Hva er vitsen?

Kan humor og ironi hjelpe oss med å gjøre jobben vår bedre, og føre til utvikling og resultater i Afrika? Kanskje bistandsvitser treffer bedre og hardere enn bistandskritikken, siden humoren kommer innenfra?

For oss i Norad er verden som regel dyster og alvorstung. Hver dag jobber vi mot barnedødelighet og for behandling av barnesoldater. Vi skriver rapporter som heter: «Real-Time Evaluation of Norway’s International Climate and Forest Initiative Contribution to Measurement, Reporting and Verification» (Helt ærlig, en spennende rapport!) i  et forsøk på å rette opp verdens skjeve gang (som faktisk går framover, ifølge Hans Rosling). Klart det er alvorlig. Likevel kan vi av og til smile skjevt når sirkuset av organisasjoner, myndigheter og internasjonale institusjoner ruller ut og om hverandre i tjeneste for Den gode sak. Og vi er ikke alene.

Selvironi

Så komisk syns bistandsarbeideren og bloggeren Shotgun Shack det hele var, at han opprettet et bloggkollektiv hvor bistandsarbeidere velter seg i svart selvironi over livet i felt, med store biler, egoer og evalueringsskjemaer lengre enn matkøer. Hvordan sjekke opp FN-topper, skryte av din helt uvurderlige innsats for kvinner i Bangladesh  på facebook og hvilken drink som smaker best etter en livreddende workshop.

«The Samaritans»

Så komisk syns unge kenyanerne i Nairobi hele bistandssirkuset er,  at de har laget en egen mockumentar reality TV-serie kalt «The Samaritans». «The Office goes to Nairobi» og setter opp en NGO med et noe uklart motiv, men potensielt hysterisk morsomt sør-perspektiv.

«Radi-Aid»

Flinkisene i SAIH var så lei av hvordan norske og internasjonale bistandsorganisasjoner fremstilte landene de ville redde at de bestilte monsterhiten Radi-Aid. Den har gått verden rundt og er nå sett av mer enn 2,3 millioner mennesker på Youtube. En catchy sang hjelper på populariteten, men den enorme effekten kan krediteres bandaid-ironien som traff bredt og hardt rett før julebluesen i 2012.

Bretton Woods

Bretton Woods er et band med Oslo- cowboyer med empati for de svake og harde støvlespark til bistandsbransjen. Kjent for sin ironiske «Development Country» der alle fra unge aspirerende NGO-ansatte til klimaforkjempere får gjennomgå til toner fra banjo og fele.

Kan humor og ironi hjelpe?

En god vits forlenger livet, men bidrar den til å forlenge liv i Sør-Sudan? Gjennomgående for humoren i utviklingsbransjen er kanskje nettopp motsetninger som dukker opp når man prøver å løse små og store problemer i andre land, langt hjemmefra. Kanskje kan nettopp bistandsvitser treffe bedre og hardere enn bistandskritikken, siden humoren kommer innenfra?  Det finnes tydeligvis komiske elementer i alle bransjer (eksempel fra regnskapsbransjen), og dermed burde ikke utviklingsbransjen være noe dårligere. Kanskje kan mer humor og ironi rundt verdens viktigste jobb gjøre oss bærekraftig eller overflødige?

Skribent

Sigurd Kihl
Sigurd Kihl Rådgiver i avdeling for sivilt samfunn

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!