• Landbruk   
  • Publisert 13. oktober 2017

Fremgang på sentrale bærekraftsmål er avhengig av kvinner

15 oktober - FNs distriktskvinnedag.

kvinner selger varer på markedet
Foto: Bodil Maal

Kvinner og jenter i avsidesliggende bygder er sjelden i søkelyset. Deres liv er skjult for folk flest. For å bøte på dette tok FN initiativ til å arrangere den internasjonale «distriktskvinnedag» i 2008.  Hvert år organiseres det nå en «distriktskvinnedag» verden over den 15 oktober.

I fattige land brukes distriktskvinnedagen til å belyse sammenhengen mellom kvinners rettigheter i landbruket, mangel på matsikkerhet og den utbredte fattigdommen. Videre fokuseres det på, hvordan klimaendringer er med på å forsterke denne sammenhengen.

Stigende temperaturer, tørke, endring i nedbørsmønster og hyppigere naturkatastrofer oppleves sterkest av bønder, fiskere og kvegfolk. Det påvirker deres matproduksjon og levebrød. Kvinner i utviklingsland er sentrale i «matsystemene» siden det er de som er småbrukere og har hovedansvaret for å skaffe nok næringsrik mat til familien.

Småbrukerne har ansvar for hele prosessen; såing, luking, høsting, bearbeiding, transport, konsumpsjon, salg i marked med mer. Å styrke kvinner på landsbygda er en forutsetning for å nå FNs bærekraftsmål 1; om å utrydde fattigdom, og bærekraftsmål 2; om å utrydde sult.

Sulten øker igjen

Etter flere år med nedgang i antall mennesker som sulter i verden –  øker sultproblemet igjen. I årets FAO-rapport (2017) om matsikkerhet og ernæring understrekes det at antall mennesker som sulter har økt fra 777 millioner i 2015 til 815 millioner i 2016.  Det betyr at hele 11 prosent av verdens befolkning sultet i 2016.  Manglede matsikkerhet er mest synlig i land sør for Sahara, og i Sør- og Vest-Asia. Videre er det områder som er rammet av tørke og flom, og voldelig konflikter som sliter mest med matsikkerhet. Rapporten i år har spesielt fokus på matsikkerhet og voldelige konflikter.

FAO-rapporten sammenligner statistikk om sult og ernæring i perioden 2014-2016 med statistikk fra perioden 2004-2006. Antall underernærte mennesker har gått ned i noen av Norges samarbeidsland, for eksempel i Etiopia, Mosambik og Angola.

I land som Uganda, Tanzania, Zambia, Zimbabwe, Malawi og Madagaskar øker derimot antall underernærte.

I Uganda, som er et av de eldste samarbeidslandene for Norge, steg antall underernærte fra 6,8 millioner mennesker i 2004-2006 til 15,2 millioner i 2014-2016; i Tanzania fra 13,5 millioner til 17,3 millioner, og i Malawi fra 3,3 millioner til 4,5 millioner. Den negative utviklingen har mange årsaker; konflikter, stor befolkningsøkning i landene, tørke, værfenomenet El Niño, eksport av mat, høye matpriser og manglende innsats rettet mot småskalajordbruk og handel lokalt med mat.

Stunting i samarbeidsland i Afrika

Det er spesielt trist når barn ikke får nok ernæringsrik mat og blir ’stuntet’. Å være stuntet innebærer at du er for kort i forhold til alderen, at du aldri vil få utviklet evnene dine, du blir svak på skolen, får dårlig helse og mange dør av infeksjoner. Omlag 155 millioner barn under fem år var stuntet i 2016, ifølge FAO.  I 2016 ble nesten 1 av 4 barn i verden under fem år kategorisert som stuntet.

For våre gamle og nye samarbeidsland viser statistikken i FAO-rapporten en gledelig utvikling i Etiopia og Kenya, begge land har hatt nedgang i stunting.

Etiopia kan vise til en nedgang fra 6,8 millioner barn i 2005 til 5,7 mill i 2016. Noe som er et godt resultat tatt i betraktning befolkningsøkningen i Etiopia.  I Malawi og Zambia holder antallet som er stuntet seg på samme nivå. I Mosambik, Uganda, Tanzania og Angola øker imidlertid antall barn som er stuntet. I Tanzania var det 3 millioner barn under fem som var stuntet i 2005 – i 2016 hadde det steget til 3,2 millioner barn.

Dersom trenden i Øst-Afrika fortsetter vil en ikke nå det sentrale bærekrafts-målet som sier at «innen 2030 skal verden få bukt med sult og sikre alle folk, spesielt de fattige og de som lever i sårbare situasjoner, inkludert barn, tilgang til sikker, ernæringsrik og tilstrekkelig mat hele året».

Foto: Ken Opprann

Hva kan gjøres

Om lag 27,4 prosent av Afrikas befolkning klarer ikke å skaffe seg nok mat og andelen kvinner som sulter er noe høyere enn andelen menn. Majoriteten av de som sulter bor i distrikter på landsbygda.

Det er store variasjon internt i land mellom regioner på sult og stunting.

Statistikk fra IFPRI (International Food Policy Research Institute) fra 2017 viser stunting på regionnivå. I et land som Tanzania varierer stunting fra 15 prosent til 56 prosent avhengig av hvilken av de 30 regioner du befinner deg i. Også innen hver region er det variasjon i stunting mellom distrikter.

Det er gjennom distriktsplaner at nasjonal politikk og sektorpolitikk på sult og ernæring må operasjonaliseres i konkrete tiltak. Det er ofte nødvendig å arbeide med konkrete tiltak rettet mot kvinner og sårbare familier. Det er på distriktsnivå at lokale myndigheter og frivillige organisasjoner arbeider sammen for å yte tjenester til befolkningen.

Det er jordbruksrettledere på distriktsnivå og lavere nivå som arbeider i landsbyene. Det er de som må assistere kvinnelige småbønder som dyrker 60-80 prosent av maten som spises lokalt.

Jordbruksrettlederne må drive opplæring og yte tjenester som setter kvinnene i stand til å dyrke jorda på en måte som øker avlingene og som motvirker negative virkninger av klimaendringer og motvirker sult og underernæring.

  • Kvinnene må lære om bevaringsjordbruk (Conservation Agriculture) dyrke avlinger som tåler varme, utnytte vann på en bærekraftig måte.
  • Kvinnene må få tilgang til kunnskap om hva som er nyttig å dyrke. I Kenya har for eksempel småbønder nå tatt opp igjen dyrking av grønnsaker som tidligere ble ansett som mindreverdige. Det er kartlagt 126 ulike arter grønnsaker (indiginous vegetables) som både er mer klimatolerante og næringsrike.
  • Kvinnene må støttes til å dyrke flere ulike avlinger. Aktiviteter på landsbygda må skje i skjæringspunktet mellom landbruk, kunnskap om ernæring og styrking av kvinner. Med faglig støtte fra IFPRI gjennomfører nå myndighetene i Bangladesh et program med navn ANGel (Agriculture, Nutrition and Gender Linkages). Prøveprosjektet gjennomføres av myndighetene i 16 distrikter. Det er et samarbeid mellom lokale jordbruksrettledere, kvinner i lokalsamfunnet som arbeider med ernæring og frivillige organisasjoner. Innsatsen er rettet mot 3125 familier. IFPRI- forskning har vist at dersom kvinner er styrket (empowered) har det positiv virkning på husholdet og på barn og gravides ernæring. Styrking av kvinnen påvirker også hva hun dyrker. Når hun er «empowered» forhandler hun seg fram til å ha flere typer grønnsaker i kjøkkenhagen. Videre viser også IFPRIs forskning at når kvinner mottar råd om hvordan de kan forbedre i dietten til barn, fører det til at stunting blir redusert.
  • For at kvinner skal dyrke flere ulike avlinger må de også ha mulighet til å oppbevare og selge overskudd-produksjonen. Alle som har reist på landsbygda i Afrika merker seg alle kvinnene langs veiene som prøver å selge små hauger av tomater, poteter og frukt.Feltstudier fra Afrika viser at 40-50 prosent av produktene som stammer fra hagebruk blir ødelagt etter innhøsting (post-harvest loss). For korn og rotvekster er prosenten 25-30 prosent. At en så stor andel av avlingene råtner har stor betydning for matsikkerhet og underernæring. Fattige kvinner som har investert tid og penger i hagebruk får ingenting igjen. Ofte kan små vanningsprosjekter som skal hjelpe kvinner til å øke sin produksjon gjøre at lokalmarkedet oversvømmes av de samme produktene og prisene synker.Det er altså behov for å konservere frukt og grønnsaker og finne metoder til bearbeiding som kan øke holdbarheten til produkter fra hagebruk. Det blir understreket at energi-mangel gjør det vanskelig å satse på verdikjeder som er avhengig av nedfrysing og kjøleutstyr. Tørking av frukt og grønnsaker kan imidlertid utvikles videre. Diskusjonene går rundt oppbevaring, transport, infrastruktur og organisering i kooperativer.Både FAO og Den afrikanske unionen  understreker nå at afrikanske land må satse på å utvikle «korte verdikjeder» som kan forsyne afrikanske småbyer med landbruksprodukter. Befolkningsøkningen fram mot 2050 vil skape stor etterspørsel etter mat.

Bare fem prosent av ressursene som har gått til landbruksutvikling har blitt brukt på bearbeiding etter innhøsting, mens hele 95 prosent har blitt investert i arbeidet med å øke produksjonen. Det betyr at det er liten kompetanse om bearbeiding og teknologi i landbruksadministrasjonen. Denne kunnskapen finnes imidlertid innenfor landbruksuniversiteter i utviklingsland.

Styrking av kvinnene i distriktene

Afrikansk jordbruk er dominert av småbønder. Den afrikanske unionen hevder at kvinner er ansvarlig for opptil 80 prosent av matproduksjonen, de står for 100 prosent av bearbeidingen av basismat, 80 prosent av oppbevaring og transport av mat fra åker til landsby, de utfører 90 prosent av all hakking og luking på jordene, og 60 prosent av høsting og markedsaktiviteter.

Patriarkalske strukturer innen jordbruket marginaliserer kvinner i de fleste land, slik at de ikke får den støtten de burde til jordbruket sitt og i bearbeiding og salg av landbruksprodukter fra hagebruk.

Distriktsplaner og kompetansen til veiledere på distriktsnivå retter seg ikke mot kvinner. Det er lite ressurser i arbeid rettet mot kvinner og til arbeid med ernæring lokalt. For å nå bærekraftsmålene innen 2030 må distriktskvinner bli sett og hørt og få innflytelse på planer og politikk.

Gratulerer med distriktskvinnedagen!

frukt og grønnsaker

Foto: Bodil Maal

Skribent

Bodil Maal
Bodil Maal Seniorrådgiver, avdeling for klima, energi og miljø.

Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!