Noe stort på gang?

Jeg ble forleden spurt hva jeg tror på innen bistanden. Etter 20 år i bransjen har jeg noen favoritter. Den kanskje klareste er for tiden transformasjon.

Barn vaksineres i Etiopia
UNICEF støtter et storstilt vaksineringsprogram i Etiopia. Mange kvinner har møtt frem ved Kozanchis helsesenter i Addis Ababa med sine nyfødte barn for at de skal få sin første vaksine. Foto: Ken Opprann

FNs bærekraftsagenda for 2030 erklærer at de 17 bærekraftsmålene skal transformere vår verden.

Begrepet transformasjon brukes stadig oftere. Men hva ligger egentlig i begrepet?

Verdensbankens uavhengige evalueringsgruppe, IEG, har forsøkt å gi begrepet innhold.

Ifølge IEG, dreier transformasjon seg om dyp endring i systemer. Potensielt kan en slik endring lede til effekt i stor skala. Og det kan skje innen områder med store utviklingsutfordringer.

Endringen skal være både bærekraftig og irreversibel.

Transformasjon i vår tid

Digital transformasjon er kanskje den tydeligste eksempelet vi har her hjemme. Vår hverdag blir digitalisert i høy hastighet. Det er en type transformasjon vi bare aner konturene av.
Men transformasjon angår også andre samfunnsområder.

Etiopia har laget det de kaller en vekst- og transformasjonsplan for å bli et utslippsnøytralt mellominntektsland innen 2025.

Globalt oppfordrer Det grønne klimafondet (GCF) til transformative prosjektsøknader. De ønsker mer nytenkende og utradisjonelle klimatiltak.

Privat sektor er ikke snauere. Det multinasjonale industrikonsernet Unilever er ett eksempel: De har satt seg som mål å skape transformativ endring på områdene de mener er viktigst både for dem som bedrift, og for verden.

Eksempler på transformativ endring

IEG viser til konkrete prosjekter hvor Verdensbankens arbeid har ført til transformativ endring.

I ett prosjekt fikk seks millioner kenyanere tilgang til strøm. I et annet prosjekt fikk 1,3 millioner personer i Argentina helsetjenester.

Millioner av mennesker er nådd med grunnleggende tjenester.

IEGs rapport trekker frem flere kjennetegn for å få til slik endring. Et av dem er at man går direkte på de mest grunnleggende årsakene til problemet.

Et annet kjennetegn er en helhetlig tilnærming. Det innebærer jobbing på tvers av sektorer og institusjoner.

Selv om transformasjon kan virke som et nytt moteord, gir eksemplene IEG trekker frem håp.

Kanskje vi endelig kan klare å skape bærekraftig utvikling for enda flere?

Store eller små endringer

Bistanden har stått overfor et såkalt mikro-makro paradoks: Mange enkeltprosjekter kan være vellykkete for seg selv. Men det er vanskelig å påvise effekten av bistanden i landets BNP.

Likeledes har evalueringer vist at man ofte har hatt en rekke vellykkede pilotprosjekter som av en eller ikke grunn ikke rulles ut i stor skala.

En transformativ endring vil ikke kunne nå alle.

Det vil fortsatt kreves målrettet innsats å nå de aller fattigste og mest marginaliserte. Dette i tråd med bærekraftsagendaens prinsipp om at ingen skal etterlates.
Bærekraftsagendaen handler om å jobbe langs to parallelle spor:

  • Ett spor for en transformativ utvikling for mange.
  • Ett spor som sørger for utvikling blant de mest utsatte.

Jeg har tro på en transformativ bærekraftsagenda.

Med all den kunnskapen og erfaringen vi besitter, er det på tide å satse stort.

Solcellepaneler

Flere land satser på solceller i stor skala. Foto: Ken Opprann

 

 

 

Skribent

Tale Kvalvaag
Tale Kvalvaag Avdelingsdirektør for avdeling for klima, energi, miljø og forskning

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!