40 millioner grunner til at sivilsamfunn er den virkelige opposisjonen i Malawi?

Finansministeren i Malawi planla å utbetale 40 millioner kroner til parlamentarikere som støttet regjeringens syn på at det ikke er behov for valgreform. Nå reagerer sivilsamfunnet.

Gatebilde, skilt med bilde av presidenten
Foto: Ken Opprann

I Malawi har det siden før påske utfoldet seg en skandale i landets relativt frie presse, der Finansminister Goodall Gondwe og Ministeren for «Local Government and Rural Development»  Kondwani Nankumwa beskyldes for å ha planlagt utbetalinger til parlamentarikere. Pengene er tiltenkt parlamentarikerne som har støttet regjeringspartiet ved å avvise seks ulike lovforslag knyttet til valgreform. Det er snakk om så mye som 4 milliarder Kwatcha, eller 40 millioner kroner – til fordeling mellom rundt 80 parlamentarikere. Dette er mye i et land der myndighetene tidligere har hatt problemer med å sørge for at vann- og strømregninger blir betalt ved lokale helseklinikker. De to ministrene på sin side insisterer på at de ikke har gjort noe galt.

Vil demonstrere

Sivilsamfunn har bedt ministrene om å gå av, og sivilsamfunn planlegger større demonstrasjoner i ulike deler av landet 27. april. Det er sentralt at potensielt mektige Public Affairs Committee (PAC), bestående av ulike religiøse ledere, ser ut til å bli med på demonstrasjonene.

Aktivister og sivilsamfunn har vært skuffet over at opposisjonen ikke har gått tydeligere ut i denne saken, og de hinter om at politikerne er mest opptatt av å få mer penger til sine egne valgkamper før valget til neste år. Opposisjonsleder Lazarus Chakwera var nemlig først for en ordning der midlene ble fordelt til hele parlamentet, før han var imot. Opposisjonen har dermed mistet troverdighet i denne saken.  Den 4. april gikk opposisjonslederen endelig ut og støttet demonstrasjonene, men det er sannsynligvis for lite, for sent.

Men demonstrasjonene 27. april handler ikke bare om denne saken. De handler bl.a. også om at sivilsamfunn mener at myndighetene skjønnmaler Malawis økonomiske sitasjon, samt manglende tillitt til landets politikere.

Aktivister og representanter for sivilsamfunnsorganisasjoner snakker nemlig åpent om at opposisjonspolitikeres stemmer er stilnet ved bruk av f.eks. tilbud om penger, om sentrale stillinger, og om boligtomter. I tillegg spekuleres det i at de utsettes for press og i noe grad trusler.

Stilner aktivister

Flere sivilsamfunnsaktører understreker også at denne regjeringen har vært spesielt flink til å stilne sivilsamfunn og journalister ved bruk av de samme metodene. Enkelte sivilsamfunnsorganisasjoner eller enkeltansatte sees på som «kjøpt og betalt», eller ikke i stand til å stå imot press. De stiller opp i media og forsvarer myndighetene der det trengs, eller endrer overraskende sin mening i en sak der organisasjonene har vært enige om en enhetlig linje ovenfor myndighetene.

Rett før påske var jeg på reise i Malawi og spurte flere aktivister og sivilsamfunnsorganisasjoner om hvem de anser som den virkelige opposisjonen i landet for øyeblikket. Som sivilsamfunnsaktører er det kanskje ikke overraskende at de svarte «sivilsamfunn», men de fleste spesifiserte at de snakket om et knippe enkeltpersoner som er synlige i pressen som Timothy Mtambo fra Centre for Human Rights and Rehabilitation eller grunnleggeren av organisasjonen Youth and Society Charles Kajoloweka.

Med det kommende valget i 2019, er det kanskje derfor ikke overraskende at regjeringen ønsker mer kontroll over sivilsamfunn. De har arbeidet med å styrke reguleringsorganet NGO Board og arbeider med en ny politikk for sivilsamfunn i Malawi, som forventes snart. Det er forventet at dette vil ende med innstramming av sivilsamfunns handlingsrom, bl.a. ved bruk at økte gebyrer for registrering og muligheten for at NGO Board kan avregistrere organisasjonene. Det at Presidenten har en egen rådgiver for sivilsamfunn er et tegn på at Presidenten anser det som viktig å følge med på organisasjonene.

På samme tid har også myndighetene i Malawi det vi i Norge vil anse som gode grunner til å ønske bedre regulering. Sivilsamfunn står for eksempel for en stor andel av tjenesteleveringen i landet og er ofte ikke godt koordinert hverken seg imellom eller med lokale myndigheter.

Stemmer det bildet jeg fikk i Malawi, handler innskrenking av sivilsamfunns handlingsrom i Malawi for øyeblikket i første rekke om overtalelse og bestikkelse, og ikke om regulering. Få stemmer blir stående igjen som en tydelig opposisjon. Og nei, akkurat nå ser dette ikke ut til å være opposisjonspolitikerne. Samtidig er det viktig å huske at diskusjonen om de 40 millionene er en åpen debatt i Malawi som foregår i aviser og på radio, men for en vanlig velger blir det nok vanskelig å forholde seg til saken så lenge opposisjonen ikke er tydelige. La oss håpe at politikerne viser seg fra en bedre side frem mot valget.

 

 

Skribent

Hildegunn Tobiassen
Hildegunn Tobiassen Fagdirektør, avdeling for sivilt samfunn

Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!