• Stikkord

Vanskelige arbeidsforhold for sivilt samfunn skaper nye utfordringer

En verdensomfattende utvikling som betyr økt risiko for organisasjoners arbeid på landnivå.

demonstrasjon Indonesia
Illustrasjonsfoto. Foto: Ken Opprann

For kort tid siden førte flere hell i uhell til at jeg brukte en hel dag sammen med Emma og hennes storfamilie som bor på landsbygda i Fiji. Fiji ligger i Stillehavet og er et av landene som er merket av klimaendringene. Emma snakket om den store syklonen i 2015, som tok med seg alle trær og bygninger på sin vei. At hele familien overlevde var et under, da bare en vegg stod igjen av huset de søkte tilflukt i. Hun snakket også om den konstante frykten for at noe slikt skal skje igjen.

Snakker man med taxisjåfører og andre vanlige mennesker på Fiji er de fleste opptatt av klimaendringene. Lokale aktivister sier at det er flott at organisasjoner og bistandsgivere vil hjelpe dem med å takle utfordringer lokalt. Men mest av alt sier de at de trenger at aktivister i hele verden jobber hjemme og internasjonalt mot klimaendringene, atomvåpen og andre globale trusler.

Det blir stadig farligere å stikke hodet frem

Samtidig blir det stadig vanskelig å være aktivist. I hele verden forverres arbeidsforholdene for journalister, aktivister, religiøse ledere og frivillige organisasjoner. På bistandens stammespråk kaller vi dette for «shrinking civic space». At handlingsrommet for sivilt samfunn blir mindre.

I mange land betyr dette at det blir det stadig vanskeligere for frivillige organisasjoner å bli offentlige registrerte slik at de kan arbeide lovlig. Det blir også vanskelig å motta midler fra utlandet. Ofte brukes terrorlovgivning som unnskyldning, men det kan også være andre grunner som ønske om å fremme lokalt sivilt samfunn eller anti-paternalisme. Ifølge Bistandsaktuelt kaster Pakistan ut 21 utenlandske organisasjoner. Dette knyttes til skepsis til utenlandske frivillige organisasjoner etter CIA brukte et falskt vaksineprogram i sin jakt på Osama Bin Laden 2011.

Myndighetene i mange land ønsker også å begrense retten til å protestere, eller går hardt til verks mot de som protesterer. På Standing Rock protesterte Sioux- stammen i Dakota mot at amerikanske myndigheter ville bygge oljeledning over grunnvannskilder og deres hellige land. Demonstrantene ble møtt med politi med skjold og vannkanoner i bitende kulde. President Obama trakk til slutt tilbake tillatelsen til å bygge oljeledningen, men etter at President Trump kom til makten ble den likevel ferdigstilt.

De mest utsatte er mennesker som utfordrer staten, de som beskytter planeten (f.eks. ved å forsvare landrettigheter), og de som beskytter sårbare og marginaliserte grupper. Mest av alt er det ytringsfriheten som blir truet. Vil du prøve å bruke Facebook på reise i Etiopia? Nei, det kan du ikke. I Etiopia er bruk av sosiale medier blokkert og forbudt av myndighetene. Mens 1,25 millioner mennesker i Sør- Sudan står overfor sult, øker myndighetenes mediesensur. Ifølge en fersk rapport fra the Committee to Protect Journalists var 2017 et rekordår når det kommer til arrestasjon av journalister, med halvparten av dem i Tyrkia, Kina og Egypt.

Tall fra CIVICUS Monitor viser at så få som 2 av 100 mennesker lever i land som der frivillige organisasjoner, journalister og aktivister får arbeide fritt. Et av disse landene er Norge. Vi kan gjerne tenke at dette er et spørsmål som ikke berører oss, men trusselen mot innbyggernes handlingsrom handler ikke bare om staten. Vil unge kvinner i fremtiden ønske å gå inn i politikken eller være aktivister i Norge hvis de ser at selv etablerte kvinnelige politikere, som Hadia Tajik, må finne seg i trakassering og trusler i sosiale medier? Vi får håpe det, men vi kan ikke ta det for gitt. Dette kan få negative konsekvenser for kvinners representasjon i fremtiden. Det er rett og slett et demokratisk problem. Vi får derfor håpe at kampanjer som #Metoo vekker aktivismen slik at vi finner måter å beskytte unge kvinners rett til å stikke hodet frem.

 

Et argument for samarbeid og solidaritet

Stadig vanskeligere arbeidsforhold skaper nye utfordringer for støtte til sivilt samfunn og for sivilsamfunnsorganisasjonenes arbeid.

Flere eksperter peker på at frivillige organisasjoner og givere har begynt å holde en lavere profil og konsentrere seg om støtte til tjenesteyting og andre områder som oppfattes som mindre kontroversielle enn påvirkningsarbeid. Bistandsorganisasjoner kan da arbeide i det stille for å møte behov f.eks. innen matvaresikkerhet og helse. Men ifølge the International Center for Not-for-Profit law, møter stadig flere organisasjoner som jobber med tjenestelevering også økte restriksjoner. Å sitte stille i båten har blitt vanskeligere.

Fra 4.-8. desember var over 700 aktivister og representanter fra sivilt samfunn fra over 100 land samlet for International Civil Society Week 2017, arrangert av CIVICUS og det regionale nettverket av organisasjoner i Stillehavet PIANGO. Et hovedtema var at selv om sivilt samfunn består av mange ulike organisasjoner med ulike mål og arbeidsmetoder, er det viktig at man på landnivå står sammen for å motarbeide restriksjoner mot sivilsamfunnets arbeid.

Dessverre finnes det ikke enkle løsninger, men flere organisasjoner arbeider nå med å dele informasjon mellom land. Dette er viktig, fordi man ser at myndigheter kopierer hverandre. På konferansen på Fiji kunne man f.eks. høre hvordan studentopprøret for retten til gratis høyere utdanning i Chile be forsøkt kriminalisert med begrunnelsen at demonstrasjonene var voldelige. Studentene arbeidet derfor innovativt med protestene, f.eks. med en kyssekampanje som det var vanskelig å stemple som voldelig.

Andre organisasjoner gir opplæring i hvordan man kan være aktivister, og hvordan de best kan beskytte seg selv. Det gis også opplæring i hvordan man kan forhandle med myndighetene, og flere organisasjoner tilbyr mentorordninger for å hjelpe aktivister.

Civic Charter, som ble utarbeidet under International Civil Society Centers koordinering, er ett verktøy for å starte diskusjoner på landnivå om utfordringene som sivilt samfunn møter. Dette to-siders dokumentet oppsummerer sivile og politiske rettigheter basert på internasjonale menneskerettighetsinstrumenter som berører sivilt samfunn. I Uganda var det en større prosess rundt dette dokumentet. International Civil Society Center mener at da myndighetene gikk til aksjon mot Action Aid tidligere i høst, hadde arbeidet med dokumentet vært nyttig. Sivilsamfunnsorganisasjonene allerede et etablert samarbeid og et felles språk rundt presset mot sivilt samfunn.

 

Vi trenger en bredde av sivilt samfunnsorganisasjoner og aktivister

Norad støtter norske organisasjoners samarbeid og styrking av partnere i sør. De samarbeider med fagorganisasjoner, kirkesamfunn, representanter for marginaliserte og ekskluderte grupper, organisasjoner som jobber med reproduktiv helse, utdanning, miljø og mer.

For disse organisasjonene og deres partnere kan mindre handlingsrom bety et nytt risikobilde på lokalt nivå. Myndigheter i stadig flere land ønsker f. eks. å redusere det de ser på som vestlig innblanding, ved bl.a. å stemple organisasjoner for å stå for synspunkter «utenfra», med liten lokal relevans. Det kan bety at norske organisasjoner må gå en vanskelig balansegang når de f.eks. støtter organisasjoner som arbeider med tema som er kontroversielle lokalt.

Økt profesjonalisering av bistanden kan gjøre det være mer vanskelig for etablerte organisasjoner og givere å støtte bevegelser og sivilt samfunns politiske rolle. Ofte er f.eks. bevegelser ikke formelt registrert og har kanskje heller ikke egen bankkonto eller revisor.

Kanskje kan vi lære av globale nettverk Namti, som gir små midler til aktivister. Når aktivistene senere er i stand til det, er det forventet at de skal støtte andre aktivister. Vi kan også se til Nederlands Dialogue and Dissent-program, som prøver ut nye måte å støtte sivilt samfunn som politiske aktører. Eller Nelson Mandela og Graça Machel Innovation Awards 2017 vinner Guerrilla Foundation i Tyskland, som støtter aktivister og grasrotbevegelser i Europa.

Vi trenger de profesjonelle organisasjoner som bidrar med å bedre hverdagen for folk i sør. Men vi trenger også grasrotorganisasjoner og aktivister som retter søkelys mot viktige problemstillinger vi kanskje ellers ville ha gitt oppmerksomhet. Som vinneren av Nelson Mandela og Graça Machel Innovation Awards 2017 i kategorien sivilt samfunn, Mentally Aware Nigeria Initiative. De vant prisen for deres arbeid med å opplyse om mentale helseproblemer i et land der mental helse i liten grad ble diskutert. Også alle organisasjonene som jobber for å engasjere oss til innsats mot klimaendringene fortjener anerkjennelse. Ikke bare for vår egen del, men også for familier som Emmas på Fiji.

 

Skribent

Hildegunn Tobiassen
Hildegunn Tobiassen Fagdirektør, avdeling for sivilt samfunn


Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!