• Stikkord

Ny president – ny optimisme blant palmeoljemotstandere

Jaipin og Andi skal i fengsel. De gikk til en ulovlig aksjon mot palmeoljeselskapet som hogget ned regnskogen. Men de er optimistiske, for i dag får Indonesia en ny president som har lovet at urfolk skal få det bedre.

Jaipin og Andi sitter i forsamlingshuset i landsbyen Silat Hulu. Det ligger et steinkast unna regnskogen som har tilhørt landsbyboerne og deres forfedre i århundrer. Men en dag oppdaget innbyggerne i at deler av regnskogsområdet deres, med provinsmyndighetenes tillatelse, hadde blitt omgjort til palmeoljeplantasjer. Det hadde skjedd uten at de hadde blitt informert eller konsultert på forhånd.

Andi Foto: Frida Skjæraasen

Andi Foto: Frida Skjæraasen

Jaipin Foto: Frida Skjæraasen

Jaipin Foto: Frida Skjæraasen

Kulturen og levebrødet til landsbyboerne og andre Dajaker, Borneos urfolk, avhenger av regnskogen. For å beskytte området sitt, bestemte derfor innbyggerne i Silat Hulu seg for å bygge gjerder som skulle sperre veien for hogstmaskinene. Dagen etter hadde gjerdene deres blitt omgjort til pinneved, og palmeoljeaktiviteten hadde fortsatt. Landsbyboerne tok igjen fatt på arbeidet med å bygge gjerder, og gikk denne gangen et skritt lenger ved å beslaglegge en av palmeoljeselskapets biler. Palmeoljeselskapet anmeldte Andi og Jaipin for forbrytelsen, og de to ble varetektsfengslet.

Palmeoljeindustrien: Et tveegget sverd
De siste årene har det vært en vekst uten sidestykke i Indonesias palmeoljeindustri. Landet har på få år blitt verdens største produsent av oljen som brukes i alt fra matvarer, kosmetikk til biobrensel. Det har gitt bedre veier og infrastruktur, mange arbeidsplasser og økte skatteinntekter i et land hvor 16% av befolkningen lever i ekstrem fattigdom.

Avskoging. Foto: Frida Skjæraasen

Avskoging. Foto: Frida Skjæraasen

Samtidig er de sosiale og miljømessige kostnadene av industrien enorme. Omtrent 250 000 kvadratkilometer av Indonesias regnskog, som tilsvarer 75% av Norges areal, har blitt hogget ned siden 1990. Store områder står for tur etter at myndighetene har solgt konsesjoner til selskaper som driver med storskalaindustri. Regnskogen binder CO2, og avskoging fører til store CO2-utslipp. Som et viktig klimatiltak bruker derfor Norge mye bistandspenger på å bevare regnskogen i blant annet Indonesia. Urfolks rettigheter er også en viktig del av dette arbeidet.

Flere arealkart viser ikke urfolks territorier, og områdene ser derfor ut som urørte skogområder som myndighetene kan selge til høystbydende

Trenger ett kart
Konflikten mellom urfolk og palmeoljeindustrien forsterkes blant annet av uklarheter rundt praktisering av landrettigheter, og mangelen på ett omforent kart. Flere arealkart viser ikke urfolks territorier, og områdene ser derfor ut som urørte skogområder som myndighetene kan selge til høystbydende. Dette var tilfellet i Silat Hulu.

Optimister
Til tross for sine to uker i varetekt og flere runder i rettssystemet, er både Jaipin og Andi optimistiske. De mener at det har vært et taktskifte det siste året i Indonesia, og ser lovende tegn på at urfolks rettigheter blir styrket.

Det er spesielt tre milepæler som gjør at de har god grunn til være optimistiske. I mai 2013 vedtok den indonesiske grunnlovsdomstolen at staten ikke har eiendomsrett til skogsområder der lokalsamfunn har tradisjonelle rettigheter. Dette er et resultat av langvarig innsats fra folkets egne organisasjoner, med støtte fra Norge. Avgjørelsen kan bli et gjennombrudd i arbeidet med å styrke landrettighetene til urfolk i Indonesia, og kan ha betydning for opptil 33 000 landsbyer og 40 millioner mennesker.

Det er formidable forventninger til den nye presidenten. Situasjonen minner om USA og Obama i 2009

I kjølvannet av denne domstolsavgjørelsen, annonserte den indonesiske regjeringen et nasjonalt urfolksprogram 1. september i år. Regjeringen anerkjenner urfolk som gode skogvoktere og helt sentrale i arbeidet med å ta vare på regnskogen

Den tredje milepælen er den nyvalgte presidenten som tiltrer i dag. Joko Widodo, eller Jokowi som han blir kalt, har annonsert at han vil prioritere urfolks rettigheter og regnskogsbevaring i løpet av sin femårige presidentperiode. Det er formidable forventninger til den nye presidenten. Situasjonen minner om USA og Obama i 2009. Men uten flertall i det indonesiske parlamentet kan det bli krevende å få gjennomslag for store endringer. Allikevel ser Jaipin, Andi og andre urfolk i Silat Hulu lysere på framtida nå.

Skribent

Frida Skjæraasen
Frida Skjæraasen Rådgiver i Avdeling for sivilt samfunn


Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!