Kvinnelige entreprenører: Støtt Afrikas egen agenda!

«Vi trenger egne kvinnebanker så vi slipper å gå til kommersielle banker. Vi trenger banker som støtter og hjelper kvinner,» sier hun engasjert. «Mange bankansatte ønsker ikke å gjøre arbeidet som skal til for å støtte oss».

Tre kvinnelige entreprenører fra ulike land i Afrika.
Foto: Bodil Maal / Norad

Temperaturen er høy blant kvinnene på konferansen Women in Agribusiness: Practical steps into entrepreneurship.

Det er tredje gang den Afrikanske unionens utviklingsorganisasjon NEPAD arrangerer konferansen. Deltakerne er kvinner i alle aldre som arbeider med tilvirking, bearbeiding og handel med produkter fra landbruk og fiske.

Det politiske bakteppet for konferansen er Den afrikanske unions (AU) Malabo-erklæring som vektlegger økt matproduksjon, arbeid med å redusere matsvinn og skaping av nye arbeidsplasser. Et mål for AU er at 150 millioner ungdommer skal inn i verdikjeder i landbruket innen 2030.

I tilknytning til konferansen stiller kvinner ut produktprøver av rismel og riskaker, soyamel, tørka søtpoteter, potet-chips, mel og chips av grønne bananer, tørka og røyket småfisk, fiskemel, tørket vill-mango, te, kaffe, fruktsafter og syltetøy, hudkremer mm.

Bilde av ulike produkter fra kvinnelige entreprenører som riskjeks, rismel, sjokoladekjeks og tørket søtpotet.

Foto: Bodil Maal / Norad

Utfordringer i verdikjedene

Hvilke utfordringer møter unge kvinner når de skal starte små bedrifter? Jeg spør to kvinner fra Malawi og en fra Uganda.

«Vi har problemer med å få lån. Når vi søker lån i en bank må vi legge fram følgende dokumentasjon:

  • Sikkerhet for lånet – for eksempel et skjøte på land (dette er problematisk ettersom kvinner vanligvis ikke har skjøter på land i afrikanske land)
  • En forretningsplan – Forretningsplanen skal være levedyktig og «spennende». De ler når de forteller at planen skal være «spennende» (aner vi et krav fra bistandsbransjen her?)
  • Så selve søknaden
  • En konto-utskrift (mange har problemer med å få opprettet konto)
  • En kontrakt med noen som vil kjøpe det de skal produsere
  • Dersom en er gift må en legge ved en anbefaling fra mannen
  • Så må vi legge ved en anbefaling fra en person med makt, for eksempel en politiker.»

Det er også et problem at kjøperne ofte bestemmer prisen på produktet, forteller de unge kvinnene. «Vi sliter også med å få en pen innpakning på produktene. Det nytter ikke med plastposer med håndskrevne lapper i supermarkeder i Afrika. De som arbeider i supermarkeder anbefaler ofte pent innpakkede produkter fra utlandet, framfor våre produkter.»

En kvinne fra Kamerun forteller at det bare finnes én vakuumpakkemaskin i Kamerun som kvinnene har tilgang til – men den fungerer ikke. Det finnes mye utstyr som kunne hjulpet oss, men vi har ikke tilgang til utstyret i landene våre,» sier hun.

Kvinnelige entreprenører og finansiering

Ønsket om egne kvinnebanker tas opp av flere. Vi får vite at det i Nigeria nylig startet opp en mikrofinansbank for kvinner. Kvinnebanker og mikrokreditt var et sentralt virkemiddel for 15-20 år siden for å støtte kvinner, men det har vært lite snakk om det i senere år.

Kvinnene viser til den store risikoen med jordbruk og understreker at organisering i kooperativer er bra. Når vi står sammen i kooperativer er det lettere å få lån når du trenger det, sier de.

Under konferansemiddagen foreslår en fra NEPAD at det skal opprettes opplæring via nettet – til høylytte protester.

«Vi er lei av «apper» og «nettbasert læring», sier kvinnene oppgitte. Mange mener at «Apper» og «E-læring» er «liksom-aktiviteter» og ikke direkte hjelpsomme.

To kvinner fra Tanzania på stand.

Bildetekst: Kvinnene fra Musoma Tanzania forsøker å få middelklassen til å spise dagga (småfisk) ved å tilberede den og pakke den hygienisk. Dagga spises vanligvis av fattige. Foto: Bodil Maal / Norad

The African Women Fish Network

På konferansen deltar en gruppe kvinner fra det nyetablerte African Women Fish Network. Dette nettverket bestod i desember 2017 av 398 kvinner som arbeider med bearbeiding og handel med fisk. 27 prosent av arbeidskraften i fisk og akvakultursektoren i Afrika er kvinner. Over 90 prosent av kvinnene arbeider med fisken etter fangst (post-harvest).

Nettverket har en egen Facebook-side.  Nettverket importerer pakkemateriell –poletylen-poser –  fra Sør-Afrika. Nettverket har som mål og etablere en organisasjon i hvert land- slik at de kan påvirke myndighetenes fiskeripolitikk og handelspolitikk. I Uganda er det fem unge kvinner som arbeider på kontoret og søker prosjektstøtte for nettverket i Uganda.  Kvinnene forteller at de eldre kvinnene i nettverket ikke mestrer å søke om støtte.

Kvinnene innen fiskerinæringen trenger opplæring og hjelp i hvordan fisk skal røykes, pakking av fisk, og markedsføring.

En kvinne fra Musoma i Tanzania viser fisken fra Victoriasjøen som hun tørker og selger i polyetylen-poser.

«Vi må få harmoniserte standarder i Kenya, Tanzania og Uganda – slik at det blir enklere å handle på tvers over landegrensene med fisk.»

Hun har prøvd å selge gjennom supermarkeder- men ettersom hun ikke får oppgjør fra supermarkedene- må hun finne andre måter å selge på.

NEPAD har støttet nettverkets fryselager for små fisk.  Små-fisk er Afrikas «supermat» og viktig i kampen mot stunting og underernæring.

 Store praktiske utfordringer

Utfordringene er mange i verdikjedene innen jordbruk og fiske.  På en konferanse om mat-tap «Post-Harvest Loss» i Nairobi våren 2017 ble det hevdet at 95 prosent av investeringer i landbruk skjer i produksjon og at bare fem prosent går til investeringer i tiltak for å bevare maten (frakt, bearbeiding, oppbevaring etc).

Det finnes teknologi som effektivt kan redusere mat-tap, men den blir ikke brukt. Årsaken til det er sammensatt: Mangel på bevissthet om teknologien, uoverkommelige kostnader på teknologien, begrenset distribusjon av teknologi mm.

Entreprenører mangler ofte kunnskap om teknologi og tilgang til personell som kan støtte dem i bruken av teknologi. Når det bare satses på investeringer i produksjon vil kompetansen bygges opp der, og ikke kompetanse på å bevare maten.

Det var få bistandsorganisasjoner på konferansen i Durban, bare Norge, Tyskland og FAO møtte. Å støtte Afrikas agenda bør være sentralt i kommende år.

Gruppebilde av kvinnelige entreprenører fra Nigeria.

Det deltok kvinnelige entreprenører fra 16 afrikanske land. Her en gruppe entreprenører fra Nigeria. Foto: Bodil Maal / Norad

Skribent

Bodil Maal
Bodil Maal Seniorrådgiver, avdeling for klima, energi og miljø.

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!