Kvinner i fiskerinæringen – En glemt gruppe?

På fortau og støvete veier, ofte midt i solsteiken sitter de, kvinnene som selger fisk. De går fra hus til hus i landsbyer og roper «fisk, fisk». Ofte tilbakelegger de kilometervis på beina.

Disse kvinnene er sentrale for matsikkerhet og ernæring. De er en viktig del av infrastrukturen for salg av fisk til lokalbefolkningen i afrikanske land. I fiskeriprogram blir de dessverre ofte glemt.

Mangel på protein

Fisk står sentralt i dietten til 400 millioner afrikanere, ifølge World Fish Centre. Fisken tilfører proteiner, mineraler og mikronæringsstoffer til dietten. Men selv om afrikanere er sterkt avhengige av fisk i dietten, har innbyggerne i land sør for Sahara det laveste forbruket av fisk i verden. I Mosambik, som er en fiskerinasjon, spiser folk gjennomsnittlig 5 kilo fisk per år. Det er langt under verdensgjennomsnittet som er på 16 kilo fisk. Til sammenligning var fiskeforbruket i Norge 37 kilo per person i 2012.

Befolkningen i Afrika vil fordoble seg innen 2040. Land i Øst-Afrika vil møte store utfordringer. Å skaffe nok mat og proteiner er vanskelig allerede i dag.

«Stunting»

I hele Øst-Afrika finner en høye tall på «stunting» hos barn. Ved «stunting» hemmes utviklingen av både hjerne og kropp. Det blir vanskelig å gå på skole, jobbe og skaffe mat, noe som igjen øker risikoen for videre underernæring. «Stunting» skyldes fattigdom, manglende kunnskaper om ernæring og liten tilgang på billige proteiner som fisk. I Øst Afrika er rundt 40 prosent av barn under 5 år «stuntet».

Bedre infrastruktur for salg av fisk 

World Fish Center hevder at 25 prosent av fisken som blir ført i land i Afrika aldri når konsumentene. Fisken forblir usolgt, den blir ødelagt på grunn av elendig håndtering og transport, forurenset av bakterier og sopp, og spist av fluer og skadedyr. Det er altså stort behov for å bedre infrastrukturen- slik at fisken når landsbygda før den er ødelagt. Ettersom kvinnelige fiskehandlere er fattige, uorganiserte og arbeider i den uformelle sektoren, har de liten innflytelse i dette arbeidet.

Vi ble fortalt at dersom kvinnene går rundt i byene og selger fisk mens markedsplassen ennå er åpen, blir de jaget bort av politiet.

Kvinne selger fisk i Gaza, Mosambik.

Kvinne selger fisk i Gaza, Mosambik. Foto: Bodil Maal

I Mosambik bygges det nå markedsplasser hvor også fisk skal selges. De kvinnelige fiskehandlerne er avhengige av å selge fisken sin der kundene befinner seg. De bruker derfor ikke disse markedsplassene, men selger fisken på veier og fortau.

Ikke langt fra en markedsplass møtte vi fiskehandlerne, 10-15 kvinner under et tre like ved veien. Senere traff vi fattige kvinner midt i sola, med støv og biler rundt seg.

For å få kunne sitte og selge fisk må  kvinnene betale skatt til myndighetene. Skatteinnkreverne samler hver dag inn tilsvarende 2 til 5 kroner per kvinne. Vi ble fortalt at dersom kvinnene går rundt i byene og selger fisk mens markedsplassen ennå er åpen, blir de jaget bort av politiet.

Viktig arbeidsplass av flere grunner

Titusenvis av kvinner selger fisk i Øst-Afrika. Å være fiskehandler er en sentral jobb for fattige kvinner som ofte er eneforsørgere. Disse kvinnene informerer landsbyboere om ernæring og matsikkerhet og om hvor viktig det er å gi barna fisk.

Norge og Island støtter Mosambik i et nytt fiskeriprogram hvor matsikkerhet og fattigdomsreduksjon vil stå sentralt.  Programmet vil prøve å øke kvinners deltakelse som økonomiske aktører i fiskeri og akvakulturnæringen og arbeide for at kvinner kan dra full nytte av utviklingen. Det er spesielt innen akvakultur en forventer utvikling i kommende år.

Skribent

Bodil Maal
Bodil Maal Seniorrådgiver, avdeling for klima, energi og miljø.

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!