Urfolk redder regnskogen og klimaet

Regnskog som forvaltes av folkene som bor under trærne, står mye lenger enn annen regnskog. Norge støtter urfolks rett til egen skog – det er bra for dem og bra for oss.

9. august markeres den internasjonale dagen for verdens urfolk. Denne dagen er viktig for å fremme de spesielle rettighetene til urfolk som er nedfelt i FNs erklæring om urfolks rettigheter. Per i dag regnes 370 millioner mennesker i 90 forskjellige land som urfolk. Det er fem prosent av jordas befolkning.

I områder hvor urfolk og tradisjonelle regnskogbeboere har sterk juridisk beskyttelse er avskogingen dramatisk lavere enn i andre områder.

Dramatisk lavere avskoging

I følge en fersk rapport «Securing Rights, combating climate change» fra miljøorganisasjonene World Resources Institute (WRI) og Rights and Resources Initiative (RRI) er det å utvide og styrke urfolks skogrettigheter et effektivt og kostnadseffektivt klimatiltak. Rapporten viser at i områder hvor urfolk og tradisjonelle regnskogbeboere har sterk juridisk beskyttelse, er avskogingen dramatisk lavere enn i andre områder. For eksempel er avskogingen i disse områdene elleve ganger lavere enn andre områder som ikke er beskyttet.

Urfolk og andre grupper som bor i skogene i mange deler av verden har i flere tiår vært utsatt for overgrep, diskriminering og undertrykkelse fra myndighetene i de landene de bor i. Ifølge FN’s rapport «State of the worlds indigenous peoples» er urfolk blant verdens fattigste og de mest diskriminerte samfunnsgrupper i verden. Urfolk utsettes generelt sett for større utfordringer og problemer enn den øvrige lokalbefolkningen. I USA har urfolk 600 ganger høyere sannsynlighet for tuberkulose, i Australia er forventet levealder for urfolk 20 år lavere enn for majoritetsbefolkningen, det samme tallet gjelder for Nepal. Selv om informasjonen om overgrep og diskriminering er tilgjengelig er urfolksgrupper fortsatt diskriminert og mister stadig rettigheter over landområder og ressurser.  Å ha rettigheter over land og ressurser er avgjørende for å beskytte urfolk når områdene såkalt » utvikles». Men også for å beskytte regnskogen og redusere klimaendringer.

Konflikter mellom urfolk, stater og store selskaper

Urfolksterritorier er ofte rike på viktige naturressurser som vann, olje, gass, tømmer, gull, og andre mineraler samtidig som de samme områdene har høyt biologisk mangfold. Alle disse ressursene er etterspurte og jakten på dem har økt presset på urfolksområder og landrettigheter. Dette har ført til store territoriale, politiske og kulturelle konflikter mellom urfolksgrupper, statsledere og store selskaper.

Konvensjonell økonomisk vekst i mange deler av verden har dessverre lite fokus på bærekraftig forvaltning av naturressurser og landområder. Nasjonale og utenlandske investeringer kan føre til en uholdbar økonomisk politikk som ignorerer og overkjører både urfolksrettigheter og vesentlige prinsipper for miljøvern. Dette har ført til store negative konsekvenser for urfolk, lokale skogsfolk og småbrukere, men også for miljø og klima. Stadig oftere hører vi om urfolk som er blitt fratatt landene sine for å sette i gang store prosjekter og industrier uten å bli konsultert, involvert eller hørt. Mange har endt opp i ytterste fattigdom og andre som har hatt mot til å kjempe for sine territorier har blitt arrestert eller drept.

Ford Foundation» skrev et tankevekkende blogginnlegg og publiserte en video kalt «A death in the forest» som viser hvorfor Charlie Taylor, urfolksleder fra Mayangna, ble drept i en skog nær Musawas i Nicaragua.

Det er ikke bare urfolk som er avhengige av regnskog!

Regnskogene er hjemmet til millioner av urfolk og andre lokale grupper. Selv om regnskogene kun dekker åtte prosent av jordas overflate, rommer de også to tredeler av alle dyr og planter vi kjenner til. Likevel brennes og hugges regnskogen for å etablere beitemark, soyaplantasjer, jordbruk, gruvedrift, veier og tømmerdrift. Dette har mange konsekvenser. Når regnskogene hogges ned, vaskes blant annet jorda ned i bekker og elver og fører til tilslamming og formudring av drikkevannskilder.

Avskoging av store regnskogsområder forandrer ikke bare de klimatiske forholdene lokalt, men også regionalt og globalt. Hvert år ødelegges tropisk skog tilsvarende halve Norges areal – ca. 150 000 km2. Avskogingen i mange land, bl.a. av verdifull regnskog i Brasil og Indonesia, bidrar til økende opphopning av CO2. Når man brenner biomasse, som f.eks. ved, slippes det også ut klimagasser.

Svake rettigheter for urfolk er et klimaproblem

Ca. en femtedel av de globale klimagassutslippene skyldes ødeleggelse av regnskog og andre skoger. Over elleve prosent av verdens totale CO2-utslipp skyldes avskoging eller skogforringelse. Regnskoger rommer mer karbon enn det som finnes i atmosfæren. Når regnskogen ødelegges frigis det enorme mengder med CO2.

Svak juridisk beskyttelse av urfolk og skogsamfunn er ikke bare et land eller ressursrettighetseiers problem. Det er også et klimaproblem. Men gjennom å sikre urfolks og andre skogbaserte folkegruppers grunnleggende rettigheter kan vi både beskytte verdifull regnskog, redusere avskogingen, opprettholde genetisk og biologisk mangfold, samt å bremse klimaendringene.

Det norske klima- og skogprosjektet (KoS) er løpende opptatt av å inkludere beskyttelse av urfolks rettigheter i satsningen gjennom opprettelse av sikringsmekanismer. Sikringsmekanismene skal blant annet sørge for at man skal respektere rettighetene til skogavhengige folkegrupper og bidrar til å bevare naturmangfoldet i skogen.

Den mest sentrale målsettingen for Norges klimapolitikk er å bidra til å få på plass et globalt, forpliktende og langsiktig regime som kan sikre tilstrekkelig reduksjon i de globale klimagassutslippene. I tillegg til de klimamessige målene er bærekraftig utvikling og kampen mot fattigdom også et mål for innsatsen mot avskoging og skogforringelse i utviklingsland.

Urfolksdagen er en mulighet til å hedre ulike urfolks kulturer og ikke minst ære alle urfolk og lokale skogsfolk som har hatt mot til å kjempe for å beskytte verdens regnskoger. Dette bør vi alle sammen, også vi som ikke bor i regnskogen, være takknemlig for!

Interessert i urfolk og klima? Andy White fra Rights and Resources Initiative kommer til Norad 15. september for å legge fram rapporten «Securing Rights, combating
climate change» – alle er velkomne!

Skribent

Elizabeth Rojas Seniorrådgiver ved avdeling for klima, energi, miljø og forskning

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!