• Klima   
  • Publisert 15. februar 2018

Viktig innovasjon i skogen

FNs utviklingsprograms «Equator Initiative» æret 15 representanter for samfunnsbaserte organisasjoner med den prestisjetunge ekvatorprisen. Utmerkelsen fortjener oppmerksomhet.

Alle foto: FNs utviklingsprogram (UNDP)

Ekvatorprisen har strenge kriterier for å velge ut vinnere av prisen. Blant annet må prosjektet være sterkt knyttet til bærekraftmålene, og de må levere på mange av dem.

15 organisasjoner vant ekvatorprisen i 2017. De beskytter, gjenoppretter og forvalter på en bærekraftig måte hav, skogen, tørre landområder og våtmark-økosystemer.

De har også opprettet flere tusen jobber, forbedret mat- og vannsikkerhet for hundrevis av lokalsamfunn, beskyttet truet dyreliv og redusert risiko for naturkatastrofer. Samfunnene reinvesterer inntektene generert av deres tiltak i vannforsyning, utdanning, økonomisk trening for kvinner og andre bærekraftige mål.

Jeg vil gjerne dele noen spennende historier knyttet til én av de fire kategoriene av prisen, nemlig skog. Historiene viser hva som er mulig å oppnå når lokalt engasjement forenes for å beskytte og forvalte naturen til fordel for alle.

Vinnerne i skog-kategorien

Associação Terra Indígena Xingu (ATIX)

Grunnlagt: 2004

Sted: Canarana, Mato Grosso, Brasil

16 urfolk opprettet Terra Xingu for å administrere landet sitt og for å forsvare rettighetene sine. Dette er et område på 27.000 km².

Associação Terra Indígena Xingu (ATIX) er den første samfunnsbaserte organisasjonen i Brasil som har klart å få tillatelser fra landbruksdepartementet som sertifiserende enhet for fellesskapsbaserte økologiske produkter.

Organisasjonen har i tillegg utviklet en ny sertifiseringsmodell kalt «Selo dos Origens Brasil», med fokus på bevaring av tradisjonell kunnskap, måter å leve på og verdier.

To tonn med honning selges hvert år og dette bidrar til lokale inntekter. ATIX kjemper også for anerkjennelsen av urbefolkningsrettigheter i møte med kraftig press på skogen.

Community Baboon Sanctuary Women’s Conservation Group (CBSWCG)

Grunnlagt: 1998

Sted: Bermudian Landing Village, Belize

Ledet av kvinner fra sju samfunn i den nordlige kyststripe av Belize, CBSWCG støtter bevaring av den svarte brølapen. Dette i et område på 6000 hektar som heter Community Baboon Sanctuary.

CBSWCG samler 240 grunneiere, hvorav alle deltar frivillig i bevaringsarbeid gjennom et løftesystem. Community Baboon Sanctuary har utarbeidet en bærekraftig forvaltningsplan. Den har miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler som strekker seg utover det beskyttede området. Planen inkluderer også opprettholdelse av sammenhengende integritet for dyrelivskorridorer og en omfattende bærekraftig strategi for naturressursforvaltning.

Et mikrokredittfond har skapt prosjekter innen bærekraftig oljeproduksjon, tilapia-oppdrett (fisk), økologisk landbruk og oppdrett av dyr.

Community Baboon Sanctuary opprettet i 2013 “Bel-riv Commerce” og “Eco-Tourism Expo”. Det har gitt forbedret markedsadgang for bønder, småskala entreprenører og håndverkere.  Den vellykkede beskyttelsen av Community Baboon Sanctuary, har ikke bare ført til en økning i brølape-bestanden fra 800 i 1985 til 6000 i 2011. Det har også bidratt til utvinning av sårbare bestander av jaguar, ozelot, margaykatt, puma og over 200 arter av fugler.

Federación Tribus Pech de Honduras (FETRIPH)

Grunnlagt: 1988

Sted: Olancho, Honduras

FETRIPH forente 12 pech-samfunn i nordøstlige Honduras for å kjempe for beskyttelse av sine skoger mot ulovlig okkupasjon av nybyggere og for å fremme alternativt levebrød i en unik tilgangs- og fordeledelingsordning.

Gruppen har grunnlagt et kooperativ for å selge flytende rav, en viktig ingrediens i duft industrien. FETRIPH har satt produksjonsstandarder for å sikre bærekraft mens de håndterer knapphet av rav i det internasjonale markedet. De garanterer også en rettferdig inntekt for produsenter og beskyttelse av tradisjonell kunnskap.

60 prosent av inntektene gir direkte fordeler til produsentene, og gir en stabil inntekt for 60 familier. De resterende 40 prosent av inntektene går til et samfunnsfond som fremmer utdanning og folkehelse.

FETRIPH motsatte seg til opprettelsen av en nasjonalpark som ville ha fjernet pech-samfunnets rett til bærekraftig bruk av rav. Gjennom FETRIPHs innsats har regjeringen i stedet inngått en avtale med FETRIPH for å medforvalte 34.000 hektar av skogsreservatet «Montana del Carbon». Det gir samfunnet forvalterskap over deres skog.

Organización para la Defensa y Conservación Ecológica de Intag (DECOIN)

Grunnlagt: 1995

Sted: Cotacachi, Imbabura, Ecuador

DECOIN ble etablert for å konfrontere et stort gruveprosjekt som truet lokalsamfunn og miljøet i Intag Valley.

DECOIN fremmer bevaringstiltak og alternativt levebrød for å beskytte biodiversitet i Andes-området.

Over de siste 22 årene har organisasjonen skapt samfunnsbaserte skogreserver for å beskytte vannområder i 38 samfunn, totalt på 12.000 hektar.

Bærekraftig landbruksaktivitet slik som småholder, økologisk kaffe produksjon, akvakultur, fjærfe oppdrett, egg produksjon samt øko-turisme, gir ekstra inntekt til lokale familier som sliter med økonomien.

Associação Ashaninka do Rio Amônia Apiwtxa

Grunnlagt: 1993

Sted: Marechal Thaumaturgo, Brazil

For å beskytte Ashaninkas rettigheter og kultur og deres 87.205 hektar med land i Terra Kampa do Rio Amônia fra avskoging, har Apiwtxa brukt 3D-kartlegging for å avgrense og støtte samfunnsbasert styring av urfolk.

Apiwtxa har opprettet en forvaltningsplan for Ashaninka-territoriet, ved hjelp av nyskapende teknologi som utfyller utbredt samfunnsengasjement.

Gruppen har også satt opp et utdanningssenter som fremmer bærekraftig skogbrukspraksis med Ashaninka-samfunn i Brasil og Peru, samt med andre urfolk og ikke-urfolk grupper og utdanningssentre. Kulturell utveksling og sosial inkludering er sentrale for miljøutdanningen som utdanningssenteret tilbyr.

Restaureringsaktiviteter, salg av håndverk og skogsprodukter som ikke er lagd av tømmer, er implementert og koordinert av et kooperativ. Gjennom de ulike initiativene har Apiwtxa utviklet en sammenhengende strategi for å forsvare urfolks territorier og for å forbedre samfunnets levebrød.

Resultater som kan gjentas andre steder

Vinnerne ble valgt ut fra et utvalg på 806 nominasjoner fra over 120 land, av en uavhengig teknisk rådgivende komité av internasjonalt anerkjente eksperter. Mange av vinnerne mener at prosjektene deres kan repliseres på nasjonalt og internasjonalt nivå, noe som i stor grad vil hjelpe til å oppnå bærekraftsmålene.

Alle disse løsningene viser at når vi investerer i natur og miljø, kan vi oppnå våre globale mål for å skaffe mat, vann, fred, likestilling og sikkerhet på en virkelig bærekraftig måte.

Ved å tenke globalt og handle lokalt, hjalp 2017-ekvatorprisvinnerne ikke bare deres samfunn, men også samfunn over hele verden som står ovenfor bærekraftige utviklingsutfordringer.

Vi bør være mer fleksible og gi mer støtte til små lokale organisasjoner i utviklingsland .

Prosjekter utviklet av sivilsamfunn i utviklingsland har stor betydning for å oppnå bærekraftmålene.

Grasrotløsninger og prosjekter kan være mye mer effektive tiltak for å løse lokale problemer og til å fremme bærekraftig utvikling enn prosjekter utviklet av store og profesjonelle organisasjoner.

Prosjektene som er utviklet av lokalsannfunnet gir ofte en effektiv løsning på en lokal utfordring eller problem. De er ofte drevet av å skape samfunnsmessig godhet i stedet for kun profitt. Faktorer som lokale tradisjoner, eksisterende praksis, frivillig innsats, mellommenneskelige nettverk og fellesskapssammenheng, er viktig for suksessen til grasrotprosjekter.

Bærekraft vokser kanskje best fra grasrota

I dag støtter vi mange store paraplyorganisasjoner som er flinke til å oppfylle kravene vi har satt for å kunne få økonomiske støtte fra oss. Jeg mener at dette er viktig, men jeg tror at vi også burde identifisere måter som sikrer at så mye som mulig av midlene skal gå til utviklingsland og til de små organisasjonene som gjør jobben på en effektiv og bærekraftig måte.

Samtidig må vi plassere grasrotorganisasjoner i sentrum. Der er de som bør bestemme hvordan pengene skal investeres og brukes. Hvis vi skal oppnå bærekraftsmålene må vi støtte de små lokale organisasjonene som bidrar aktivt og på en effektiv måte for å takle fattigdom, miljø og klimautfordringer. Vi burde også begynne å kreve at organisasjonene vi støtter reporterer hvordan de har bidratt til å oppnå bærekraftsmålene.

Løsningene som organisasjonene som vant har funnet for deres lokalsamfunn, er like forskjellige som de utviklingsutfordringer de står overfor. Men det som forener dem er at hver enkel løsning viser kraften og viljen til lokale folk for å skape forandring mens de beskytter planeten vår. Løsningene viser at når vi investerer i miljø, kan vi oppnå våre globale mål for å skaffe mat, vann, fred, likestilling og sikkerhet på en virkelig bærekraftig måte.

Skribent

Elizabeth Rojas Seniorrådgiver ved avdeling for klima, energi, miljø og forskning

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!