Urfolk i Peru får landrettigheter til regnskogen

Hva betyr 5. juni for deg? I Peru forsøker de gi dagen ny betydning – åtte år etter massakren i Bagua. I år kom urfolk og myndigheter sammen for en spesiell anledning.

Med beviset i hånda: 15 urfolk fikk tilkjent landrettigheter i seremonien 5. juni 2017. Det er ventet at enda flere vil få tildelt landrettigheter i løpet av juli. Bakerst bloggforfatter Tore Langhelle fra Norad og Ellen Henrikke Aalerud fra Klima- og miljødepartementet. Foto: Walter Aguirre Ruiz/WWFPeru

Vi er i Yurimaguas i provinsen Loreto helt nord i Peru. Loreto grenser mot Colombia, Ecuador og Brasil. Provinsen er større enn Norge og nesten fullstendig dekket av regnskog: Her finner du over halvparten av Perus del av Amazonas og her bor mange av Perus urfolk. Vi er på vei til en seremoni hvor 15 urfolkssamfunn skal få tildelt landrettigheter til sine tradisjonelle områder.

5. juni er utpekt av FN som verdens miljødag og markeres verden over. Men, for urfolk i Peru har dagen en egen betydning. 5. juni 2009 mistet 33 mennesker livet da politiet forsøkte å fjerne urfolk som protesterte mot at myndighetene ville tillate private selskaper å utvinne olje og mineraler i peruansk Amazonas. Både urfolk og politimenn døde. Tragedien er kjent som massakren i Bagua.

Lovforslagene ble trukket tilbake etter tragedien. Men, tilliten mellom myndighetene og urfolk var selvfølgelig svært liten. Flere i politiet gikk fri, mens urfolk ble dømt. I 2016 ble imidlertid 53 urfolksledere frikjent fra anklagene rettet mot dem i en rettsak som fikk mye oppmerksomhet i Peru. Dokumentarfilmen When Two Worlds Collide som ble sluppet i fjor gir et innblikk i hva som skjedde i Bagua.

Endelig resultater

I 1993 signerte Peru den internasjonale urfolkskonvensjonen som stadfester urfolks tradisjonelle krav til sine landområder (ILO169). Etter flere års kamp for å sikre at kravene gjennomføres og rettighetene håndheves i praksis ser urfolk i Peru nå resultater. 5. juni 2017, på dagen åtte år etter massakren i Bagua, fikk 15 urfolkssamfunn i Loreto tildelt landrettigheter for områder på til sammen 480 kvadratkilometer.

Utdelingen ble foretatt i Yurimaguas, en rolig by ved bredden av elva Huallaga og endestasjonen for veien som forbinder Loreto med Lima. Flere av de tilreisende urfolkssamfunnene hadde reist langt for å se de første landrettighetene bli tildelt urfolk i peruansk Amazonas på lang tid. Tilstede var også Loretos guvernør Fernando Meléndez, landbruksminister José Manuel Hernández Calderón og president for AIDESEP, den største urfolksorganisasjonen i Peru, Jamner Manihuari.

Under åpningen av seremonien nevnte Manihuari at tildelingen var resultat av at den peruanske staten har anerkjent behovene til urfolk. Landbruksministeren understreket også at utstedelse av landrettigheter til urfolk er en prioritet for departementet. Skjønt god stemning på utdelingen, var det i månedene før seremonien uvisst om AIDESEP ville bryte hele samarbeidet. De var skuffet over mye byråkrati, kostbare analyser og uvisshet hvilke rettigheter de faktisk skulle få.

Kun kort tid før utdelingen skulle finne sted besluttet landbruksdepartementet å forenkle eget lovverk. Dermed hadde AIDESEP fått flere av sine krav gjennom. Denne beslutningen vil sette større fart på prosessen med å tildele de resterende landrettighetene. 20 flere urfolkssamfunn i Loreto ventes å få tildelt landrettigheter for totalt 1500 kvadratkilometer i løpet av juli 2017.

Tildelingen er et resultat av tett samarbeid mellom urfolk, myndighetene og WWF. Norge har støttet prosessen finansielt gjennom det norske klima- og skoginitiativet og Norad.

Forpliktende avtale

Peru er et av landene i verden med mest tropisk regnskog. Kun Brasil, Indonesia og DR Kongo har mer tropisk regnskog enn Peru. Men, i perioden fra 2001 til 2014 mistet Peru i gjennomsnitt 1180 kvadratkilometer med regnskog hvert år. Årsakene er sammensatte, men en del av årsaken er fattige småbønder som hugger ned skogen på jakt etter et levebrød. For å redusere avskogingen er det derfor også nødvendig å gjøre noe med årsakene til fattigdommen.

Avskogingstallene for 2014 og 2015 er de høyeste som er målt i Peru på lenge. For å bidra til å reversere trenden inngikk Norge, Peru og Tyskland i 2014 en avtale verdt 1,8 milliarder kroner for å redusere avskogingen i Peru. I avtalen forplikter Peru å gi urfolk landrettigheter til totalt 50.000 kvadratkilometer med skog. Fersk forskning fra Blackman et al. (2017) stadfester nemlig at tildeling av landrettigheter til urfolk i Peru bremser avskoging. Å sikre urfolk landrettigheter har blitt et viktig verktøy for det norske klima- og skoginitiativets internasjonale innsats for å redusere avskoging.

Det norske klima- og skoginitiativet støtter arbeidet for urfolks landrettigheter i flere provinser i Peru også gjennom FNs utviklingsprogram (UNDP) og Verdensbanken. I tillegg til nevnte WWF, mottar en rekke organisasjoner støtte for å styrke sivilt samfunns arbeid med å beskytte skog og urfolk i Peru.

Selfies: Det er en avslappet stemning i lokalet før seremonien starter. Folk flest er opptatt med dokumentere hendelsen til sosiale medier. Foto: Walter Aguirre Ruiz/WWFPeru

Skribent

Tore Langhelle
Tore Langhelle Seniorrådgiver ved seksjon for klima, skog og grønn økonomi

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!