Hvor utviklet er vi?

Kunstprosjektet ”European Attraction Limited” maner til debatt ved å gjenskape en afrikansk landsbyscene fra grunnlovsfeiringen i Kristiania i 1914. Prosjektet er å skape «en menneskelig zoologisk hage» i Frognerparken i Oslo fra 15. mai i år. CNN, Al-Jazeera og Reuters er ventet til åpningen.

Mohamed Ali Fadlabi fra Sudan og Lars Cuzner fra Sverige, som står bak prosjektet ”European Attraction Limited”, tar opp brennbare temaer som rasisme og norsk selvgodhet. Det advares om at utstillingen trolig får stor medieoppmerksomhet, noe den allerede har fått. I utlandet presenterer aviser som New Zealand Herald, Huffington Post og The Independent utstillingen. Det kan bli mer. Man utfordrer ikke en nasjons etiske ståsted og selvinnsikt uten at det blir reaksjoner.

«Norge har et veldig stort selvbilde av godhet, kanskje litt for stort», sier Mohamed Ali Fadlabi til NRK

Tivoli anno 1914

Når jeg ser bildene fra «Kongolandsbyen» i Frognerparken for 100 år siden krymper jeg meg i skam over menneskesynet til den norske staten. Flere kommentarer i media var ikke stort bedre. Attraksjonen besto av 60-70 barn og voksne fra Senegal, som spilte pantomimeteater i hytter med palmetak, omgitt av afrikanske rekvisitter. «Landsbyen» var del av et omreisende tivoli som også hadde berg-og-dalbane og annen underholdning, står det på nettsiden til Mohamed Ali Fadlabi. Av Norges befolkning på 2,48 millioner i 1914 besøkte ifølge Oslo Museum 1,34 millioner utstillingen som «Kongolandsbyen» var en del av. Professor i medievitenskap Espen Ytreberg beskriver feiringen i artikkelen «Et medieensemble på Frogner – Den store jubileumsutstillingen i 1914» som kom ut i år.

Gufs fra fortiden

Damebladet Urd dekket grunnlovsjubileet i 1914. Morgenbladet gjengir i januar 2014 Urds ord: «Vi forlater de sortes landsby», skrev journalisten, «besjælet av en glad følelse: Det er deilig at vi er hvite, hvite — !» I samme artikkel fra januar 2014 siteres Morgenbladets egen anmelder i 1914: «Hos Kongonegrene er der stadig mange visiter. Intet under. Det er saa vakre og tækkelige folk at det er en fornøielse at se dem. De er prægtig bygget og fører sig saa værdig og graziøst, at de civiliserte tilskuerne, som staar og glor paa dem, falder aldeles igjennem ved sammenligningen.» Aftenpostens utsendte refererte til Afrika som «det mørke fastland» og kalte bidraget «overmaate morsomt».

«Nå var det samtidig ikke bare afrikanere som ble utstilt på Frogner. Som del av
landbrukets utstillinger var det satt opp et småbruk der utstillingspublikummet
kunne se en familie drive sitt daglige gårdsarbeid.» Espen Ytreberg

Målet helliger middelet?

NRKs kulturkommentator Agnes Moxnes skriver at utstillingen var en ”dehumanisering til forlystelse, året etter at Norge innførte allmenn stemmerett”. Kanskje så besteforeldrene mine «Kongolandsbyen»? De var mellom fem og ni år gamle i 1914. Utstillingen er så vidt jeg husker ikke beskrevet i noen av historiebøkene jeg hadde på skolen. Besteforeldrene mine nevnte den ikke for meg. Hvordan kan en gjentakelse av et 100 år gammelt overgrep gi oss noe verdifullt som vi kan lære av i dag? Om dette strides de vise. Debattanter har bidratt med en rekke tankevekkende innlegg, for eksempel i Aftenposten, VG og Bergens Tidende.

«Så langt ser ikke folk med rasistiske eller stereotypiske holdninger ut til å bli særlig provosert av prosjektet. De som blir provosert, er rasismens ofre.»  Rune Berglund Steen, leder av Antirasisistisk Senter, Dagbladet 28. mars 2014

Internasjonale perspektiver

Kunstnerne ønsker å provosere, og jo mer oppmerksomhet, desto bedre. De har gått grundig til verks i å forberede utstillingen, og holdt konferanse i Oslo Militære Samfund i februar 2013. Kunst i offentlige rom har bevilget ca. 1,2 millioner kroner i støtte. Hør kommentarer til prosjektet på YouTube fra en museumskurator i London og en statsviter i New York. For å finne ut hvem de afrikanske deltakerne i Kongolandsbyen 1914 var, har Fadlabi og Cuzner gravd i arkiver i Senegal. Informasjon legges ut på utstillingens Facebook-side, som har over 1000 «likes» i april 2014.

Mohamed Ali Fadlabi og Lars Cuzner la i januar 2014 ut en video på YouTube fra besøket sitt i Senegal, hvor de spøkefullt sier det er best å fokusere på hvilket fantastisk land Norge er, og heller avlyse prosjektet.

Viktige samtaler

Debatten rundt kunstprosjektet er noe av det mest berikende jeg har sett om mangfold og inkludering i Norge. Knapt en dag går uten nye bidrag på nett, i radio/TV og aviser. Allerede før utstillingen rigges opp, har kunstnerne klart å stimulere til debatt, ja til tider munnhuggeri som i Trygdekontorets sending 19. mars.

Gloria Owoses fra Namibia har bodd 20 år i Norge. Hun er av dem som har satt «Kongolandsbyen» 2014 i perspektiv. I sitt innlegg i Aftenposten 27. mars sier hun: «Jeg har ikke et øyeblikk tro på at dette prosjektet egenhendig vil hjelpe på eller redusere en antirasistisk prosess.» Owoses forteller videre at det er viktig å oppnå kulturell aksept. Hun beskriver hvor befriende det er å slippe å bli satt i båsen «negresse», «afrikansk kvinne» eller «innvandrerkvinne» når hun besøker Namibia. Den 5. april kom Fadlabi og Cuzner med tilsvar i Dagbladet.

«I Norge er jeg svært synlig, men sjelden sett eller hørt.» Gloria Owoses

 

Fadlabi Instagram

Kunstneren Mohamed Ali Fadlabi la 14. april ut dette bildet på Instagram fra byggingen av «Kongolandsbyen» i Frognerparken i Oslo.

Skribent

Gry Tina Tinde
Gry Tina Tinde Seniorrådgiver, Seksjon for forskning, innovasjon og høyere utdanning

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!