• Klima   
  • Publisert 6. juli 2017
  • Stikkord

Å tilpasse seg klimaendringene blir dyrere for hver dag som går

26. juni skrev New York Times at forskere verden over uroer seg over at CO2 innholdet i atmosfæren fortsetter å øke - selv om verdens utslipp av CO2 har stabilisert seg.

Sør-Sudan sykehus
Land i Afrika, med lavt utslipp av CO2, rammes hardest av klimaendringene. Det fører til mat- og vannmangel. Foto: Ken Opprann

De spør seg om det kan skyldes at planter i vann og på land ikke klarer å absorbere mer CO2. Har naturen blitt mettet?   Karbondioksid er som kjent planters viktigste råstoff.  De to siste årene har målestasjoner verden over advart mot økningen. I mai 2017 ble CO2 nivået målt til 409.65 ppm.

Det er beregnet at hvis trenden fortsetter vil vi nå 450 ppm innen 30 år med dagens utslipp. Klimamodeller beregner da at vi er på vei til å passere to grader oppvarming i løpet av de neste 40-50 årene. Vinduet for å snu utviklingen, det såkalte «Climate Turning Point» må skje innen 3 år, dvs 2020.

Et senario er da at en fra 2020 til 2040 må nå 0-utslipp. Det er en stor omstilling som må skje og sammenhengene er kompliserte. Smeltingen i pol-områder og utslipp av metan fra tundraen er faktorer som påvirker bildet.

kart Global Carbon Project

De største utslippslandene ifølge Global Carbon Project.

Det hersker liten tvil om at vi går varmere tider i møte. Klimaendringene gir økt forekomst av tørke og  hetebølger. Klimaendringer har også en tendens til å øke eksisterende ulikheter i en befolkning.

En studie, presentert i the Guardian 19. juni, hevder at nesten en tredjedel av verdens befolkning nå bor i områder hvor det produseres dødelige hetebølger. Når hetebølger skyller inn over fattige land – rammer de spesielt den fattigeste delen av befolkningen, og da spesielt eldre, kvinner og barn.

Tørken som rammet Sørlige Afrika i fjor ga temperaturer sør i Malawi på 46 varmegrader. Sammen med Zimbabwe, Zambia, Madagaskar og Tanzania ble det opplevd en regional tørke som svidde mais-avlinger. Millioner av mennesker så ikke regn på ett år – og var avhengige av matvarehjelp.

Kartet nedenfor som er utarbeidet av Verdens Matvareprogram (WFP) viser at Afrika og land i Sør Asia vil merke klimaendringer mest. Sammenligner en utslippskartet med kartet over hvor klimaendringene rammer mest, ser en at fattige land i Afrika med lavt utslipp av CO2 rammes hardest av klimaendringer.

Klimaendringer og befolkningsvekst vil gi lavere matsikkerhet, kvinner må gå stadig lengre for å finne vann og brensel, husdyr dør på grunn av vannmangel osv. Klimaendringer gir flere hetebølger, flom, tørke, sykloner og skogbranner og både økosystemer og samfunn er sårbare.

Kart WFP klimaendringer

Kostnadene med å la være å tilpasse seg klimaendringer

Vi må redusere utslipp av CO2, men vi må også støtte folk og land som opplever klimaendringer til å tilpasse seg.

Kostnadene ved ikke å tilpasse seg klimaendringer – øker for hver dag som går. I 2014 ble det, ifølge UNEP (Forente Nasjoners Miljøprogram) brukt 25 milliarder dollar til klimatilpasning i utviklingsland, 84 prosent av beløpet ble gitt som utviklingsbistand. Det var utviklingsland i Øst-Asia og Stillehavsområdet som mottok 46 prosent av denne bistanden.

Kostandene ved å tilpasse seg klimaendringer er sannsynligvis 2-3 ganger høyere i dag enn internasjonal bistand til klimatilpasning. Og beregninger viser at kostnadene med å tilpasse seg – vil stige til 140 -300 milliarder dollar per år i 2030.

Dess lenger en venter med å støtte klimatilpasning –  dess større blir kostnadene og problemene i framtida.  Det haster med å komme i gang med å skape lavutslipp- og klimavennlige samfunn. En har ikke tid til å vente.

Paris avtalen understreker at det er viktig både å redusere utslipp av drivhusgasser, men også og tilpasse samfunn til konsekvensene av klimaendringene. Klimatilpasning er en global utfordring som alle møter. En utfordring med lokale, nasjonale, regionale og internasjonale dimensjoner.

I Paris-avtalens artikkel 9 understrekes det at rike land skal bidra med finansielle ressurser til fattige land slik at de kan tilpasse seg klimaendringer og arbeide med utslippsreduksjon. Rike land skal tilstrebe en balanse mellom støtten til klimatilpasning (adaptation) og til utslippskutt (mitigation).

Norsk klimabistand

Nedenfor følger et søylediagram fra Norads statistikk-kontor som viser norsk klimabistand fra 2014 til 2016. Søylediagrammet viser klimabistanden som kanaliseres gjennom bilaterale og «multi-bi» kanaler for årene 2014 til 2016. Det er OECDs policy markører som forteller hvor mye av bistanden som har gått til utslippskutt og hvor mye som har gått til tilpasning.

graf norsk klimabistand

I tallene inngår ikke det Norge gir i ren multilateral støtte, ettersom denne støtten ikke merkes med OECDs policy markør.  Det betyr at støtten til det Grønne Klimafondet (GCF), hvor Norge gir 400 millioner kroner pr år ikke inngår i statistikken.  Det samme gjelder støtten til GEF, UNEP, UNCCD og IFAD.

Det grønne klimafondet (GCF) som mottar det største beløpet uten policy-markør skal imidlertid, ifølge Paris-avtalen, tilstrebe en balanse mellom støtte til utslippskutt og klimatilpasning, samtidig som fondet skal prioritere de minst utviklede landene og små fattige øystater.

Av søylediagrammene ser vi at en del tiltak har policy-markører både utslippskutt og tilpasning.

Utslippskutt og tilpasning

Total bilateral og multi-bi bistand utgjorde 22.7 milliarder kroner i 2014.  Støtten til utslippskutt utgjorde da 23 prosent av totalen, mens ca 10 prosent var merket med klimatilpasning (adaptation). I 2016 hadde støtten til klima som andel av den totale bistanden sunket. Støtten til utslippskutt utgjorde da 13 prosent og klimatilpasning stod for 3 prosent.

Hovedtrenden siden 2014 har altså vært stadig økende skjevhet mellom bistand til utslippskutt og til tilpasning.
For mange av verdens fattigste land er landbruk svært viktig, og hjelp til å klimatilpasse landbruket er avgjørende. I 2016 ble det bevilget NOK 357 millioner til klimatilpasset landbruk, ca. 1 prosent av total norsk bistand.

 

 

Skribent

Bodil Maal
Bodil Maal Seniorrådgiver, avdeling for klima, energi og miljø.


Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!