speiles også i forslaget til statsbudsjett, der Kunnskapsbanken og faglig samarbeid økes med 290 millioner kroner, til totalt nærmere 862 millioner kroner i 2019. Kunnskapsbanken ble etablert i Norad tidligere i år, med programmer som Skatt for utvikling, Fisk for utvikling og Olje for utvikling.

Dette er den type bistand som kan bidra til de store og langsiktige endringene som trengs, ved at fattige land mobiliserer egne ressurser og tar i bruk nasjonale muligheter til å skape fellesgoder. Snakker vi om skatt, snakker vi om 1 krone investert = 100 kroner skatteinntekter. Det er en god investering. Dette er smart bistand.

Teknologi i bruk

Alt kan ikke løses med en app. Men apper og andre digitale løsninger kan allikevel gjøre en stor forskjell, spesielt for de som ikke nås med tradisjonelle tjenester. Norad har vært med å utvikle løsninger som EduApp4Syria, to mobilspill som lærer syriske barn å lese på arabisk. En evaluering i Jordan viste at de som spilte spillene bedret leseferdighetene med 50 prosent. Vi leder arbeidet med å utvikle det globale digitale biblioteket, en digital plattform som gir tilgang til åpent lisensierte lesebøker på stadig flere språk. 17 språk er på plass per i dag og minst 100 innen utgangen av 2020. Gratis og lett tilgjengelig, både for de som vil skrive ut og for de som vil lese digitalt.

Smarttelefoner åpner en ny verden av muligheter. Med smarttelefon kan bonden i Malawi bruke værappen til Yr.no og få et bedre kunnskapsgrunnlag for når det bør såes og høstes. Vi ser også at ulike aktører nå bruker mobiltelefoner til å gi folk en digital identitet, noe som er helt avgjørende for å få tilgang til en rekke tjenester som skoleplass og helsehjelp.

Det er også på gang en stor endring fra hjelpesendinger til flyktninger til kontantløsninger der folk kan kjøpe det de faktisk trenger, ikke bare ta imot det som er pakket og sendt til dem. Slik bidrar man også til et lokalt marked. Den stadig økte utbredelsen av mobiltelefon og mobile betalingsløsninger gjør dette mulig.

Økt satsing på digitale løsninger er også en del av forslaget til statsbudsjettet, som en oppfølging av den digitale strategien for utviklingspolitikk som ble presentert i sommer .

Ute og hjemme

I Norad er vi stolte over bidragene til teknologiske framskritt innen bistanden. Dette er et område vi tror vil bety mye for hvordan vi møter utviklingsutfordringer framover, fra stordataanalyser som utvider kunnskapsgrunnlaget av mobildata som viser bevegelsesmønstre og som dermed kan vise hvor tiltak bør settes inn til bruk av geodata til å illustrere hvor bistandsaktivitet pågår.

Samtidig er vi opptatt av at smart bistand og bruk av teknologi også må speiles i hvordan vi selv organiserer eget arbeid. Den 1. oktober var det frist for årets søkerrunde for sivilt samfunn. Denne gangen gikk det gjennom den nye Tilskuddsportalen. Forenkling, standardisering og automatisering gjør at både organisasjonene og Norad sparer tid. Vi tror også dette vil bety bedre kvalitet på søknader og søknadsprosess. Det gjør at saksbehandlingstiden kan kortes ned.

Denne uken kommer Norad på Workplace by Facebook som ny kommunikasjonsplattform internt hos oss. Det gjør at vi går fra en enveiskanal med en redaktør, til en plattform med rom for dialog der alle er medredaktører. Målet er bedre kunnskapsdeling, mer åpenhet og kortere vei til innspill og råd.

Lettere tilgang til informasjon skal gi bedre kunnskap – og med det bedre kvalitet i beslutningene.

Slik vi tenker vi om arbeidet hjemme, slik tenker vi om arbeidet ute.

Skribent

Jon Lomøy
Jon Lomøy Direktør


Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!