• Debatt   
  • Publisert 13. juni 2018

Hvorfor er kart viktig i bistanden?

Hvordan undersøke hva effekten av et bistandstiltak er? Og hvordan planlegge hvor neste prosjekt skal finne sted? Begge spørsmålene er viktige i bistanden. De kan besvares på flere måter, men nå har enda en ny metode meldt seg på for å gi svar: analyser ved hjelp av kart.

geo-kart
Bilde hentet fra Uppsala Conflict Data Program: www.ucdp.uu.se

Å bruke geodata, f.eks. GPS-koordinater, til å si noe om hvor noe befinner seg, er ikke nytt. Og vi bruker det daglig; til å finne nærmeste busstopp, sushi-restauranter i nærheten av hotellet vi skal bo på, undersøke hvor det bor flest folk i et land, eller se hvor det er kø når vi skal ut og kjøre. Også i kommuneplanleggingen i Norge har geodata vært en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Så langt har det ikke vært vanlig å bruke dette i bistanden.

Vurdering av resultater

Nå melder geodata sin inntreden også her. For å måle effekten av bistandstiltak, har evalueringer begynt å kombinere informasjon om hvor bistandsprosjekter finner sted, med andre data fra samme område. Dette kan være lokal informasjon om f.eks. innskriving i skolen, barnedødelighet, infrastruktur, strømtilgang eller avskoging. Slik kan man bedømme utgangspunkt, vurdere om bistandstiltakene virker som planlagt, se om lokale endringer kan skyldes bistandsprosjekter og visuelt formidle alternative løsninger og utfall. Om satellittbilder viser redusert avskoging i et område, kan man se om det finnes prosjekter for skogforvaltning i samme område som kan ha bidratt til endringen. Eller man kan se om helseprosjekter i en bestemt region kan ha bidratt til å redusere barnedødeligheten i det samme området. Variasjonene kan være store i et land. Med geografisk informasjon er de variasjonene enklere å fange opp.

Verktøy for planlegging av prosjekter

Metoden kan også brukes i planleggingen av nye prosjekter. Med informasjon om ikke bare hvilke land, men også hvor i landet, utbruddene av f.eks. konflikt er størst, kan relevante prosjekter legges til områdene der behovet er størst. Kart og geografisk analyse kan også være nyttige når det raskt skal responderes på humanitære katastrofer. Når man må planlegge hvordan man kommer seg til nærmeste sykehus når den vanlige veien er stengt av jordskjelv, eller hvor det først bør leveres nødhjelp etter en katastrofe, kan kart og satellittbilder være nyttige i planleggingen. Kartene kan også kombineres med stordata. F.eks. arbeider UN Global Pulse med et program for å analysere radiosendinger. En økning i uttalelser om ulike sykdomssymptom, kan gi tidlig varsel om smittespredning i et område. På samme måte kan data om trafikkmønster eller mobiltrafikk i et område være tegn på endringer.

Hva kreves for å gjøre dette? Vi må synliggjøre hvor bistandsprosjektene er. FNs utviklingsprogram og Verdensbanken er noen av institusjonene som gjør dette allerede. I tillegg må informasjonen være offentlig tilgjengelig, så den kan brukes av alle. Den må også være i et format som lett kan kombineres med annen informasjon.

 

Skribenter

Reidun Gjengedal
Reidun Gjengedal Seniorrådgiver, Kommunikasjonsavdelingen

Balbir Singh
Balbir Singh Seniorrådgiver, Evalueringsavdelingen

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!