Bistand er risikabelt

42 prosent av Norges befolkning tror bistanden gir både gode og dårlige resultater. De har helt rett. Bistand betyr alltid en viss risiko for å feile.

Illustrasjon fra flyktningleir i Sør-Sudan
Sør-Sudan er ett av 31 land der verdens fattigdom kommer til å konsentrere seg innen 2030, ifølge en ny rapport fra Brookings Institution. Her fra en flyktningleir i byen Wau.

(Også publisert som replikk i VGs papiravis 16. februar 2018)

Takk til VG for at de på lederplass åpner opp for mer offentlig debatt om innholdet i bistanden.

Hele ni av ti – 87 prosent – støtter norsk bistand, viser nye tall presentert av Statistisk Sentralbyrå. De fleste i Norge støtter arbeidet med å hjelpe andre å lykkes der det er vanskeligst. For oss som jobber med bistand er dette oppløftende.

På tross av den store støtten viser også de nye tallene at mange er usikre på om bistand kun gir gode resultater.

I SSB-undersøkelsen svarte 42 prosent de tror norsk bistand gir både gode og dårlige resultater. I tillegg svarte 42 prosent at de tror bistanden gir gode eller svært gode resultater. Det er kun ti prosent som tror bistanden gir dårlige eller svært dårlige resultater.

De som tror at bistanden gir både gode og dårlige resultater har naturligvis rett. Norsk bistand gir gode resultater, men vi jobber også med krevende utfordringer i land der risikoen er høy.

For oss er det derfor viktig å fram poenget om at bistand i flere tilfeller kan gå begge veier.

Må tåle risiko

De landene som har størst behov for bistand er også land som er preget av svak statlig styring, svak privat sektor, økt risiko for naturkatastrofer og økt omfang av vold, krig og konflikt. Det er nettopp slike forhold som gjør at de trenger bistand.

Å sette i gang prosjekter i denne type land betyr at vi må ta sjanser. Gjennom god planlegging og tett oppfølging, gjør vi alt vi kan for at målene skal nås. Men for å kunne sette inn innsats og få resultater i disse landene, må vi tåle risiko og leve med at ikke alt lykkes.

Noen prosjekter har høy risiko, men også tilsvarende stor gevinst dersom den innsatsen nytter. Det skal vi også kommunisere.

Åpenhet bidrar til kunnskap og tillit

Åpenhet om det som ikke fungerer gjør oss bedre i det vi gjør. Vi må sørge for at vi hele tiden lærer av erfaringer og resultatene og gjør mer av det som virker.

Norad har et omfattende oppfølgings- og evalueringsarbeid knyttet til tilskuddene vi forvalter. Våre evalueringer publiseres og vi inviterer til debatt, nettopp fordi åpenhet er med på å styrke kvaliteten.

Norge har over 60 år med bistandshistorie. Vi kan vise til mange viktige resultater. Aktuelle tall viser for eksempel av tre millioner barn får skolegang og 10 millioner mennesker får strøm hvert år som følge av norsk bistand.

Fra Norads side har vi vært opptatt av åpenhet både om suksesshistoriene og de historiene der resultatene har vært vanskeligere å nå. Nordmenns kunnskaper om bistandsresultater er kanskje i ferd med å bli mer nyansert på dette.

Det er bred politisk enighet om at Norge skal gi om lag én prosent av BNI i bistand. Regjeringen har stilt seg bak FNs bærekraftsmål fram mot 2030. Det innebærer at vi er med på den internasjonale dugnaden for å fjerne fattigdom, sikre helsetilbud og skolegang i dagens fattige land.

Den sterke støtten fra folket er viktig for et felles nasjonalt løft av denne typen.

Skribent

Jon Lomøy
Jon Lomøy Direktør

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!