• Debatt   
  • Publisert 12. mars 2015

Hvilken merverdi har egentlig norske organisasjoner?

Norske bistandsorganisasjoner skal ha merverdi i sitt samarbeid med partnere i fattige land. Altså verdi ut over tilførsel av bistandspenger. Men hva betyr dette i praksis?

Norad legger vekt på stikkordene i lista nedenfor, men lista er ikke uttømmende. Hva mener organisasjonene selv, og hva gjør de for å dokumentere merverdien? Spørsmålet går også til relevante tenketanker, instituttmiljøer og andre som er opptatt av norsk støtte gjennom frivillige organisasjoner til sivilt samfunn i sør.

Noen stikkord for Norads vurdering av merverdi:

 

Merverdi må identifiseres i alle ledd – fra Norad til målgruppe

Merverdi må være større enn merkostnad

Merverdien må være relatert til resultater for målgruppen

Merverdi kan være:

  • Kontroll med at pengene blir brukt effektivt til formålet
  • Synliggjøring av resultater og dokumentasjon av utviklingseffekter
  • Kobling av relevant kunnskap og erfaring med god forståelse for situasjonen og mulighetene hos lokale partnere
  • Reelle, lyttende og stabile utviklingsaktører som bygger sine prioriteringer på samarbeidspartnernes behov, styrker deres legitimitet og kapasitet til samfunnspåvirkning
  • Bistand til lokale partneres organisasjonsutvikling slik at de blir sterke og levedyktige aktører som på egne premisser kan fremme en relevant og bærekraftig sivilsamfunnsutvikling
  • Gi lokale krefter tro på seg selv, støtte opp om lokalt samarbeid, fasilitere alliansebygging
  • Systematisk, fleksibelt og forutsigbart arbeid med norsk utfasing – parallelt med at lokale partnere gradvis styrker sin evne til å mobilisere egne ressurser.

Innsamling av midler er bra, men ikke en merverdi i seg selv.

Utfordringen i enhver diskusjon om utvikling er at den foregår med ord og uttrykk som har mange betydninger. Et slikt eksempel er begrepet merverdi. Ifølge den tyske idehistorikeren Reinhard Koselleck er denne flertydigheten et felles kjennetegn ved alle politiske begreper. Han hevder at de er kulturelt og historisk konstruerte og må forståes i kontekst av hvem som besitter definisjonsmakten, med andre ord hvem som har makten til å definere hva som er merverdi for hvem.

En evaluering av noen norske organisasjoners merverdi i 2014 (Norads Evalueringsrapport 5/2014 «Added Costs. Added Value?» definerte ikke begrepet, men nøyde seg med å vise til at de norske paraplyorganisasjoner og nettverkene som ble evaluert har ulike oppfatninger av hva som er deres merverdi i det totale arbeidet med å konvertere innsatsfaktorer (penger, arbeid, andre innsatsfaktorer) til utviklingsresultater. Dette meningsspriket avspeilet ifølge rapporten en ambivalens med rot i strukturelle forhold og organisasjonenes historie. Deres merverdi har historisk delvis vært begrunnet i en forvaltningsmessig avlastning for Norad og delvis i en oppfatning av fortrinn basert på felles mål og verdier med partnere.

Det må legges vekt på at sivilsamfunnet i en rekke fattige land har blomstret kraftig og blitt sterkere i løpet av de siste 10-20 årene. Når de lokale partnerne har like god eller bedre kunnskap både om kontekst, om resultatmåling og om ulike sektorer – hva blir de norske organisasjonenes merverdi da?

Diskusjoner om merverdi foregår i alle land som gir bistand. Diskusjonen konkretiseres gjerne til:

  • Overføring av teknisk kompetanse i et fag eller en sektor (utdanning, helse, vann/sanitær, miljø, styresett, fred og forsoning, forskning etc.)
  • En måte å samhandle på (mønster av tillit, gjensidig læring, flate sosiale strukturer, likestilling osv.)
  • Kulturelle holdninger som påvirker samhandlingen (verdier som ærlighet, jevnbyrdighet, fleksibilitet, upartisk, effektivitet og hardt arbeid)
  • Påvirke norsk utviklingspolitikk i retning større respekt for menneskerettigheter, inkl. likestilling, konflikthåndtering, støtte til sårbare grupper, økonomisk vekst, næringsutvikling og fordeling mm.

Hvordan dokumenterer vi effekter av innsats langs disse dimensjonene? Hva slags indikatorer har vi og som er rimelig enkle å bruke?

Hva betyr merverdi i praksis

Det kan være nyttig med litt teoretisk forståelse av begrepet satt i kontekst. I en systemmodell vil produksjon av merverdi skje i interaksjon mellom systemets egne ressurser (organisatoriske/materielle). Det vil også trekke til seg ressurser utenfor systemet, slik mange forestiller seg at god bistand gjør. Jo mer åpent systemet er, desto større vil interessen være for at indre og ytre ressurser kobler seg sammen og øker merverdien, ifølge modellen.

Aktøranalyse er viktig for å teste holdbarheten av denne modellen. Hvilke ledd i en lang bistandskjede er det som skaper hva slags merverdi, i hvilke mengder, for hvilke formål og for hvilke mottakere ? Hva er ferskvare og hva er holdbar merverdi? Den ultimate legitimiteten i all merverdiskaping er utviklingseffekten hos dem som er mål for utviklingsarbeidet.

Invitasjon til debatt

Til tross for utfordringene som en slik analysemodell byr på bør det være mulig å dokumentere bedre enn i dag hva norske frivillige organisasjoner bidrar med av merverdi utover pengetransaksjonene.

Norad ønsker å bli klarere og mer systematisk i sine krav til hvordan organisasjonene dokumenterer sin merverdi. Mange norske organisasjoner er svært dyktige, men samtidig kan de være dyre i drift. Høy merverdi og gode dokumenterte resultater kan forsvare høye kostander. Det er viktig å vise hvordan lokale partnere har blitt styrket gjennom samarbeidet med en norsk partner. Partnervurderinger vil være viktige referanser i denne sammenheng. Men partnere som mottar norske penger har også sine egne interesser å ivareta. Derfor må sluttbrukerperspektivet trekkes aktivt inn når spørsmålet om merverdien skal besvares.

Vi inviterer med dette de norske bistandsorganisasjonene til en diskusjon om hvordan de selv forstår sin merverdi og hvordan den dokumenteres. Vi håper også at andre med synspunkter på dette spørsmålet lar seg engasjere og tar pennen fatt.

Skribent

Ivar Evensmo
Ivar Evensmo Seniorrådgiver ved seksjon for likestilling og menneskerettigheter

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!

  • Lars_Odegard

    Holder det å være verdifull, eller må man være merverdifull?

    Frivillige sivilsamfunnsorganisasjoner er viktige aktører i all samfunnsbygging, demokratiutvikling og som pådrivere for utsatte gruppers rett til frihet, likeverd og velferd.

    Derfor representerer de en stor verdi i seg selv.

    Hva gjør at frivillige hjelpe- eller solidaritetsorganisasjoner også kan sies å ha en merverdi?

    En verdi mer enn hva eller hvem?

    Organisasjoner av funksjonshemmede, kvinner, homoseksuelle, urbefolkning eller andre organisasjoner som representerer minoritetsgrupper eller andre undertrykte og stigmatiserte grupper, har en åpenbar merverdi som ingen myndighetsaktører, profesjoner eller andre kan påberope seg. Det er
    egenerfaringene, likemannsaspektet og muligheten til å fremstå som et forbilde for andre, og vise
    at det nytter, at også vi kan.

    Det gir en legitimitet og troverdighet som både skaper tillitt og gjenkjenning, og som bygger på gjensidig respekt fordi begge samarbeidende parter har en felles referanse som gir stor merverdi når formålet er å bidra til selvrealisering, selvstendiggjøring og likestilling.

    Et annet merverdiaspekt for sivilsamfunnsorganisasjoner er forankringen i egne medlemmer eller medlemsorganisasjoner. Dette gir bredere deltakelsesmulighet, både økonomisk, i dugnadsarbeid, økt bevisstgjøring og styrking av solidariske holdninger. Et mer-merverdiaspekt tilføres også fra grupper som tradisjonelt er oppfattet å være hjelpetrengende også i Norge, som f.eks. funksjonshemmede. Når funksjonshemmedes organisasjoner deltar aktiv i internasjonalt solidaritetsarbeid, så sier de også klart i fra at de ikke ønsker å være et alibi for de krefter som tar til orde for å kutte i norsk bistand fordi ”vi trenger pengene til dem som har behov for hjelp her i Norge”.

    En tredje merverdi er sivilsamfunnsorganisasjonenes uavhengighet til offentlige myndigheter, byråkratiske strukturer, flertallsbesluttede prioriteringer i parlamentene, og stor vilje til å utfordre ”the
    establishment”.

    En fjerde merverdi er vår ideologiske kraft. Troen på idealer om solidaritet, nestekjærlighet, egenverdien i alle mennesker gjør at vi kan mobilisere frivillige krefter, vise nye veier til idealenes mål, og ikke minst; Kunnskapen vi har med oss. Vi kjenner ”lusa på gangen”. Vi har vært der selv, – vi har sloss for frihet, likeverd og likhet.

    Den merverdien kan ingen erstatte.

    I Norad sine stikkord for merverdi ovenfor i denne bloggen listerdere opp at «Merverdi
    kan være:

    § Kontroll med at pengene blir brukt effektivt til formålet

    § Synliggjøring av resultater og dokumentasjon av utviklingseffekter

    § Kobling av relevant kunnskap og erfaring med god forståelse for
    situasjonen og mulighetene hos lokale partnere

    § Reelle, lyttende og stabile utviklingsaktører som bygger sine prioriteringer
    på samarbeidspartnernes behov, styrker deres legitimitet og kapasitet til
    samfunnspåvirkning

    § Bistand til lokale partneres organisasjonsutvikling slik at de
    blir sterke og levedyktige aktører som på egne premisser kan fremme en relevant
    og bærekraftig sivilsamfunnsutvikling

    § Gi lokale krefter tro på seg selv, støtte opp om lokalt samarbeid,
    fasilitere alliansebygging

    § Systematisk, fleksibelt og forutsigbart arbeid med norsk utfasing
    – parallelt med at lokale partnere gradvis styrker sin evne til å mobilisere
    egne ressurser.»

    For meg representerer ikke dette merverdi.

    Dette er en opplisting av forutsetninger for faglig godt utført bistandsarbeid.

  • M. Andreas Knutsson

    Interesting contribution, thanks Ivar Enesmo. I agree with Lars Ødegård. Norwegian organizations can perhaps foremost spread the great value addition that is Norwegian solidarity and human individuals value.

    From many years working with Norwegian – African energy projects, I can not enough emphasize the importance of local participation. To have the local people actively take part in the new business while assuring the operations, is sure important to enhance the stability. Now, this I believe can lead to growth both ways, for Africa and for Norway…

  • Trine Riis-Hansen

    Takk til Ivar Evensmo som utfordrer organisasjonene på vår merverdi. Evensmo spør i bloggen hva som er ferskvare og hva som er holdbar merverdi. Kanskje på sin plass med et lite tilbakeblikk? I 2004 fikk professor Jørn Rattsø i oppdrag av Utenriksdepartementet å utrede de frivillige organisasjonene som kanal for norsk bistand. I utredningen lanserte han begrepet «naturlige partnere». I dette ligger at organisasjoner ute og hjemme har felles oppgaver som legger grunnlag for overførbarhet og læring. Eksempler på slike naturlige partnerskap er samarbeid mellom religiøst forankrede organisasjoner, fagforeninger, Røde Kors-bevegelsen, universiteter/høgskoler og kultur- og interesseorganisasjoner for funksjonshemmede og urfolk.

    Rattsø skriver: «Slike organisasjoner har klar forankring og tydelige oppgaver, og norske organisasjoners erfaringer kan ha stor overførbarhet i samarbeidet. Utvalget mente at støtten videre bør prioriteres til norske organisasjoner som arbeider for marginale grupper og hvor grunnleggende menneskerettigheter ikke ivaretas av nasjonale myndigheter.»

    Er dette gårsdagens nytt? Nei, vi vet at slike interessefellesskap skaper endring. Vi i Atlas-alliansen ser at vårt interessefellesskap med funksjonshemmede i Sør har bidratt til at flere funksjonshemmede går på skole fordi vi har vist hvordan vi kan samarbeide med og påvirke myndighetene, flere blinde kan lese punktskrift og har fått myndigheter til å betale for
    læremateriellet, flere døve og døv-blinde kan kommunisere med tegnspråk blant annet i den offentlige skolen og på nyheter for hørselshemmede på TV. Sier ikke en slik overføring av læring i myndighetspåvirking, kritisk overvåkning og talsmannsvirksomhet for marginaliserte grupper noe om vår merverdi?

    Det betyr ikke at ikke vi skal bli bedre, mer strategiske,bedre koordinert og mye flinkere til å dokumentere læringen. Rattsø-utvalget anbefalte til og med at «tilskuddet til norske organisasjoner bør prioritere 1) naturlige partnere, hvor organisasjonene hjemme og ute har tilsvarende forankring og oppgaver, 2) ivaretakelse av marginale gruppers rettigheter.» Sterke ord fra et utvalg
    med stor tyngde. Er det grunnlag for å tverrsnu denne utviklingen 11 år senere? Neppe, men vi hører gjerne hva andre organisasjoner også tenker om dette – DIGNI, FOKUS, Røde Kors og andre som har erfaring med slike «naturlige partnerskap».

  • Ivar Evensmo

    Tusen takk for gode innlegg fra Lars Odegård, Andreas Knutsson og Trine
    Riis-Hansen til debatten om merverdien til norske bistandsorganisasjoner. Deres
    respons tyder på at mange er opptatt av temaet. Jeg vil derfor gjerne slippe
    til noen flere deltakere før jeg kommenterer. Og så håper jeg at
    meningsutvekslingen kan gå litt på kryss og tvers og bli en diskusjon også
    organisasjonene seg imellom.

  • Marianne Skaiaa

    Hvilken merverdi har
    egentlig norske organisasjoner?

    Gjennom sin blogg inviterer Norad til debatt om merverdi.
    Noen ny debatt er det ikke, snarere en kontinuerlig samtale. Merverdi er tema
    som Norad ofte tar opp, og ber oss inkludere i både søknader og rapporter, noe
    vi også gjør etter beste evne.

    Som Evensmo selv sier er ikke begrepet «merverdi» så lett å
    få has på. Hva betyr det egentlig? Hvor mye merverdi skal man eller bør man ha?
    Hvilken type merverdi snakker vi om? Det er ingen enkle svar på dette. Merverdi
    må ses og vurderes ulikt i ulike kontekster. Alle bistandsorganisasjonene vil
    jo selv mene at de har en merverdi, ellers ville de jo ikke holdt på med det de
    gjør.

    Noen av hovedelementene ved vurdering av merverdi ser ut til
    å være evnen til å kontrollere at midlene blir brukt effektivt og at dette
    fører til resultater for målgruppen. Nå kan ikke alt måles og vises i tall og
    effekter, men vi gjør så godt vi kan. I Digni har vi utarbeidet et
    resultatrammeverk som er basert på de behovene prosjektene og partnerne har.
    Derfor har vi flere temaer som de kan rapportere på, og vi får inn mange gode
    resultater hvert eneste år. I så måte anbefaler vi gjerne vår resultatrapport
    fra 2013, som ligger
    på våre nettsider. Her mener vi at vi synliggjør og dokumenterer resultater
    godt. De andre norske organisasjonene har lignende, gode rapporter som viser
    resultatene av det de gjør og den merverdien man har. Ikke bare ute, men også
    hjemme i Norge – for man skal ikke undervurdere den merverdien norske
    organisasjoner har på det sivile samfunns solidariske engasjement her hjemme.

    Når det gjelder kontroll så er det vel få statlige midler som
    er utsatt for et mer omfattende kontrollregime enn bistandspengene. Regnskap
    revideres i tre ulike ledd og til slutt av Norad selv. Norske organisasjoner
    jobber mye med antikorrupsjon og preventive tiltak for å hindre misligheter,
    både økonomiske og ikke-økonomiske. Men kontroll handler om mer enn økonomi.
    Det gjøres utallige evalueringer av norsk bistand hvert år, på prosjektnivå.
    Her kan man bare gå inn i Norads database for evalueringer og lese seg opp.
    Disse rapportene inneholder også mye god informasjon om merverdi. Jeg skulle
    ønske flere i Norad leste prosjektevalueringer, for her er det mye læring!

    For Dignis del handler også merverdi om at vi kan støtte opp
    om og bidra til økt kompetanse, både hos våre medlemmer og hos deres partnere. I
    Digni har vi for eksempel jobbet mye med organisasjonsutvikling. Dette vet vi
    at partnerne har satt stor pris på. Gode sterke og demokratiske organisasjoner
    er en viktig forutsetning for gode utviklingstiltak som gir bærekraftige
    resultater. Her har norske organisasjoner definitivt en merverdi!

    Flere av Dignis medlemmer har jobbet sammen med sine
    partnere i mange tiår. De kjenner hverandre godt, ofte i generasjoner.
    Misjonsorganisasjonene var på mange vis de første «bistandsaktørene». Man skal
    ikke undervurdere deres lokalkunnskap, evne til å forstå og jobbe sammen med
    sine partnere.

    I veldig stor grad, spesielt i Afrika, ser vi også at de
    samarbeidende partnerne til Digni og Dignis medlemmer er kirker eller andre
    trosbaserte aktører. Dette er de «naturlige partnere», som Trine Riis Hansen
    skriver om, for oss som representerer trosbaserte sivilsamfunnsaktører. Og
    religion er viktig: Mange steder hvor vi opererer er religion helt avgjørende i
    menneskers liv. Det styrer tanker og handlinger. Det ligger et enormt
    utviklingspotensial i religiøse bevegelser, enten de har sitt utspring i
    kristendom eller andre trosgrunnlag. Samtidig ser vi at religion kan stå i
    veien for en god utvikling. For norsk bistand er det avgjørende både å kunne
    samarbeide godt med disse aktørene, og å kunne utfordre dem når vi føler det er
    riktig. Det krever tillit og evne til å forstå det religiøse språket. Her har
    kanskje Digni sin mest avgjørende merverdi, som en brobygger mellom den
    sekulære norske utviklingsagendaen (som ikke sjelden oppleves dogmatisk og
    overkjørende lokalt) og den lokale agendaen, hvor trosrelaterte verdier står
    sterkere. Digni er en tolk. Digni har også stor tillit. Det gjør blant annet at
    vi kan forsøke å sette krevende temaer på dagsordenen og holde dialogen åpen
    der vi ser at religion bidrar til undertrykkelse, enten det handler om kvinner,
    urfolk, funksjonshemmede eller seksuelle minoriteter (for å nevne «the usual
    suspects»).

    For å oppsummere: At norske organisasjoner må dokumentere
    sin merverdi er ikke noe nytt. Dette har vi alle gjort lenge, og det har vært
    flere evalueringer de siste årene som har satt fokus på dette. Et mer
    konstruktivt utgangspunkt ville være å spørre i hvilken grad Norad og norske
    organisasjoner sammen kan utvikle og dokumentere sin merverdi. For dette er
    ikke et spørsmål om hvorvidt norske organisasjoner har en merverdi; snarere er utfordringen hvordan vi kan bli bedre til å dokumentere den og synliggjøre den.
    Vi er tydeligvis ikke gode nok til det når Norad må stille det samme spørsmålet
    igjen og igjen.

    Avslutningsvis er det fristende å snu litt på flisa, og
    vende merverdiutfordringen tilbake til Norad. Hvilken merverdi har Norad med
    tanke på merkostnad? Hvilken merverdi har Norad med tanke på resultatoppnåelsen
    lokalt?

  • Morten Eriksen

    Verdien av vår
    bevegelse

    Norad inviterer til debatt. Så langt har få organisasjoner
    gått på banen. Det er nok på den ene siden et uttrykk for at det er stor
    enighet mellom oss om vesentlige spørsmål. Og det kan kanskje også ha noe med
    at skal man svare troverdig på spørsmålet må man også som Digni gjør vende
    blikket mot Norad og de til enhver tid sittende myndigheter. Et viktig spørsmål melder seg da om Norads ege endringsteori: Hva mener Norad fører til endring i landene vi gir bistand til, og hvilke merverdi har da det sivile samfunn?

    Atlas-alliansens mål er at funksjonshemmede i Sør skal bli i stand til å føre sin egen rettighetskamp. Atlas-alliansens merverdi er fremfor alt å dele egne erfaringer fra egen rettighetsbevegelse og bidra til å fremme en inkluderende utvikling hvor funksjonshemmede selv er aktører og premissleverandører.
    Atlas-alliansens organisasjoner bygger på egen erfaring fra funksjonshemmedes rettighetskamp i Norge, hvor retten til å fremme egne saker og til selv å definere egen agenda har stått helt sentralt. Og hvor det å delta i en nasjonal og global bevegelse har gitt kunnskap, kraft og mot i kampen. Som
    sivilsamfunnsorganisasjoner er Atlas-alliansens organisasjoner godt og reelt forankrede medlemsorganisasjoner, hvor det er det interessepolitiske arbeidet med folkelig forankring som er organisasjonenes fremste styrker.

    Alliansen og enkeltorganisasjonene hver for seg har kunnskaper om likepersonsarbeid, politisk påvirkningsarbeid, organisasjonsutvikling, utdanning, rehabilitering og helsetjenester, så vel som mer
    spesialisert kompetanse i å drive solide utviklingsprogram. Stiftelsens merverdi ligger ikke minst i å
    skape synergier mellom den samlede kunnskapen og aktiviteten i alliansen, og å
    invitere likesinnede organisasjoner i sør inn i bevegelsen. Disse erfaringene
    og kunnskapen er verdifulle for å kunne bidra til løsninger for en inkluderende
    utvikling i samfunn i Sør.

    Det er spesielt to viktige erfaringer vi kan dele, både som sivilsamfunnsorganisasjoner og som funksjonshemmedes organisasjoner: Maktperspektiv og historisk perspektiv. For å begynne med det siste. Vi står i en stolt tradisjon fra 1809 hvor fra begynnelsen Det kongelige selskap for Norges vel og etter hvert en rik flora av organisasjoner og bevegelser har arbeidet og kjempet for
    muligheter og rettigheter, på lokalt og nasjonalt nivå. De som ønsker det kan trekke perspektivene lenger tilbake med Hauge-bevegelsen, en religiøs-moralsk og økonomisk vekkelse som var en sterk endringsagent i et Norge på vei mot selvstendighet.
    Kampene handlet om lokalsamfunnsutvikling, trosfrihet, jødenes tilgang til riket, språk, kultur, likestilling, stemmerett, barnerettigheter – og etter hvert funksjonshemmedes rettigheter med FN-konvensjonen fra 2006 som Norge endelig ratifiserte i 2013.
    204 år etter at Norges Vel ble etablert, og etter at bevegelsen av funksjonshemmedes organisasjoner hadde kjempet den fram, nasjonalt og internasjonalt.
    Samtidig er det viktig å huske at norske NGOer har jobbet parallelt i over hundre år med
    tjenester til medlemmer og andre og samtidig drevet myndighetspåvirkning for å «vise vei» og dermed skape samfunnsendring. Og oppfylle rettigheter når myndighetene svikter.

    Blindeforbundet har arbeidet i over 100 år for å komme dit de er i dag, de
    andre Atlas-organisasjonene har fulgt på. Dette gir tålmodighet og utholdenhet
    i kampen. Og det gir mye praktisk kunnskap om organisering, informasjonsarbeid,
    påvirkningsarbeid mm, som partnere i sør verdsetter og bruker.

    Samtidig har arbeide i bevegelsen opp gjennom historien lært
    oss en annen lekse: Maktanalysen må med. Det er noen som er fornøyd med
    tingenes tilstand. Det er noen som lever godt med at noen undertrykkes og ikke
    får sine rettigheter oppfylt. Dersom de som er undertrykt og marginalisert skal
    få oppfylt sine rettigheter må noen privilegier trekkes inn for andre. Det må
    betales skatt. Skatteflukt og –unndragelse må stoppes. Samfunnet må være villig
    til å fordele rettferdig. Og ta inkludering på alvor.

    Kanskje legger Norad for stort ansvar på sivilsamfunnet for endring av systemet i Sør i land hvor utviklingen ikke er lineær men følger andre mønster enn hos oss. Utvikling og endring kan komme nedenfra, men systemendring krever også støtte gjennom globale løsninger og lovverk.

    Disse perspektivene er viktige elementer både av vår merverdi og vår endringsteori.
    Så melder spørsmålet seg: Hva er Norads endringsteori?

    Morten Eriksen
    Atlas-alliansen

  • Line Hegna

    Merverdidiskusjonen er viktig, men som mange andre begrepsdiskusjoner lider den under å være litt
    uhåndgripelig. Vi sitter hver på vår tue og forvalter vår egen definisjon av
    merverdi. For å komme videre i denne diskusjonen, trenger vi en felles forståelse.

    La oss likevel som en begynnelse trekke fram fire perspektiver som vi definerer
    som Redd Barnas merverdi – merverdi her definert som tilleggsverdien vi tilfører
    når pengene går gjennom oss og videre til partnere og arbeid på bakken:

    For det første er vi en barnerettighetsorganisasjon som holder myndigheter
    (plikthavere) til ansvar både hjemme og ute. Vi er verken en ren bistands-
    eller nødhjelpsorganisasjon, men en rettighetsorganisasjon som har naturlige
    partnere over hele verden. De naturlige partnerne våre er
    sivilsamfunnsorganisasjonene og miljøene som i likhet med oss arbeider for å
    realisere barns rettigheter.

    For det andre bygger vi bro mellom sivilsamfunn og offentlige aktører. Siden det er
    myndighetenes ansvar å innfri barns rettigheter og sivilsamfunnets rolle å
    holde myndighetene til ansvar, jobber vi både med myndighets- og
    sivilsamfunnspartnere. I kontekster hvor det ofte er mye større avstand mellom
    grasroten og lederne enn det er i Norge, er Redd Barna et viktig bindeledd for
    å få i gang nødvendig samarbeid.

    For det tredje bygger vi folkelige bånd mellom nord og sør. I tillegg til å forvalte
    offentlige penger, samler vi inn mye private penger. Vi er en
    medlemsorganisasjon med mange medlemmer og frivillige som investerer mye tid i
    organisasjonen, og vi samler inn betydelige summer fra enkeltpersoner. Folk i
    Norge velger å gi penger til oss for å bidra til at barns rettigheter innfris. Vi
    kommuniserer med dem som gir og sørger for at de får økt kunnskap igjen.

    For det fjerde endrer vi politikk på globalt nivå. Vi arbeider i nord og sør gjennom
    felles prosesser for å endre globale strukturer og systemer og mangel på
    politisk vilje som hindrer innfrielsen av barns rettigheter – f.eks. de nye
    bærekraftsmålene.

  • Ivar Evensmo

    MER OM MERVERDIEN

    Debatten om organisasjonenes merverdi har begynt å rulle i Norads fagblogg. Det er vi
    veldig glade for. Vi er også glade for den frimodighet flere av kommentatorene viser ved å stille spørsmål tilbake til Norad om hvilken merverdi vi selv bringer til torgs i bistandskjeden. Og hva slags endringsteori Norad har, når vi forlanger god dokumentasjon av dette fra alle andre som ønsker statlig støtte til sitt utviklingsarbeid.

    I denne fagbloggen er det lov å ha ulike meninger. Ikke alle kollegaer i Norad vil nødvendigvis være enig med undertegnede og inviteres til å bli med i debatten. Jeg vil ta tak i tre forhold som går igjen i nesten alle innleggene: Hva bør god merverdi fokusere på; Norads merverdi og endringsteori; og spørsmålet om naturlige partnere.

    INNLEDNINGSVIS – er jeg enig i at mange norske organisasjoner har en stolt tradisjon å vise til. Framveksten av sivilt samfunnet i Norge gjennom de siste par hundre år har vært en viktig drivkraft for å fremme folkestyre og et egalitært samfunn. Men jeg er bekymret over trendene her hjemme.

    Store deler av det norske organisasjonslivet – og da særlig de frivillige bistandsorganisasjonene – er avhengige av statstilskudd i en grad som på sikt vil undergrave deres selvstendighet. Forskere melder at selve grunnfjellet i organisasjonssamfunnet holder på å erodere (Rapport om Frivillighet i Norge,
    ISF, 2013). Medlemsdemokratiet svekkes og den frivillige innsatsen går ned og forflytter seg til mindre forpliktende aktiviteter. De profesjonelle organisasjonene og deres sjikt av lønnede tillitsmenn og kvinner overtar. Hva skjer da med den folkelige forankringer, med grasrotperspektiver og evnen til
    folkelig mobilisering som vi alle snakker varmt om i bistandsarbeidet?

    MERVERDIEN – Noen mener diskusjonen om merverdi er repetitivt til det kjedsommelige og at Norads eksempler på merverdi bare er et uttrykk for hva som er godt arbeid. Andre ser det som et uttrykk for mistillit fra Norads side til deres arbeid. Jeg er uenig med begge syn.

    Jeg vil trekke fram organisasjonsutvikling hjemme og ute som særlig viktig merverdi. Det skaper tillit og evne til å være «oversettere» som hjelper oss å forstå «de andre» – deres språk, verdier og livsanskuelsene som ligger bak. Men hvorfor formidler organisasjonene så lite om hvordan de jobber med de grunnleggende forskjellene som finnes mellom kulturene, det være seg syn på makt, kjønnsrelasjoner og verden, basert på verdiene som innpodes i sosialiseringsinstitusjoner som familie, skole, religiøse strukturer og i politisk kultur og institusjoner. Er det fordi det underkommuniseres eller fordi det rett og slett undervurderes? Hadde ikke kulturforskjellene vært der og utviklingsprosessene kun dreide seg om maktanalyser, hadde kanskje endringsprosessene vært lettere å forstå.

    Forslaget fra Liv Hegna i Redd Barna er interessant. Hun etterlyser et sett med felles kriterier til å drøfte organisasjonenes merverdi og foreslår fire dimensjoner: rettighetsdimensjonen, brobyggerrollen mellom stat og sivilt samfunn, brobyggerrollen mellom Nord – Sør og endringsrollen på globalt nivå. Er dette tilstrekkelig for å ha en god diskusjon om merverdi, en diskusjon som bør gjentas fra tid til
    annen?

    NORADs MERVERDI – Det er et godt retorisk poeng å sende Norads krav til organisasjonene tilbake til Norad. Hvilken merverdi (og merkostnad) har faktisk vi? En åpenbar oppgave er å være tett på de politiske beslutningstakerne og embetsverket i departementet og sende godt begrunnede svar på bistandsfaglige utfordringer oppover i systemet. Utviklingspolitikken og utviklingspolitikken har ulike begrunnelser og formål, selv om en samstemt utenriks- og utviklingspolitikk ofte gir best resultater
    for bærekraftig utvikling. En annen merverdi som Norad bør måles på er analysen av de totale resultatene man oppnår på landnivå gjennom ulike kanaler og bistandspolitiske regimer. Organisasjonene må kunne svare for hva de selv gjør, men kan ikke stilles til ansvar for manglende utviklingseffekter som ligger langt over deres egen relativt beskjedne innsats (som ihh.t OECD/DAC utgjør ca. 15-20% av det totale bistandsvolumet i verden). I tillegg er Norad selvsagt nødvendig i å
    sikre at skattebetalernes penger brukes etter hensikten. Automatiske overførsler fra Staten til
    organisasjonene ville gitt liten trygghet for folk flest for at det finnes noen kontroll over disse pengene.

    NORADs ENDRINGSTEORI – Et statlig direktorat er tett bundet til den sittende regjeringens politikk
    gjennom erklæringer, stortingsmeldinger og budsjettproposisjoner. Men alle som leser Norads prinsipper for støtte til sivilt samfunn i Sør kan ikke unngå å få med seg den sterke vekten som legges på sosial mobilisering gjennom organisering. Dette ligger fast, selv om regjeringer kommer og går. Man kan heller ikke unngå å legge merke til hvor viktig det er å forstå undertrykkelsens mange ansikter og lage gode analyser av maktforhold og hvordan undertrykkende krefter kan overvinnes. Prinsippene snakker om omfordeling av makt, ikke bare at de fattige må få en større og mer rettferdig del av godene. Fattigdom er ikke noe som bare er, det er noe som er aktivt skapt og opprettholdt gjennom den rådende sosiale orden. Og de påpeker at arbeidsmåter og virkemidler må avstemmes til samfunnsforholdene der man er og de historiske erfaringer som eksisterer.

    NATURLIGE PARTNERE – Til slutt en kort bemerkning om Rattsø-utvalget. Det vurderte i 2006 nye roller for frivillige organisasjoner i utviklingsarbeidet. Utvalget mente at bistandspolitikken skulle legge opp til større sør-orientering og eierskap gjennom mer direkte støtte til frivillige organisasjoner i mottakerlandene. Den langsiktige bistanden til sivilt samfunn skulle prioritere land med godt styresett og såkalte naturlige partnere, mens frivillige organisasjoner burde få friere hender i den humanitære bistanden i land med ikke-fungerende styre. Forslagene var logiske og nyskapende, men traff usedvanlig dårlig regjeringens bistandspolitikk. Rapporten be raskt lagt død, inkludert tanken om naturlige partnere. De fleste norske frivillige aktørene opererer i dag langt utenfor ethvert naturlig
    partnerskap forankret i felles oppgaver og verdier. Idag er konsentrasjonsdebatten igjen høy og fokusland blitt regjeringens politikk. Er tida inn til at norske organisasjoner bør konsentrere seg mer om sine naturlige partnere?

  • Anders Tunold

    Hva er organisasjonenes merverdi? Merverdiens innhold vil variere fra organisasjon til organisasjon, men vi vil også ha mange fellestrekk. Forsøk på å bidra til en større felles forståelse hilses velkommen. Kirkens Nødhjelp er i ferd med å videreutvikle vår partnerpolicy, og i foreløpig utkast skriver vi følgende om vår merverdi i forhold til partnere:

    “……. Though NCA’s added value to some extent will be country specific, our added value linked to our partnership approach in general are the combined synergies of the following dimensions:

    a) Identity – our distinctiveness as a faith-based organization with a broad ecumenical network, rootedness in Norway and working with faith-based actors as the main approach in the specific country
    b) Our clear partner approach – working with local, faith-based and/or valuebased
    partners – that reach marginalized groups that are not easily reached by government or others.
    c) NCAs added value in terms of what we bring into partnerships and programs in addition to funds…….».

    Dette er nært knyttet til hvilke roller KN utøver i samarbeidet, det være seg;

    Tilrettelegger-rollen, der vi bidrar med ulike former for kapasitetsbygging og andre tiltak for å styrke lokale organisasjoners bærekraft og evne til å arbeide rettighetsbasert opp mot lokale myndigheter

    Utfordrer-rollen: Fordi KN selv er trosbasert, kan vi med legitimitet utfordre trosbaserte partnere og religiøse ledere til f.eks. å tale mot kjønnsbasert vold, forstå og fremme kvinners rettigheter osv.
    Stimulere og utfordre partnere til å iverksette anti-korrupsjonstiltak, være etterrettelige i forhold til målgrupper, anvende rettighetsbaserte tilnærminger osv., hører også herunder.

    Ledsager-rollen; Våre partner organisasjoner arbeider ofte i sårbare og politisk ustabile
    områder, med begrenset handlingsrom for CSOs. Sammen med partnere søker vi å
    beskytte og utvide handlingsrommet, gjennom nær oppfølging, utvikling av felles
    agendaer, og beslutningspåvirkning på vegne av våre partnere i Norge/Europa.

    Det er del av vår endringsteori at KNs merverdi i forhold til partnere har positiv innvirkning på
    målgruppene. Flere gjennomganger av arbeidet vårt gir støtte for dette, samtidig som det er klart utfordrende å dokumentere alle dimensjoner ved merverdi.
    Merverdi inneholder både kostnads- og ikke-kostnads elementer.

    Anders Tunold
    Kirkens Nødhjelp

  • Titus Tenga

    This is relevant and timely discussion.

    The value-added of Stromme Foundation (SF) is intrinsically linked to its mode of operation; being as it is a decentralized organization working through local partners/organizations in our countries of operation. For SF is not doing direct implementation; but work through local partners/organizations.

    In a sentence SF’s added-value can be described as follows; “Stromme Foundation stands together with the organization in South, as they organized themselves and find ways to secure rights and recognition and safer work and better livelihood for the vulnerable and marginalized populations through their own organization.” In a nutshell, therefore, SF provides accompaniment support to
    organizations that knows both ‘what’ and ‘how’ they want to make change happen for themselves and are committed in doing it themselves. Put it differently: SF’s value-added, mainly through activities in capacity building and empowerment, focuses on organizations’ own path for change. This entails first and foremost encouraging and providing space for organizations to dig deep into their respective societies/communities’ systems and structures for solutions for sustainable change.

    In providing accompaniment support we also provided critical analysis of what is happening or what people are doing. So, rather than just focusing on getting more money from the donors, relying on
    good intentions and glorifying/saying all nice things about development, SF’s added value is being a ‘sparring partner’ for organizations in the South by for example saying that: “actually, if you want to bring about change let’s look at where change has been effective; and where change has been effective brought about is often through women and youth movements and through mobilization.” Thus, inclusion and support that organizations of the South can offer in this kind of work is critical for development. In this regard, a typical value-added activity for SF is to support South partners to strengthen their ‘due-diligence’ processes/procedures in selecting which women and/or youth movement to be support for example. Encouraging and supporting innovations, in particular the use of modern technology with the aim to improve access, learning, equity and/or to strengthen education systems would be another value-added of SF. Usually, this takes the form of supporting
    pilot projects with the partner organizations and universities/research institutions, as well as connecting or matching organizations in the South to the potential relevant new innovative approaches or firms here in Norway or the West.

    Titus Tenga,
    International Director,
    Strømmestiftelsen