• Klima   
  • Publisert 25. september 2017

Regnskog er viktig for langt mer enn klima

Klima er kun én av flere grunner til å beskytte og ta vare på regnskogene.

Bevaring av regnskog kan være mer lønnsomt enn avskoging på lang sikt. Foto: Espen Røst / Bistandsaktuelt

Boka «Why Forests? Why Now», av Frances Seymour og Jonah Bush, inspirerte meg til å skrive om hvordan Norges klima- og skoginitiativ kan hjelpe oss med å nå FNs bærekraftsmål.

Regnskogene

  • begrenser klimaendringer
  • bevarer mangfoldet av planter og dyr
  • bevarer mange menneskers bosted og levebrød

Cirka 24 prosent av de totale menneskeskapte klimagassutslippene kommer fra skogbruk og landbruk, ifølge FNs klimapanel.

Utslippene bidrar til klimaendringer. Men å hindre ødeleggelse av skog kan også redusere fattigdom.

Nytteverdien av skog innen andre typer utvikling har blitt underkommunisert i mange år. Det har heldigvis forandret seg i det siste.

Skog for bærekraftsmålene

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan vedtatt av verdens ledere.

Målene går blant annet ut på å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

Det norske klima og skoginitiativet har siden 2007 bevilget opp til tre milliarder årlig over bistandsbudsjettet. Midlene går til det internasjonale arbeidet for reduserte utslipp fra avskoging og skogforringelse. REDD+ er uttrykket fagfolk ofte bruker om dette arbeidet.

Bevaring av regnskog bidrar også til å nå de overordnede målene for norsk utviklingspolitikk: bærekraftig utvikling og bekjempelse av fattigdom.

Så hvilke bærekraftsmål kan klima- og skoginitativet bidra på?

Utrydde alle former for fattigdom i hele verden (mål 1)

90 prosent av verdens 1,2 milliarder ekstremt fattige er avhengige av skog for å opprettholde sitt levesett, ifølge Verdensbanken.

I tillegg bruker 200 millioner urfolk skogen til jakt, sanking og dyrking av mat.

Bevaring av skogen er derfor viktig i kampen for utryddelse av ekstrem fattigdom.

Samfunn i eller nær tropisk skog får cirka 21 prosent av inntektene sine fra skogsprodukter som ikke er tømmer, ifølge Center for International Forestry Research (CIFOR).

Det er dessverre ofte mer økonomisk interessant å rydde skogene for jordbruk, for eksempel til soya eller palmeolje. Men det er ikke de fattigste som drar nytte av disse aktivitetene.

Kortsiktig økonomisk gevinst gjør at store og viktige deler av regnskogen forsvinner.

Norges klima- og skoginitiativ prøver å hjelpe landene med løsninger og strategier for å unngå at regnskogene forsvinner.

Samtidig prøver initiativet å vise at det kan være mye mer lønnsomt i det lange løp å ikke ødelegge skogen.

Skogbevaring og bærekraftig forvaltning av naturressursene er noe av det viktigste vi kan gjøre for å hindre økt fattigdom.

Utrydde sult, oppnå matsikkerhet, bedre ernæring og fremme bærekraftig landbruk (mål 2)

Landbruket er viktig for levekårene på landsbygda. Det er også en viktig årsak til tropisk avskoging.

Skog blir ofte sett på som en ulempe for jordbruk og beite. Men stående skog utgjør et betydelig bidrag til landbruksproduksjon.

Skog er en kilde til rent vann som kan brukes til vanning. Skogene påvirker også værmønstre som gjør områder egnet for landbruk.

Bier, fugler og andre dyr som lever i skogene pollinerer avlinger. Det kan bidra til å bekjempe skadedyr på nærliggende jordbruksmark.

Skogene genererer kjøligere og våtere vær, både regionalt og lokalt. Stor skala av avskoging kan føre til mindre regional nedbør med lengre og tørre årstider. Alt dette kan føre til nedgang i jordbruksproduksjonen.

Forskere har konkludert med at dersom verdenssamfunnet ønsker å styrke jordas matsikkerhet, må bevaring av regnskogen være en del av planen.

En av de viktigste forutsetningene for å gjennomføre klima- og skoginitiativet er strategier som gjør landbruksektoren mer effektiv. Mindre arealbruk og avskogingsfrie forsyningskjeder er eksempler på slike strategier.

Helse (mål 3)

Malaria er den største årsaken til dødsfall for barn etter lungebetennelse og diaré, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Malaria fører til mer enn en halv million dødsfall per år.

Forbindelsen mellom avskoging og malaria har blitt lagt merke til i flere tiår. Malariamygg stikker mennesker 278 ganger så ofte i avskogede områder, som i områder hvor skogen er intakt, ifølge FNs utviklingsprogram.

Tropiske skoger undertrykker malaria på grunn av kjøligere temperaturer, mindre stående vann og flere arter som spiser eller konkurrerer mot mygg.

Mange av de medisinene vi bruker i dag og fremtidige medisiner som man forsker på, kommer fra arter som finnes i skogen. Skogbevaring har dermed fordeler for folkehelsen.

Vann og sanitær (mål 6)

Hvis vi ikke bevarer skogen, kommer vi ikke til å ha rent vant for alle.

Skoger renser vann på to måter.

Den første er ved å hindre erosjon og tap av jord og næringsstoffer. Den andre måten skoger renser vann på, er ved å filtrere ut andre forurensninger.

Trær renser vannet og vannet fordamper tilbake til atmosfæren.

67 prosent av alt vann som mennesker bruker renner gjennom skogkledde nedbørsfelt, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk.

Konvertering fra indonesiske skoger til palmeoljeplantasjer forårsaker en 500 gangers økning av slam (bunnfall) i bekkene, ifølge «Center for Global Development».

For å bevare vannkvaliteten har mange land etablert verneområder i nedbørsfelt.

Energi (mål 7)

Tilgang til energi er sentralt for utvikling. I mange deler av verden kommer energi fra vannkraft.

Ifølge International Energy Agency (IEA) kommer to tredjedeler av strømmen i Latin-Amerika fra store dammer.

Dammer er avhengig av tilførsel fra vannkilder som er rikelige, rene og pålitelige. Lavt vannivå kan redusere kraftproduksjonen.

Redusert avskoging har en stor betydning for utnyttelse av vannkraft.

Ved å redusere avskoging i vassdrag der det er vannkraftverk, reduseres erosjon og opphopning av avleiret slam i dammer og kraftanlegg.

Ikke bare bidrar redusert avskoging i seg selv til reduserte klimagassutslipp. Skogbevaring kan også bidra til bærekraft og lønnsomhet for investeringer i vannkraft.

Tropiske regnskoger spiller også en sentral rolle når det gjelder vannkvalitet og vannforsyning.

Anstendighet arbeid og økonomisk vekst (mål 8)

Mesteparten av verdens skoger befinner seg i land med et stort behov for økonomisk vekst.

Skogene gir mange økonomiske bidrag til utviklingsland. De er en viktig forutsetning for økonomisk vekst.

Det finnes mange varer og globale økosystemtjenester som produseres fra skogen, men som ikke går inn i formelle markeder. De reflekteres da ikke i bruttonasjonalprodukt (BNP). Imidlertid har økonomiske estimater av skogens verdi og kostnadene når de blir ødelagt, heldigvis blitt vanligere.

Å finne en balanse mellom økonomisk vekst og skogbevaring, er en stor utfordring. Dette krever politisk styring og god arealplanlegging.

REDD+ dreier seg om akkurat dette.

Gjennomføring av REDD+ kan føre til

  • nye og grønne arbeidsplasser
  • øko-turisme
  • nye muligheter for bærekraftig produksjon

Å bevare skog gir muligheter for økonomisk vekst. Det kan skape næringer som gir nye typer arbeidsplasser.

Innovasjon og infrastruktur (mål 9) og bærekraftige byer og samfunn (mål 11)

Å redusere dødsfall og økonomiske tap fra katastrofer er en del av bærekraftsmål 11. God offentlig planlegging, innovasjon og grønne løsninger er nøkkelen til å løse dette.

Hvor og hvordan folk bygger, kan redde liv og unngå katastrofer.

Godt bygget infrastruktur kan tåle hendelser der dårlig konstruksjon blir feid bort. På samme måte er skogene et eksempel på naturlig beskyttende «grønn infrastruktur».

Skoger er viktige for å beskytte byer fra

  • flom
  • branner
  • tørke
  • og andre naturkatastrofer.

En studie viser at områder med mindre avskoging hadde færre jordskred etter en dødelig tropisk storm i 1999 i øst Mexico.

REDD+ kan slik bidra til å oppnå både bærekraftsmål 9 og 11.

Stoppe klimaendringene (mål 13)

Avskoging er den nest viktigste årsaken til klimaendringer etter brenning av fossile brensler.

Skogbranner over mange dager i Indonesia produserte mer klimagassutslipp enn hele USAs økonomi i 2015. Det kommer fram i boka Why Forests? Why now?

Netto avskoging er ansvarlig for om lag 10 prosent av klimautslippene globalt.

Skogene kan også kan fjerne karbon fra atmosfæren. Gjennom å beskytte tropiske skoger og gjenoppretter skadede skoger, kan man bidra til opptil 24-30 prosent av den potensielle klimaløsningen.

Liv på land (mål 15)

Tropiske skoger har mange forskjellige arter av plante- og dyreliv. De representerer de mest produktive økosystemene på jorden.

En kvadratkilometer tropisk regnskog i Malaysia kan inneholde flere trearter enn alle som finnes USA og Canada tilsammen.

Et enkelt tre i den peruanske Amazonas kan være hjem for flere arter enn det finnes på de britiske øyer. Tropiske skoger er leveområde til to tredjedeler av alle arter på jorda.

Skog må reddes for å redde verden

Skog spiller en viktig rolle for flere av våre globale utfordringer – blant annet

  • global oppvarming
  • fattigdom
  • matvaremangel og sult
  • klimaendringer
  • tap av biologisk mangfold
  • miljøproblemer
  • helseproblemer

Disse utfordringene kan bare bli møtt med globalt engasjement. Dette må også inkludere engasjement fra privat sektor.

At vi lykkes med å bevare verdens tropiske skoger, er en forutsetning for å nå verdens klimamål og bærekraftsmål.

Viktigheten av verdens regnskoger må ikke bli undervurdert!

Klima- og skoginitiativet er et godt eksempel på internasjonalt samarbeid for å løse verdens felles utfordringer og for å nå bærekraftsmålene.

Skribent

Elizabeth Rojas Seniorrådgiver ved avdeling for klima, energi, miljø og forskning

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!