• Debatt   
  • Publisert 23. oktober 2015

900 millioner ekstremfattige – bare en sluttspurt igjen?

Det internasjonale samfunnet har nå samlet seg bak et mål om å eliminere ekstremfattigdom i 2030. Nye tall bekrefter at framgangen fortsetter. Men skal verden ha håp om å nå målet, må den forberede seg på at siste etappe blir en bratt motbakke.

Fattigdomsgrensen er prisjustert

Det er Verdensbanken som bearbeider den nasjonale statistikken så den kan brukes internasjonalt. Banken har nå publisert nye tall, hvor det er en lett synlig endring: grensen for ekstremfattigdom er inflasjonsjustert fra 1.25 til 1.90 dollar om dagen.

Her det viktig å være klar over at minstekravet til materielle levekår er uendret – det er ingen endring i definisjonen av ekstremfattigdom. Priser har steget, og i de nye tallene har 1.90 dollar samme kjøpekraft som 1.25 dollar hadde i de gamle tallene.

900 millioner ekstremfattige

Det var i 2012 vel 900 millioner ekstremfattige, eller 12.8 % av verdens befolkning. Antallet har falt med en drøy milliard siden 1990. Da var tallet nesten to milliarder og vel 37 % av verdens befolkning. Kina har alene stått for brorparten av redusert ekstremfattigdom, nedgangen har vært på nærmere 700 millioner siden 1990. Det er i Afrika sør for Sahara fattigdomsutfordringen nå er størst. Her har andelen falt men bildet er mindre lystig når vi ser på antallet: det er 100 millioner flere ekstremfattige i regionen i 2012 enn det var i 1990. Tallene for 2015 er en ren prognose og ikke statistikk.

Kilde: Verdensbanken, Global Monitoring Report 2015/16

Kilde: Verdensbanken, Global Monitoring Report 2015/16

Er glasset halvtomt eller halvfullt?

Betyr fallet fra 29% ekstremfattige for hele verden i 1999 til 12.8 % i 2012 at vi bare har en sluttspurt igjen? Jeg tror det er riktigere å si at det snart kommer en bratt oppoverbakke, selv om det er god grunn til å forvente at antallet ekstremfattige faller raskt i mange år enda.

Nesten 400 millioner av de totalt 900 millioner ekstremfattige i 2012 var i Afrika sør for Sahara. Regionen ventes å doble befolkningen før 2050.  En stor andel av de fattigste er i land eller områder med store utfordringer. Høy befolkningsvekst, dårlig fungerende stater med høy korrupsjon, konflikter, lavt utdanningsnivå, ensidige økonomier basert på naturressurser og lite foredling osv.

Andelen fattige varier mye i de ti landene med flest fattige (millioner)

Global Monitoring Report 2015/2016 har oppdatert Verdensbankens framskrivinger av fattigdomsbildet. I den gunstigste banen er det forutsatt at alle utviklingsland oppnår samme vekst i konsum per innbygger på 3.9 %.  Dette tilsvarer den gjennomsnittlige veksten i utviklingslandene etter årtusenskiftet.

Utviklingen etter årtusenskiftet har vært gunstig for mange utviklingsland, men mange har også hatt en svak utvikling. Økonomene i verdensbanken har også beregnet hva som skjer dersom det enkelte land fortsetter å vokse med sin egen vekstrate fra siste 10 (mindre gunstig) og siste 20 år (minst gunstig).

Resultatene er gjengitt i figuren under. Global fattigdom vil i disse alternativene bli 3.0, 4.2 eller 5.7 % i 2030. Gitt FNs befolkningsprognose (mellomalternativet)  vil verdens befolkning være 8.5 milliarder i 2030, slik at disse andelene tilsvarer 255, 357 eller 484 millioner ekstremfattige.

Fare for fortsatt høy fattigdom i Afrika i 2030

fare for fortsatt høy fattigdom

 

 

 

Kilde: Verdensbanken, Global Monitoring Report 2015/16

Med det laveste tallet, 3% eller 255 millioner globalt, vil det være 14.4 % eller 200 millioner i Afrika sør for Sahara. Med 5.7 % eller 484 millioner globalt vil det være 26.9 % eller 375 millioner i Afrika sør for Sahara.

Bedre, men fortsatt svakt, statistisk grunnlag

På dette området er ikke bare framtiden usikker – det samme gjelder fortiden. Det statistiske grunnlaget har store mangler her som på andre områder i utviklingsland. I de fattigste landene er fattigdomstallene basert på måling av faktisk forbruk i et utvalg husholdninger.

Det finnes nå fattigdomstall for 155 land, for så vidt en kraftig forbedring fra de 13 landene en hadde i 1990. Men i mange land går det lang tid mellom hver husholdningsundersøkelse. For 29 land finnes det ikke tall etter 2001, og i 28 land er det kun gjort en undersøkelse i hele perioden.

Fra valutakurser til kjøpekraftsparitet

Bruker en valutakurser i markedet til å regne ut BNP i dollar for Kina og USA, er Kinas økonomi bare 60 % av den amerikanske. Hvis en tar hensyn til at prisene er lavere i Kina enn i USA, er kinesisk økonomi faktisk større – over 100 % av den amerikanske.

Hvis vi regner med valutakurser fra markedet er BNP per innbygger nesten 100 ganger større i Norge enn i Tanzania. Tar vi hensyn til store prisforskjeller, er BNP per innbygger «bare» 25 ganger større. Prisforskjeller betyr mye, og det må en også ta hensyn til når en sammenlikner inntekten til personer og husholdninger på tvers av land.

Kjøpekraftspariteter (PPP – Purchasing Power Parities) er indekser som lages ved å samle inn priser for liknende varer i ulike land.  Dette gjøres ikke årlig, forrige runde var i 2005.  Da de nye PPP-tallene basert på priser for 2011 kom i mai 2014 og erstattet 2005-tall, ble makrotall som BNP og privat konsum i mange utviklingsland kraftig oppjustert. Indias nasjonalprodukt ble eksempelvis nesten 30 prosent høyere.

Flere kastet seg over kalkulatoren og beregnet at ekstremfattigdommen var halvparten av hva vi hadde trodd. Verdensbanken gjorde et grundig metodisk arbeid og de nye tallene viste at konsekvensene for det globale fattigdomsbildet likevel var små, selv om bildet for mange enkeltland ble betydelig endret.

Hvordan er fattigdomsgrensen fastsatt?

Den internasjonale grensen for ekstremfattigdom er fastsatt som et gjennomsnitt av de nasjonale grensene i 15 land. I 2005 ble grensene i nasjonal valuta omregnet til USD ved å bruke kjøpekraftspariteter for 2005. Noen av fattigdomsgrensene var lavere, og noen høyere enn den internasjonale grensen.

Utgangspunktet i de fattigste landene er ofte en varekurv som oppfyller minimum ernæringskrav. Første kolonne i tabellen under viser grensen for fire av de 15 landene. Gjennomsnittet for disse og de elleve som ikke er med i tabellen gir 1.25 USD.

For å komme fram til en ny fattigdomsgrense for 2011 ble det gjort to korreksjoner. Først ble fattigdomsgrensen i nasjonal valuta økt i takt med inflasjonen i landet. Deretter ble den inflasjonsjusterte grensen omregnet til USD med kjøpekraftspariteter for 2011.

Den nye grensen i dollar er gjengitt i andre kolonne i tabellen under. Gjennomsnittet av de fire landene og de elleve som ikke er med er 1.88 dollar. Dette ble rundet av til 1.90 USD og er den nye ekstremfattigdomsgrensen til Verdensbanken.

Nasjonale fattigdomsgrenser varierer

Kilde: Verdensbanken, Global Monitoring Report 2015/16

Kilde: Verdensbanken

Malawi, Tanzania og Mosambik har nasjonale grenser som ligger betydelig under den internasjonale grensen for ekstremfattigdom på 1.90 USD om dagen. Derfor er det færre fattige under den nasjonale enn den internasjonale grensen I Tajikistan er den nasjonale fattigdomsgrensen høyest; der er det motsatt.

 Hva skal til for å nå fattigdomsmålet?

Til tross for betydelige mangler i tallgrunnlaget, bør vi følge nøye med på fattigdomsstatistikken. Og selv om framskrivingene fram til 2030 er illustrasjoner, inneholder de viktig informasjon.

De gir et varsel om at fattigdomsproblemet i økende grad vil konsentreres i Afrika. Og de forteller mye om hvilken økonomisk utfordring en står overfor.  Det trengs høy vekst og jevnere vekst, og listen over hva som skal til av nasjonal politikk og global innsats er lang.

Den nye statistikken og framskrivingene legges fram på et tidspunkt med usikkerhet i verdensøkonomien, nedjustering av vekstprognoser, lave råvarepriser, akselererende klimautfordringer og press på bistandsbudsjettene i rike land. Det blir spennende å se om høye ambisjoner blir til handling som monner – globalt og i landene med mest fattigdom. Det eneste som er sikkert er at vi ikke når målene med den kursen vi har nå.

Skribent

Lars Loe
Lars Andreas Loe Fagdirektør ved seksjon for utviklingsstrategi og styresett

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!