Inntrykk fra møte med senegalesere som har gjort store forandringer

"Før, etter vår tradisjon hadde kvinner ingenting de skulle si. Menn bestemte alt, slik lærte vi at det skulle være. Mennene slo ofte konene sine. Jeg også, det skal jeg være ærlig nok til å innrømme. Jeg ville aldri tillate kona mi å gå ut av landsbyen, langt mindre overnatte borte."

Dette sier en eldre og respektert mann i landsbyen, han går under navnet Vieux (gammel). Han forteller om hva som skjedde da han var med i undervisningsprogrammet som organisasjonen Tostan holdt for snart ti år siden. Han lærte om menneskerettigheter, om at alle hadde rett til liv og verdighet, og til et liv fri for vold. Dersom alle skal få sine rettigheter i lokalsamfunnet, innebærer det at alle også har ansvar for å sikre andres sine rettigheter. Gjennom diskusjoner i klassen forsto han at kvinnene hadde dårlige liv fordi de stadig ble slått av mennene, og hadde lite mulighet til å bestemme over sine egne liv.  «Men slik har det alltid vært», hadde han sagt, «det er kvinners rolle».

Vieux og kona Mariam

Vieux og kona Mariam har begge deltatt i Tostans opplæringsprogram

Men nå er alt annerledes. Kona hans, Mariam, er en leder i landsbyen, hun er med i et team fra flere landsbyer som reiser rundt til andre landsbyer med samme språk og tradisjon, og diskuterer helse og rettigheter med dem, særlig knyttet til kvinnelig omskjæring. Fra å være en kvinne som ikke kunne si sin mening, og ikke kunne forlate huset uten mannen, fikk hun mulighet til å bli utdannet som solcelleingeniør via et seks måneders opphold i India. Nå har landsbyen solecellepaneler på hvert hustak, og Mariam kan montere dem og reparere dem. Livet er forandret på så mange vis, og Vieux er stolt av kona si og glad for at livet i landsbyen er blitt bedre.To Noradkollegaer er akkurat nå på en prosjektgjennomgang av Tostan i Senegal og Mali, og i landsbyen Soudiane i Senegal traff vi dette paret, i tillegg til svært mange andre i landsbyen.For ti år siden gikk de gjennom Tostans opplæringsprogram, hvor klasser med menn, kvinner og ungdom først lærer om demokrati og menneskerettigheter, senere om helse, hygiene, miljøvern, alfabetisering, regning.De begynte å dele erfaringer om helse og sykdom, og forsto etter hvert mer om helseplagene knyttet til kvinnelig omskjæring. De innså med sorg at mange av jentene som var døde i landsbyen, hadde dødd som følge av omskjæringen.

De får også grunnleggende kunnskaper om skriving og regning. Skriving er de særlig opptatt av for å kunne sende sms-er, så det er det de trener seg på. I tillegg lærer de om planlegging av utviklingsaktiviteter i lokalsamfunnet, og om konflikthåndtering.

Skadelige tradisjoner som kjønnslemlestelse og barneekteskap stanses

Gjennom opplæringen setter de lys på ting som ikke er bra i landsbyen, og siden de samtidig har valgt og lært opp en landsbykomite i å utvikle planer og systemer for å bedre forholdene i landsbyen, blir negative observasjoner gjort om til handling. Søppelhåndtering og rydding blir satt i system, og alle må ha latriner. Men kanskje viktigst, skadelige tradisjoner som kjønnslemlestelse og barneekteskap stanses. Og det stanses ikke bare i denne landsbyen, men det skjer sammen med andre landsbyer, nemlig de landsbyene som de tradisjonelt samarbeider med og gifter bort døtre til. Uten at alle blir enige, er det vanskelig å få til endring. Tradisjonelle og religiøse ledere er også viktige for å få til slike positive endringer, og de støtter og bidrar aktivt til endringsarbeidet, fordi de har vært tett involvert i utviklingen av arbeidet.

 

 

Skribent

Anne Skjelmerud Seniorrådgiver, Seksjon for helse

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!