Klimasmart og organisk jordbruk i Nepal

International Center for Integrated Mountain Development (ICIMOD) arbeider med forebygging og tilpasning til klimaendringer i Hindu-Kush- Himalya (HKH). I de åtte medlemslandene arbeider organisasjonen sammen med et stort antall nasjonale partnere.

Kvinne i hagen.
Foto: Bodil Maal

ICIMOD mottar støtte fra Norge og andre givere. Organisasjonen arbeider med forskning, pilotprosjekter, aksjonsforskning og spredning av informasjon. På vegne av Norad har jeg nylig besøkt pilotprosjektet Himalica i Udayapur i Nepal.

Menn på arbeidsmigrasjon

Nepal har ca. 30 millioner innbyggere. Til enhver tid arbeider rundt 5 millioner nepalesere i utlandet. De aller fleste arbeidsmigrantene er unge menn som arbeider for lave lønninger i rike arabiske land og Sør-Øst Asia. De siste 10 årene har også unge kvinner tatt arbeid i de samme områdene. De aller fleste arbeidsmigrantene kommer fra fattige kår på landsbygda. I mange familier er det en eller to personer som arbeider i utlandet. Familiene som er tilbake mangler menn. Mye av det arbeidsmigrantene tjener blir brukt til investeringer i jord. I det området vi reiser til har mange starter opp grønnsaksproduksjon  de siste årene, blir vi fortalt.

Distriktet hvor pilotprosjektet gjennomføres ligger sør-øst i Nepal, i bakkene ned mot Terai. Lavlandet Terai grenser mot India og regnes som Nepals kornkammer. Det har ikke vært vanlig å produsere grønnsaker her ettersom det lokale grønnsaksmarkedet oversvømmes av billige grønnsaker fra India. Penger fra utlandet har blitt brukt til å kjøpe grønnsaker. Da India i 2015 iverksatte en blokade og hindret eksport til Nepal, merket området raskt hvor avhengige de var av importerte matvarer. Produksjon av grønnsaker er derfor med på å gjøre området mindre avhengig av import.

Et organisk grønnsaksprosjekt

Anita og ektemannen på markedet. Foto: Bodil Maal

I Udayapur treffer vi Anita. Mannen hennes har arbeidet i Saudi Arabia i fem år. Han har nå kommet hjem. «Han tjener like mye på å hjelpe meg i grønnsakshagen som han tjente i Saudi Arabia», forteller hun. Ekteparet klarer å tjene rundt 150 kroner dagen på salg av grønnsaker. De har leid inn et ekstra jordstykke for å kunne dyrke mer. I kveldingen ser vi dem på markedsplassen i Gaighat hvor de selger koriander, blomkål og bønner. Anita er medlem i en av de ni grønnsaksgruppene som er startet av pilot-prosjektet i Udayapur. Totalt er det 204 familier som er med i prosjektet.

Vi kjører på veien fra lavlandet opp bakkene mot fjellet. Småbøndene som deltar i prosjektet er bosatt i en korridor langs veien. Grønnsaksdyrking er lagt i områder som ikke er flomutsatte. Men, områdene er utsatt for tørke som er et økende problem.

ICIMODs lokale partnere i Udayapur er organisasjonen CEAPRED (Center for Environmental & Agricultural Policy, Research, Extension and Development) og to landsbyutviklingskomiteer. CEAPRED som er en nasjonal organisasjon som fremmer grønnsaksdyrking har åpnet kontor i Udayapur.  Området for pilotprosjektet dekker to økologiske soner som strekker seg fra 350 meter til 1400 meter over havet.  Grønnsaker som er ute av sesong i lavlandet, kan ha sesong i bakkene 1000 meter høyere opp. Ved å bruke to økologiske soner kan en sikre ferske grønnsaker store deler av året.

Vannpost

Vannbasseng. Foto: Bodil Maal

Vi snirkler oss opp dalen på en vei som kommunen har lovet å forbedre.  Veien er humpete og full av småstein. På toppen stopper bilen like ved ei elv og vi klatrer opp til en tett liten landsby som ligger på en åskam. Grønnsaksgruppen vi besøker består av 14 kvinner og 6 menn. Vi blir fortalt at 28 familier i landsbyen er jordløse. Alle familiene her er dalits (lav- kaste). De jordløse leier jordstykker til grønnsaksprosjektet.

Landsbyen har hatt problemer med tilgang på vann de siste ti årene. Ved hjelp av prosjektet har det derfor blitt støpt et vannbasseng på toppen av åskammen. Bassenget fylles med vann fra elva som ligger 100 meter lenger nede. Vannpumpen drives av et solcellepanel som er i gang fra soloppgang til solnedgang. Fra bassenget er det så strukket ut gummislanger til ulike jordstykker hvor det dyrkes grønnsaker. En benytter drypp-vanning og sprinkel-anlegg. Hele 43 familier drar nytte av vannet. Teknologien fritar fattige kvinner fra å klatre opp åskammen med vann på hodet, og en slipper bensin-motor til pumpen. Pumpen og solpanelet har kostet ca. 40,000 kroner.

Et annet sentralt element i CEAPREDs arbeid er å lære bøndene å lage «Jholmal». Alle grønnsaksgruppene vi besøker viser oss de tre tønnene med biologisk gjødsel og biologisk plantevernmiddel.  Ku/okse gjødsel og urin blandet med vann er ingredienser i de to tønnene med gjødsel. I tønnen hvor det lages biologisk plantevernmiddel blandes urin og blader fra bitre/sure planter. Både gjødsel og plantevernmiddel tilsettes Jeevatu som er en væske bestående av mikrober/bakterier. Gjødsel- og plantevern- blandingene skal fermentere i 15-30 dager. Deretter tynner en ut blandingene med vann før de brukes på planter. Det biologiske plantevernmidlet erstatter kjemiske

drivhus i Nepal

Foto: Bodil Maal

plantevernmidler. Metodene for organisk produksjon er også introdusert i Afghanistan, Himachal Pradesh og Bhutan. Grønnsaksgruppene blir oppfordret til å skaffe seg kuer slik at de kan samle gjødsel og urin. Jholmal forbedrer jordkvaliteten.

Ellers lærer gruppene å plante forskjellige grønnsaker sammen (inter-cropping), bruke ulike typer drivhus og jorddekking for å holde på fuktighet, drive frem og stelle frøplanter på opphøyde, tildekkete platåer for å unngå regntiden mm. Prosjektet har introdusert 30 ulike grønnsaksorter og forsynt gruppene med kvalitetsfrø.

På reisen besøker vi flere grønnsaksgrupper som holder til langs veien ned mot Gaighat. Noen grupper i lavlandet består av kvinner fra ulike kaster. Alle gruppemedlemmene ønsker å vise frem hagene sine.

Kvinnelige landbruksteknikere

Jenter i Nepal

Unge jenter som utdanner seg til landsbruksteknikere. Foto: Bodil Maal

Vi treffer også fire 16-17 år gamle jenter som utdanner seg til å bli assisterende landsbruksteknikere med støtte fra prosjektet. Nå er de praktikanter i pilotprosjektet. Totalt mottar 16 jenter 400 kroner per måned i stipend i 1 ½ år for å gjennomføre denne yrkesutdanningen. Første år består av teoretisk opplæring, deretter følger et halvt år som praktikant. Stilling som assisterende landbrukstekniker i distrikt har tidligere vært besatt av menn. Men, jentene sier at de ikke har problemer med å bevege seg rundt om landsbyene lenger og kan ansettes i denne typen stillinger. Kvinnelige småbrukere setter pris på å bli støttet av kvinnelige landsbruksteknikere.

Vi blir fortalt at kompetansen innen jordbruk på distriktsnivå vanligvis er rettet mot korn/ris, mens grønnsaksdyrking har vært nedprioritert. Vi aner at det er en kjønnsdimensjon i hvilken deler av jordbruket hvor det tilgang på veiledning og kompetanse.

Kooperativer

Pilotprosjektet har også hjulpet til å bygge opp forbindelser mellom grønnsaksgruppene og kooperativer, bedrifter og finansielle institusjoner. Dette er gjort for at bøndene skal kunne tjene på produksjonen sin. I Murkuchi besøker vi et kooperativ som består av 123 kvinner og 71 menn. Kooperativet har et senter hvor småbønder kan levere inn grønnsaker. «Ved større kvantum, har vi mer forhandlingsstyrke overfor oppkjøpere», forteller kvinnene. «Vi sparer tid og får bedre betalt for grønnsakene vi selger gjennom kooperativet». Foreløpig er det menn som forhandler med oppkjøperne, men kvinnene skal trenes opp til også å ta denne rollen også. Medlemmene i kooperativet diskuterer om det skal skaffes en bil til å frakte grønnsakene ned til markedet i lavlandet, slik at de slipper å være avhengig av mellom-menn. Det foregår også deling av grønnsakspriser via SMS.

Oppskalering

Nepal er desentralisert og budsjettene har nå blitt overført til kommunene. Et viktig neste steg for pilotprosjektet er å få satsing på grønnsaksdyrking inn distriktsutviklingsplanene – noe som vil føre til oppskalering. En leder i kommunen som er tilstede på møtet i kooperativet forteller at kommunen allerede har støttet grønnsaksprosjektet. Det er etterspørsel fra flere landsbyer i Udayapur om å få støtte til å starte opp grønnsaksdyrking.

ICIMOD har partnerskap med en organisasjonen SABAH som støtter videreutvikling av verdikjedene innen krydder, urte og grønnsaks-dyrking. Organisasjonen hjelpe bønder til å finne fram til verdikjeder som er lønnsomme,der volumet som fraktes til markedet er  lite og verdien høy.  En verdikjede på kardemomme blir holdt fram som et eksempel.

Regionalt program

Himalica er et regionalt program som gjennomføres i Nepal, Bangladesh, Bhutan og Myanmar.  Gjennom regionalt samarbeid kan Nepal lære fra Bhutan hvordan en bygger opp sertifisering av organisk-dyrkede grønnsaker. Samtidig kan Bhutan lære av Nepals metode for organisk klimasmart dyrking av grønnsaker.

Et vellykket klimasmart og organisk jordbruksprosjekt

Etter besøket til Himalica forstår vi mer hva begrepet «klima-smart jordbruk» kan bety. Vi har også sett hvordan en kan dyrke grønnsaker organisk. Vi møtte kvinner fra lavere kaster, noe som betyr at prosjektet arbeider med å inkludere ikke bare kvinner, men også kaster som ofte er sosialt ekskluderte. Nepal er et komplisert samfunn med ulike kaster og over 100 etniske grupper som alle har ulik kultur, ulike språk mm. Fattigdom, underernæring og stunting er  høy. Å forstå konteksten for pilotprosjektet krever mer enn ett besøk.

Til tross for en samfunnsmessig komplisert kontekst, så vi mange positive resultater av prosjektet. Alle de flotte grønnsakshagene vi så og de hardt arbeidene småbøndene er et klart bevis for at mye ved prosjektet må kunne regnes som vellykket.

Kvinne selger grønnsaker på markedet

Foto: Bodil Maal

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skribent

Bodil Maal
Bodil Maal Seniorrådgiver, avdeling for klima, energi og miljø.

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!