Matens ville slektninger

Landbruksforskning på nye veier.

Torgbod i Indonesia

Alle mennesker må ha mat og alle land er opptatt av befolkningens matforsyning. For noen er ernæring viktigst, – andre er mer fokusert på tilgang. I Norge har vi et stort apparat som jobber med matspørsmål – Mattilsynet, Nofima Mat (Matforsk), LMD, Statens Landbruksforvaltning, Samvirkeforetakene, Universitetene, Høgskoler, osv. Landbruk og matforsyning angår oss alle. Derfor er det også grunn til allmenn bekymring når vi ser klimaprognoser som går over grensene for matplantenes tilpasningsevne. Hvor finnes gener for tilpasning og hvordan får vi tak i dem?

Det vi trenger antas å eksistere i naturen, i kulturplantenes villformer og i nærstående ville arter, det vi kaller «de ville slektningene». Nå er arbeidet i gang, med norsk fullfinansiering: Crop Wild Relatives Prosjektet (CWR). Dette er et helt nytt matsikkerhetsinitiativ. Det er fremtidsrettet, positivt, og har et enormt potensiale. Prosjektet er banebrytende, spekket med nytenkning og ledes av entusiastiske personer som ser muligheter fremfor problemer.

Skattkiste av gener

Prosjektet åpner lokket til en skattkiste med et ukjent forråd av genetisk variasjon. Vi vet at kulturplantenes villformer og botaniske slektninger har en mye bredere genetisk variasjonsrikdom enn kulturplantene selv. Det har  vært lite gjort for å hente fram og utnytte denne variasjonen. Det er teknisk vanskelig, langsiktig og kostbart og derfor utenfor rekkevidde i vanlige forskningsprogrammer. Skal dette gjøres kreves ekstraordinære midler, langsiktig finansiering, mobilisering av ledende forskningsmiljøer fra mange land. Det er helt avgjørende at det finnes en regi som sikrer at resultatene, ny genetisk variasjon, blir lagt ut til hele verdenssamfunnet uten restriksjoner eller forskjellsbehandling.

Her er regien lagt til Global Crop Diversity Trust (GCDT), godt kjent gjennom sitt arbeidet med Frøhvelvet på Svalbard.

Imponerende fremgang

Prosjektet omfatter mer enn 20 arter, blant dem ris, hvete, potet og mange andre strategisk viktige matvekster. Ett av kriteriene for å komme med er at artene er dekket av den Internasjonale plantetraktaten slik at verdensvid utveksling kan garanteres. For hver enkelt av disse artene er de mest interessante bestander av villformer og ville botaniske slektninger blitt identifisert og lokalisert. Innsamling er gjennomført eller i gang, og innsamlet materiale deponert og tilgjengeliggjort i internasjonale genbanker. I noen tilfeller går det greit og krysse villformene med kulturplantene, men som oftest er dette vanskelig og krever forskning og metodeutvikling. Men arbeidet viser imponerende framgang. Vi står nå ved begynnelsen til en «genetisk innhøstingstid» der ny variasjon blir overført til kulturformer og dermed gjort tilgjengelig for bruk i ordinære planteforedlingsprogrammer over hele verden.

“Dykke-ris”

En tomat fra Galapagos Island. Sorten har salt toleranse og har noe toleranse mot Kvit fly. Foto: H. Teppner

En tomat fra Galapagos Island. Sorten har salt toleranse og har noe toleranse mot Kvit fly. Foto: H. Teppner

Hva kan vi vente oss av dette? Vi vet at evolusjon avhenger av genetisk variasjon. Dette gjelder for kulturplanter så vel som for ville arter. Vi vet også at tilgjengelig variasjon er begrenset og utilstrekkelig når jordbruksvekstene må tilpasses nye stress-faktorer relatert til klimaendringer, sjukdommer og skadedyr. Det finnes noen historiske eksempler på innkryssing av villpantegener i kulturplanter. I de fleste tilfeller har det vært gener for resistens mot sjukdommer. Ett eksempel er en rissort som kalles «scuba rice». Villplantegener gjør sorten i stand til å tåle mer enn to ukers oversvømmelse. Mer enn fire millioner bønder i flomutsatte områder i Bangladesh og India får med den sorten eliminert en årsak til avlingssvikt.

Raskere tilpasning

Det tok det verdensledende risforskningsinstituttet IRRI mer enn 25 år å utvikle scuba risen. Nå blir det langsiktige grovarbeidet gjort en gang for alle. Sluttproduktet, basis-populasjoner med et bredt og representativt utvalg av den mest relevante villplantevariasjonen kan brukes direkte som kilde til nye gener og genkombinasjoner. Når naturendringene kommer raskere på oss trenger vi også en raskere tilpasningsvei.

Prosjektet genererer også ny kunnskap og tiltrekker seg interesse fra et stort miljø av molekylærbiologer. Med sine nye forskningsverktøy kan de gjennomsøke hele genomer, bearbeide enorme datamengder og sette ny fart i jakten på det vi trenger av nye gener og genkombinasjoner. Når de verdifulle genene er tilgjengelig i slikt kildemateriale kan de krysses inn i lokale markedssorter med konvensjonelle metoder. Dette kan gjøres lokalt over hele verden og stiller i praksis alle på lik linje i utnytting av disse nye kildene til genetisk forbedring av våre matplanter.

Medforfattere:Trygve Berg, Førsteamanuensis, NMBU

Foto: Global Crop Diversity Trust

Foto: Global Crop Diversity Trust

Skribent

Daniel Van Gilst
Daniel van Gilst Seniorrådgiver ved seksjon for landbruk og skog

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!