• Landbruk   
  • Publisert 11. januar 2018

Stopp det afrikanske matsvinnet

Nær halvparten av maten som produseres i afrikanske land går tapt på veien fra åker til forbruker.

grønnsaksmarked
Kvinnene selger ofte varene sine langs støvete veier. Bilde fra Mosambik. Foto: Bodil Maal

Omlag en tredjedel av maten som produseres globalt går tapt. Mens mat blir gammel og råtner i butikker og private kjøleskap i utviklede land, går maten først og fremst tapt etter innhøsting i Afrika. Det er på veien fram til konsumentene at innhøstet mat blir ødelagt.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk, FAO, har beregnet at 40 prosent av maten i Afrika går tapt på denne delen av verdikjeden. Hele 50 prosent av frukt og grønnsaker går tapt, 30 prosent av rotgrønnsaker og 20 prosent av ulike kornsorter (ris, mais og hvete). Årsakene til det store matsvinnet er mange: dårlig infrastruktur, lite bearbeiding av maten, problemer med markedsadgang, mangel på teknologi, etc.

Matsvinnet kunne dekket matbehovet for 300 millioner mennesker, hevder FAO.

Tapet av mat belaster både økonomi og miljø. Fattige kvinnelige småbønder som investerer arbeid, dyre innsatsfaktorer og begrensede vannressurser for å produsere mat – får lite igjen for det.

Import av mat er økende

Parallelt med stort matsvinn –  øker Afrika importen av mat.  Rundt 1980 var det balanse mellom import og eksport av landbruksvarer fra Afrika. Da lå både import- eksport av mat på rundt 176 milliarder kroner.  Etter år 2000 økte matimporten mer enn eksporten og i 2007 var importen dobbelt så stor som eksporten. 10 år senere i 2017 importerte Afrika mat for 400 milliarder kroner, ifølge NEPADs direktør Dr. Ibrahim Assane Mayaki. Det er et paradoks at Afrika som har slikt et stort potensial for jordbruk, har klart å bli nettoimportør av mat og jordbruksprodukter.

Kvinner selger fisk

Småfisk (omena) fra Victoriasjøen som er tørket og pakket i Polytylenposer er beregnet på supermarkeder. Kvinnelige entreprenører prøver å komme inn i andre segmenter av markedet. Fisken er bearbeidet i Musoma i Tanzania. Foto: Bodil Maal

Hva er det så Afrika importerer?  Rapporten “Why has Africa become a net food importer?” (FAO, 2011) prøver å svare på det. Helt siden midten av 70-tallet har 60 prosent av importen bestått av basismatvarer som melkeprodukter, olje, fett, kjøtt, kjøtt produkter, sukker og korn. Importen har blitt mer og mer viktig for matsikkerheten. Det er først og fremst de olje- og mineral-rike landene i Afrika som har råd til å betale for import av mat.

Etter flere år med nedgang i sult,  øker nå antall underernærte igjen i land Sør for Sahara. Hva vil skje når klimaendringene slår enda sterkere inn i landbruket og når befolkningen i Afrika nærmer seg 2.5 milliarder i 2050   – en fordobling  i forhold til 2017?

Det trengs arbeidsplasser i landbruket

Hvert år fram mot 2030, målåret for FNs bærekraftsmål, vil nye 20 -30 millioner afrikanske ungdommer (15-25 år) være på leting etter arbeid. Det er altså et stort behov for å utvikle arbeidsplasser. Den afrikanske Unionen har som målsetting at en tredjedel av disse 450 millionene må inn i landbruksektoren.

Det er mot dette bakteppet at de 54 landene i den afrikanske unionen vedtok Malabo Deklarasjonen  i 2014. Med denne deklarasjonen forplikter afrikanske land seg til følgende innen 2025: Tredoble handel med mat mellom afrikanske land, halvere mattapet, halvere fattigdommen gjennom vekst og endring i landbruksektoren, skape arbeidsmuligheter for 30 prosent av ungdommen i verdikjeder i landbruket. Støtte kvinner og ungdom i landbrukssektoren. NEPAD, den afrikanske unionens utviklingsorganisasjon, har fått en sentral rolle i å drive fram denne agendaen.

Store praktiske utfordringer

Utfordringene er mange i verdikjedene innen jordbruk og fiske. På en konferanse om mattap «Post-Harvest Loss» i Nairobi nylig ble det hevdet at 95 prosent av investeringene i landbruk skjer i selve produksjonsprosessen, mens bare 5 prosent går til investeringer i tiltak for å bevare maten (frakt, bearbeiding, oppbevaring etc.). På Nairobikonferansen ble det hevdet at teknologi som effektivt kan redusere mattap finnes, men blir ikke brukt. Årsaken til det er sammensatt: Mangel på bevissthet om, høye kostnader for å kjøpe relevant teknologi, begrenset distribusjon av teknologi mm. Det ble også hevdet på konferansen at entreprenører mangler kunnskap om teknologi og tilgang til personell som kan støtte dem i bruken av teknologi. Når det bare satses på investeringer i produksjon er det klart at det er på det feltet at det bygges opp kompetanse. I langt mindre grad har man opplæring og får kompetanse når det gjelder å ta vare på den produserte maten.

Å støtte Afrikas agenda når det gjelder å øke egen matproduksjon bør være sentralt i årene framover. Det er ikke bærekraftig å satse på stadig økt import av mat fra de rike landene i nord.

Kvinner selger fisk

Laboratorier hvor en undersøker kvaliteten på fisk gjelder vanligvis bare eksporten. Sanitære forhold på innlands-salg av fisk er en utfordring. Foto: Bodil Maal

Skribent

Bodil Maal
Bodil Maal Seniorrådgiver, avdeling for klima, energi og miljø.

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!