Kunnskap i kampen mot fattigdom

Bærekraftig samfunnsutvikling bør baseres på kunnskap, både i Norge og i lav- og mellominntektsland.

Sudenter ved Gadjah Mada University i Indonesia
Gadjah Mada University (UGM) er et akademisk kraftsenter i Indonesia og avr sentrale pådrivere i demokratiseringsprossesen som gjorde slutt på Suhartos autoritære styre i 1998. Norge ønsker å bidra til utvikling av gode fagmiljøer ved UGM. Universitetet i Agder (UiA) og UNiversitetet i Oslo (UiO) samarbeider om dette løftet. Samarbeidet med UiA startet i 1992 og er støttet av norske bistandsmidler siden 1999. Samarbeidet med UiO har pågått siden 2003 og har vært støttet av Norads ordninger NUFU og NOMA i perioden 2006-2010. Målet er ny og bedre kunnskap om hvordan samfunnssystemer kan utvikles og forbedres mot mer demokrati og velferd for alle. Biblioteket. *** Local Caption *** Bilder til Resultatrapport 2013. Helse og utdanning

Kunnskap er både mål og middel i kampen mot fattigdom

Kunnskap er et internasjonalt fellesgode. Tilgang til kunnskap er en forutsetning for å ta gode beslutninger, og for å holde styresmakter ansvarlige. Kunnskap er også nødvendig for å sikre bærekraftig økonomisk utvikling. Dette er viktige argumenter i en bok av Nobelprisvinner og professor i økonomi Joseph Stiglitz. Boken, utgitt i 2014 med tittelen, «Creating a Learning Society: A New Approach to Growth, Development, and Social Progress», argumenterer for at forskjellen mellom rike og fattige land ikke bare baseres på økonomisk vekst, men også på utvikling av forskningsbasert kunnskap. Boken viser at utviklingslandene som raskest tar igjen rikere land er de som investerer i kunnskap og læring. Det å sikre tilgang til kunnskap er viktig for å fremme bærekraftig sosial og økonomisk utvikling i lavinntektsland. Samtidig er investering i kunnskap ifølge Stiglitz også nødvendig for at høyinntektsland som Norge skal kunne bevare levekårene vi har i dag. Norge har et ansvar for å bidra til den global kunnskapsbasen. Vi har også ansvar for å utvikle og oppdatere kunnskapen om vår egen utviklingspolitikk. Norads støtte til forskning på internasjonal utvikling bidrar til dette, og har tre hovedmål:

  • Utvikling av ny kunnskap
  • Styrking av kapasitet for forskning i lav- og mellominntektsland
  • Mer systematisk bruk av kunnskap i utforming og iverksetting av utviklingspolitikk

Ny kunnskap for utvikling: Tilgang og kvalitet

Hvis utvikling skal kunne styres i riktig retning, er kunnskap om mål og virkemidler avgjørende. Norad finansierer derfor kunnskapsutvikling på mange felt som partnere i lav- og mellominntektsland har definert som viktige. Samtidig skal temaene reflektere prioriteringer i norsk utviklingspolitikk, som for eksempel det å fremme likestilling og menneskerettigheter. En kvinnelig PhD-student i offentlig helse ved Jimma University i Etiopia berømmet nylig det norsk-støttede forskningssamarbeidet med Universitetet i Oslo under et møte med Norad: «Norge er den eneste giveren som krever kjønnsbalanse blant studentene, derfor er vi like mange kvinner og menn som får denne muligheten til å få høyere utdanning og drive egen forskning.» Det er viktig at kunnskap som skal brukes, er basert på pålitelige kilder og utviklet gjennom riktige metoder. Forskningen bør også være mest mulig uavhengig av politiske føringer, uten å miste sin relevans. Norad kanaliserer derfor midler til forskning i Norge gjennom Norges forskningsråd, som sørger for konkurranseutsetting og vitenskapelig kvalitetssikring av forskningen. For å bidra til at kunnskapen blir mest mulig relevant for problemstillinger i lav- og mellominntektsland, og for å styrke forskningen i disse landene, krever Norad som regel at norske forskere samarbeider med forskere fra samarbeidslandene. Norge som global partner (NORGLOBAL) er et av de største satsingsområdene for Norads forskningsmidler gjennom Forskningsrådet. Programmet skal styrke norsk kunnskap om utvikling i lav- og mellominntektsland, og styrke kvaliteten på forskningen i samarbeidslandene. Programmet har bidratt med ny kunnskap om en rekke områder, som fattigdom og fred (POVPEACE), klima, miljø og energi, ulovlig kapitalflyt og effekt av bistand. En uavhengig evaluering konkluderte nylig med at POVPEACE-programmet har styrket kompetansen om fattigdom og fred både i Norge og blant unge forskere i utviklingsland. Evalueringen sier også at det er et stort behov for mer forskning på fattigdom, og at forskningsresultater i større grad bør tas i bruk i norsk bistandspolitikk.

Styrking av kapasitet for forskning i lav- og mellominntektsland

Å utvikle og iverksette effektive løsninger for fattigdomsreduksjon forutsetter kunnskap om hva som fungerer i ulike sammenhenger. Dette krever deltakelse fra forskere, beslutningstakere og fattige mennesker i landene der tiltak skal iverksettes. Samtidig er både produksjon av og tilgang til forskningsbasert kunnskap svært skjevt fordelt globalt. Deltakelse fra lav- og mellominntektsland i både internasjonale forskningsmiljøer og i fora der kunnskap og politikk utvikles, er ifølge UNESCO uforholdsmessig lav i forhold til de folketallene som landene representerer. Det er viktig at lav- og mellominntektsland har sterke og uavhengige forskningsinstitusjoner som er i stand til å produsere kunnskap av høy kvalitet om landenes egne problemstillinger. På den måten blir forskningen mer relevant, og avstand mellom forskere, beslutningstakere og resten av samfunnet reduseres. Dette sikrer at tiltak som skal bidra til fattigdomsreduksjon er effektive, og at styresmaktene kan holdes ansvarlige for politikken som føres.

Effektiv fattigdomsreduksjon krever oppdatert kunnskap

Forskning kan bidra til at utviklingspolitikk baseres på oppdatert kunnskap om lokale og globale forhold. Dette gjelder både for norsk utviklingspolitikk, og for den politikken som føres i lav- og mellominntektsland og av internasjonale aktører. Det er behov for kunnskapsbasert politikkutforming for å sikre at norsk utviklingssamarbeid kan bidra til bærekraftig og inkluderende utvikling. Oppdatert og uavhengig kunnskap er nødvendig for å ta velfunderte og langsiktige beslutninger om Norges rolle som utviklingsaktør i en verden i rask endring.

Skribent

Antonie LysholmKræmer
Antonie Lysholm Kræmer Seniorrådgiver ved seksjon for forskning, innovasjon og høyere utdanning

Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!