Sterke krefter vil svekke demokratiet

Norad-konferansen 2016 har sivilt samfunns rolle i bistanden som tema.

Sivilt samfunn skal holde myndigheter ansvarlig og sørge for nøvendige tjenester. Men frivillige organisasjoner er under stadig press fra anti-demokratiske krefter. Foto: Ken Opprann

Aldri før har interessegruppers muligheter til å påvirke og være synlige vært større, lokalt som globalt.

Hundretusenvis av frivillige organisasjoner har siden 1990-tallet kommet til som viktige freds- og utviklingsaktører, menneskerettighetsforsvarere og motvekt til statlig makt. Ny teknologi har lagt til rette for internasjonal nettverksbygging og informasjonsflyt organisasjonene imellom.

Samtidig øker kritiske bistandsrøster både i nord og sør, og organisasjonenes handlingsrom reduseres raskt. Dette illustrerer dobbeltheten i utviklingen, og tendensene er bekymringsfulle.

Den internasjonale sivilsamfunnsalliansen CIVICUS måler endringer i rammebetingelser på en rekke indikatorer (seksuelle overgrep, begrensninger i Internett, straffeunndragelse, juridiske innstramminger, fredelige protestaksjoner, arbeidstakerrettigheter, negative rettsavgjørelser og hatefulle ytringer).

Disse peker alle i negativ retning. Bare i månedsskiftet november-desember 2016 meldes det om trusler mot frie medier i Mosambik, mot retten til fri organisering i Bangladesh og angrep på miljøforsvarere i mange land.

Hvordan forsvarer vi sivilt samfunn?
• Økt anerkjennelse av innsatsen til sivile aktører som kjemper for demokrati og respekt for menneskerettigheter.
• Mer tilgang til informasjon og at retten til å ytre seg styrkes.
• Nye finansieringsformer til demokratiarbeid utvikles.
• Sivilt samfunn i utviklingsland bli mer bærekraftig.
• Mindre paternalisme og mer likeverdighet også i NGO-samarbeidet.

Fra stabil vestavind til mer turbulent vær

Norads oppgave er å gi bistandsfaglige råd til norske utviklingsmyndigheter basert på kunnskap.

Vi vet for eksempel at lokal bærekraft avhenger av en utviklingsorientert stat og lokalt demokratisk eierskap. Vi vet også at vestlige demokratier i mindre grad enn før setter dagsorden for politikk i andre deler av verden.

Stadig flere land innfører en mer restriktiv nasjonal lovgiving for å tvinge frivillige aktører bort fra den politiske agendaen og tilbake til deres opprinnelige tjenesteytende rolle.

Myndighetene ønsker kontroll både over den utenlandske pengestrømmen til lokale organisasjoner og over kommunikasjonskanalene deres. Faren for terrorisme og datakriminalitet brukes gjerne som hovedargumenter for restriktive tiltak. Hvordan møter vi disse utfordringene?

Ytrings- og organisasjonsfriheten under press

UNESCOs rapport i 2015 «World Trends in Freedom of Expression and Media Development» viste tydelig at den universelle retten til å søke informasjon på fritt grunnlag, til å ytre seg uten å frykte for represalier og til å organisere seg for å fremme felles interesser er under press fra mange kanter.

En stadig mer finmasket overvåkning av datatrafikken omfatter alt fra uskyldige besøk på nettsteder, debatt og deling på sosiale medier, til de metadata vi legger igjen som digitale spor hver gang vi handler eller er på vei til butikken.

Mediene selv melder om redusert mangfold og økonomiske innstrammingstiltak på alle kanter. Økte sikkerhetstiltak for mediearbeidere har ikke ført til bedre resultater til tross for en bred innsats fra hele FN-systemet.

FNs spesialrapportør for organisasjonsfrihet, Maine Kiai, meldte i en innberetning til Menneskerettighetsrådet i april 2013 at den negative utviklingen kan føres tilbake til 9.11.

Antiterrorlovgiving har rammet mange frivillige organisasjoner hardt, gjort finansielle transaksjoner vanskeligere og økt risikoen for at de selv kan bli anklaget for terrorvirksomhet hvis noen penger skulle komme på avveie.

Seinest i forrige uke ble mange av oss overrasket over en meldingen fra den britiske regjeringen om at den vil legge fram et lovforslag for parlamentet som vil gi et stort antall offentlige instanser adgang til å se hvilke nettsteder hver og en av oss har vært inne på –  uten rettslig forhåndsgodkjenning.

Mindre overraskende er det at autoritære stater – som Russland, Kina, Iran og Etiopia for å nevne noen -stadig oftere stenger internettet og mobiltjenester som SMS av politiske eller sikkerhetsmessige grunner.

Dette er handlinger som er klare brudd på ytringsfriheten. Det setter liv og helse i fare og ofrer grunnleggende individuelle rettigheter til fordel for angivelige kollektive goder.

Dataeksperter varsler at overvåkingssamfunnet er nærmere enn mange har trodd, og at den offentlige bevisstheten om hva som holder på å skje, er skremmende lav.

FNs spesialrapportør for ytringsfrihet, David Kaye, har slått fast at retten til kryptering er helt essensielt for ytringsfriheten (i en report til MR-rådet i mai 2015). Likevel er forståelsen for kryptering i deler av statsapparatet og blant politikere dominert av dem som ønsker et sterkt kontrollregime og er mindre opptatt av menneskerettighetene.

Det har vært urovekkende lite engasjement på dette feltet blant norske bistandsorganisasjoner, til tross for at mange av dem kommuniserer følsom informasjon som kan få svært alvorlige konsekvenser for andre dersom det faller i utilsiktede hender.

Beskyttelse av kanarifugler

Regjeringens strategi for ytringsfrihet og uavhengige medier i utenriks- og utviklingspolitikken legger stor vekt på å beskytte ytrere av det frie ord; politiske dissidenter, kulturarbeidere som utfordrer konvensjonelle oppfatninger, representanter for etniske minoriteter, mennesker med en annen seksuell legning osv.

Samfunnsinteresserte bloggere og andre som ytrer seg i det digitale rom, kan også være vår tids kanarifugler som varsler om urovekkende samfunnstilstander.

Disse har som andre menneskerettighetsforkjempere krav på særlig beskyttelse. Det er i prinsippet statens ansvar.

I praksis har sivilsamfunnet førstelinjeansvar ved trusler og overgrep mot MR-forsvarere, likestillingsaktivister og journalister.

Evnen til å beskytte slike ytrere må derfor styrkes både lokalt og gjennom internasjonale nettverk.

Skribent

Ivar Evensmo
Ivar Evensmo Seniorrådgiver ved seksjon for likestilling og menneskerettigheter

Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!