• Klima   
  • Publisert 16. februar 2018

Sør-Korea – et eksempel på vellykket skogsatsing

Sør-Korea økte sitt skogareal fra 35 prosent i 1955 og opp til nesten 65 prosent i dag. Samtidig har volumet av trevirke per arealenhet mer enn tidoblet seg.

Før og etter-bilde av fjellandskap i Sør-Korea, der det er tydelig at øde landskap har blitt til skog.
Mange land har i sine nasjonale klimaplaner vist ambisjoner om å gjøre det samme som Sør-Korea på skog. Hva gjorde de riktig for å få det til? Kan disse erfaringene brukes til å hjelpe tropiske skogland i dag? Foto: World Resources Institute

I disse OL-tider er det er mye fokus på Koreahalvøya, og kollega Knut Thonstad har skrevet en utmerket kronikk i Aftenposten om hvordan Sør-Korea vokste ut av fattigdommen.

Fra å være et fattig og ødelagt land etter Koreakrigen, har landet vokst seg inn i den globale eliten av vellykkede økonomier. Det er mange årsaker til dette, og det ble ført god samordnet politikk på en rekke områder.

For oss som jobber med skog er det en god inspirasjon å se hvordan satsingen på å gjenreise skogen var en viktig brikke i denne prosessen.

Landet satset tidlig på utvikling av landbruket og skogbruket. Dette var en bevisst strategi, som bl.a. hang sammen med at en stor del av befolkningen var tilknyttet disse næringene.

En fersk rapport fra Verdensbanken konkluderer med at bærekraftig arealforvaltning og utnyttelse av naturressursene bør være en sentral strategi for bærekraftig utvikling i lavinntektsland.

Å bygge opp primærnæringene, og industrialisering basert på disse naturressursene har ofte blitt trukket fram som en helt nødvendig fase i utviklingen av økonomien i fattige land.

Utviklingen av skogarealet i Sør-Korea har gått fra 35 prosent i 1955 til nesten 65 prosent i dag. Volumet av stående skog per arealenhet har mer enn tidoblet seg, fra 10 kubikkmeter per hektar til godt over hundre. Dette gir mer enn en 20-dobling av det samlede volumet av trevirke.

World Resources Institute  (WRI) har analysert årsakene til at Sør-Korea gjorde det bra når de bestemte seg for å få skogen på fote igjen. Mange av elementene i dette likner på det vi forsøker å få til i tropiske skogland i dag som en del av den norske klima- og skogsatsingen.

Et område i Sør-Korea før og etter rehabilitering av skogen (Foto: WRI)

Bilde av et område i Sør-Korea før rehabilitering.

Før rehabilitering.

Bilde av et område i Sør-Korea etter rehabilitering.

Etter rehabilitering.

Skogen var etter krigen uthogd og det var hyppige ras, flommer, tap av matjord, mangel på brensel og liten økonomisk og miljømessig nytte igjen av skogen.

Myndighetene innførte en aktiv politikk for gjenoppbygging av skogene. Dette gikk blant annet ut på de tre hovedelementene:

  • motivasjon
  • tilrettelegging
  • gjennomføring

Motivasjon

Fokus på verdiene: Myndighetene fokuserte på økonomiske og miljømessige gevinster fra skogen.

Lokalbefolkningen hadde sterke tradisjoner med utnyttelse av skog til energi, tømmer og forskjellig håndverk. Skogen beskyttet vannkilder, hindret erosjon og var viktig for å beskytte dyre- og plantelivet.

Kunnskap og holdninger: Myndighetene la vekt på betydningen av skogen i kampanjer på radio, tv, aviser, sigarettpakker (!) og mange andre steder.

Den 5. april hvert år ble feiret som den store «tredagen». Denne feires fortsatt.

Kriser: Flere hendelser med flommer, jordras og lokal tørke, samt mangel på trevirke til energiformål bidro til økt bevissthet om viktigheten av skog.

Tilrettelegging

Skogplanting: Mange steder var skogen så ødelagt at naturlig foryngelse ikke var mulig. Det ble satset stort på produksjon av skogplanter, rundt  500 millioner skogplanter per år. Mye av det var furu, som er et av de naturlige treslagene mange steder i Korea.

Markedsforhold: Behovet for trevirke til energi sank dramatisk fra 1950 til 1980. Trevirke gikk fra å dekke 90 prosent av energibehovet til å dekke bare 5 prosent av behovet. Dette var et resultat av en bevisst politikk om satsing på  andre energibærere. Dette reduserte presset på skogen, og det falt sammen med økt industriutvikling og en betydelig flytting til byene.

Politikk og planer: Det ble utviklet politikk og målsettinger for skogforvaltningen.

Det ble utarbeidet planer som i begynnelsen fokuserte mest på planting, deretter utvikling av markeder for tømmer og skogprodukter. Senere ble det økt oppmerksomhet på rekreasjon og biodiversitet, og metoder for bærekraftig forvaltning.

I den siste femårsplanen har  skogens betydning for grønn vekst og utslippsreduksjoner vært sentralt.

Institusjoner: Det ble etablert institusjoner for skogforvaltning sentralt og lokalt, samt strukturer for god koordinering med andre sektorer som landbruk, industri og arealplanlegging.

Den gamle tradisjonen for lokal forvaltning av skog – songgye – ble gjenopplivet. Dette ble en bærebjelke i lokalt engasjement for skogen. Det likner mye på det vi i dag omtaler som «landsbyskogbruk» (community forestry) og har også en del til felles med det norske systemet for bygdeallmenninger.

Gjennomføring

Lederskap: President Park Chung-hee (1963-1979) var selv aktiv i å fremme skogplanting og bærekraftig forvaltning. Han oppmuntret til lokal forvaltning og styring av skogbruket. Lokale ledere støttet også opp under de samme budskapene.

Finansiering: Landet hadde økende skatteinntekter og fikk støtte fra USA til gjenoppbygging. Dette gjorde det mulig å finansiere et rådgivningsapparat for skog, og å gi garantier for kjøp av planter fra de som ville sette i gang skogplanteproduksjon.  De fikk også lån til skoginvesteringer fra Verdensbanken.

Faglig profil: Det ble fokusert på kunnskapsbaserte løsninger og kompetanseutvikling.

Fra å satse mest på planting av furu de første årene, ble fokus gradvis flyttet til bruk av flere treslag og mer oppmerksomhet på miljø, rekreasjon og klima.

Utfordringer framover

Ikke alt i denne tilsynelatende vellykkede satsingen er helt i tråd med – i hvert fall nåtidens – krav til bærekraftig skogforvaltning.

Det var betydelig politisk ensretting i Sør-Korea fram til 1988. Både korrupsjon og tvangsarbeid ble registrert i skogbruket.

Den ble fokusert litt for ensidig på bartrær, og en del av disse var arter fra Nord-Amerika. Derfor sitter landet igjen med en alt for ensidig sammensatt skog i dag. Det gjelder både alder og treslagssammensetning

Det arbeides med økt innblanding av løvtrær og økt bruk av lokale arter. Det jobbes med etablering av verneområder. Hogstmoden skog er det fortsatt lite av, og landet er veldig avhengig av import av tømmer for å dekke sitt innenlandske behov.

Rask økonomisk utvikling fører til en nedadgående trend for skogarealet, og landet har (som vi her i Norge) behov for en politikk som begrenser tapet av skog til utbyggingsformål.

Overføringsverdi

Mange av grepene som ble gjort i Sør-Korea er de samme som brukes for å fremme gjenreising av skog i tropiske skogland i dag.

Styrking av institusjoner, lokal råderett over skog, utvikling av kunnskap og holdninger, påpeking av skogens verdi både økonomisk og miljømessig samt fokus på finansieringsmekanismer er sentrale elementer i den norske skogsatsingen.

Sør-Korea har kanskje hatt noen fordeler mange fattige land ikke har i dag, men det er likevel en stor oppmuntring å se at når forholdene ligger til rette, så kan man få til en dramatisk økning av både skogareal, volum og miljø- og klimamessige nytteverdier av skogen.

Så har da vår nyvunne interesse for Sør-Korea ført til noe mer enn å høre om gullmedaljer og sterk vind!

Skribent

Ivar T. Jørgensen (Foto: Sandra Aslaksen)
Ivar Jørgensen Fagdirektør for skog i avdeling for klima, energi, miljø og forskning

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!