• Helse    Annet   
  • Publisert 28. september 2018

Bidrar norsk bistand til å gjøre abort tryggere?

Hver time, døgnet rundt, gjennomføres det i snitt over 2850 utrygge aborter rundt om på kloden. Norge har økt støtten til organisasjoner som fremmer abortrettigheter og som tilbyr helsetjenester innenfor hva som er lovlig i lav- og mellominntektsland.

informasjonsplakat på fødeavdeling
Vordene fedre studerer en informasjonsplakat i lobbyen på fødeavdeling ved universitetssykehuset i Hawassa i Etiopia. Foto: Ken Opprann

Tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester som inkluderer trygg abort og prevensjonsmidler er avgjørende for at jenter og kvinner skal ha rett til å bestemme over egen kropp. Organisasjoner som jobber med dette har mye å gjøre, siden de aller fleste land har lovfestet abortrettigheter til kvinner som har vært utsatt for voldtekt eller incest. Rett til abort gjelder også i situasjoner hvor kvinners helse (fysisk og psykisk) står i fare grunnet graviditeten, eller hvis det er påvist skader ved fosteret. Få utviklingsland legger likevel til rette for at kvinner som har rett til trygg abort får denne tjenesten. Organisasjonene vi støtter bidrar til å få tilbudet på plass i offentlig sektor. Norge har økt støtten til organisasjoner som fremmer abortrettigheter, mobiliserer for lovendringer og som tilbyr helsetjenester innenfor hva som er lovlig i lav- og mellominntektsland.

Stort behov

Tidligere i år ble Guttmacher-Lancet- kommisjonens rapport om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter presentert. Norad har vært med å støtte utarbeidelsen av rapporten. Den viser rystende tall:

  • Hver time døgnet rundt gjennomføres det i snitt over 2850 utrygge aborter rundt om på kloden
  • Globalt foretas det omlag 56 millioner aborter hvert år. Hele 25 millioner av dem foretas av ukyndige med høy risiko for liv og helse. Nesten alle faglige aborter (97%) foretas i lav- og mellominntektsland.
  • Mer enn 30 millioner kvinner i utviklingsland føder hvert år utenfor sykehus
  • Mer enn 45 millioner kvinner har ingen eller dårlig fødsels- og barselomsorg
  • 200 millioner kvinner som ønsker å hindre graviditet bruker av ulike årsaker ikke prevensjonsmidler
  • Mer enn 350 millioner menn og kvinner trenger behandling for kurerbare seksuelt overførbare sykdommer

Les hele rapporten her

Guttmacher-Lancet SRHR kommisjonen er klar i sin anbefaling: Tilbud om abort må inn i den ordinære helsetjenesten og kunnskap om abort må inn i undervisningen om seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR).

Krevende debatt

Etter at USA i fjor trakk støtten til organisasjoner som også støtter retten til trygg abort, har temaet blitt ytterligere kontroversielt i internasjonale debatter.

Norge har valgt å ha en tydelig stemme i det internasjonale arbeidet. I år er norsk abortlovgivning 40 år, det gir legitimitet og det norske internasjonale arbeidet er intensivert. Strategiske faglige samarbeid blant givere, akademia og organisasjoner har høyt tempo og energi. Samtidig er det politisk debatt om abortlovgivning i mange land. Brede grupper i det sivile samfunn er engasjert og kvinner, spesielt i Latin-Amerika, aksjonerer mot konservative krefter. Med vår over 40 år lange historie, støtte til sentrale organisasjoner, faglige bidrag og politiske engasjement bidrar vi til at stadig flere kvinner og jenter får sine seksuelle og reproduktive rettigheter sikret. Dette til tross for den politiske polariseringen i FN.

Flytter vi verden framover?

Det skjer mye positivt, både når det gjelder lovendringer og tilgang til produkter for medisinsk abort. Noen eksempler på dette er:

  • Arbeidet med «Combipack», kombinasjonspakninger av misoprostol og mifepristone, to medikamenter som til sammen utgjør en anbefalt og trygg form for medisinsk abort. Dessverre er de to produktene, pakket i kombinasjon, tilgjengelig i svært få land per i dag. Stigma og misforståelser rundt abort gjør tilgang til medisiner og tjenester ytterligere komplisert mange steder. Norad deltar i et samarbeid med WHO, andre givere, sentrale markedsaktører, produsenter og organisasjoner for å øke tilgangen til disse kombinasjonspakningene i utviklingsland. Dette arbeidet dreier seg bl.a om produktkvalitet, prissetting, oppkjøpsmekanismer, godkjenning i medisinsk regelverk på landnivå og ressursmobilisering. Norad har benytte ulike arenaer for å ta fag over i handling og vi ser allerede resultater. En viktig seier er at givere fått til redusert pris på kombinasjonspakninger gjennom oppkjøpsmekanismen til FN-organet UNFPA. IPPF gjør også viktig arbeid når det gjelder medisinsk abort, og i dag lanserte de en rapport om dette.
  • Minimal Initial Service Package (MISP) er utviklet for at helsepersonell skal håndtere seksuelle og reproduktive helsebehov i humanitære kriser. Dette er en pakkeløsning med livsnødvendige produkter, samt en beskrivelse av handlinger og tiltak som må iverksettes. Norad har gitt faglig bistand og strategisk finansiering for å få trygg abort inkludert som et viktig element i den oppdaterte MISP, som blant annet brukes av FN og andre operative partnere i felt.
  • Human Reproduction Program (HRP) er et felles forskningsprogram innen seksuell og reproduktiv helse og rettigheter i regi av UNDP, Unicef, UNFPA, WHO og Verdensbanken. Her bistår Norad med faglige råd til UDs styrearbeid. Programmet har bidratt til avgjørende forskning på globale aborttrender. HRP samarbeider med en rekke forskningsinstitusjoner og fagmiljøer, inkludert Folkehelseinstituttet og Norad. HRP huses av WHO og har utarbeidet WHOs internasjonale retningslinjer for trygg abort i helsetjenesten og jobber med å oppdatere disse for å innlemme medisinsk abort.

Tallene for dagens situasjon viser at på dette feltet må det gjøres mer, ikke mindre. Når store aktører trekker støtten, må andre øke sin innsats.

Den internasjonale kampanjedagen for tilgang til trygg abort er i dag den 28 september. I den sammenheng, og i anledning at det er 40 år siden Norge fikk lov om selvbestemt abort, har Norad vært medarrangør i et seminar om akkurat dette.  Les mer  seminaret her.

Skribenter

Nina Strøm
Nina Strøm Seniorrådgiver, seksjon for helse

Camilla Holst Salvesen
Camilla Holst Salvesen Rådgiver, seksjon for helse

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!