• Stikkord

Støtte til sivilt samfunn: Utfordringer og muligheter

Norads Policy Forum «Mer makt til lokale organisasjoner?» mandag 13. mars markerte begynnelsen på Norads arbeid med nye prinsipper for støtte til sivilt samfunn.

valgkamp i Indonesia
Fra valgkampen i Indonesia 2015. Foto: Ken Opprann

De nye prinsippene skal bygge på prinsippene fra 2009, med fokus på sivilsamfunnets rolle for demokrati, menneskerettigheter og fattigdomsreduksjon. De skal også ta inn over seg problemstillinger som ble diskutert i fjorårets resultatrapport og på Norad-konferansen i desember, spesielt behovet for en maktforskyvning fra Nord til Sør.

Hvordan kan norsk sivilsamfunnsbistand bidra til mer rettferdig fordeling av makt og midler? Og hvordan kan Norad-støttede NGOer oppnå enda bedre resultater innenfor menneskerettigheter og fattigdomsreduksjon?

Utfordringer og motsetninger

Bistandsaktuelt og Eggens Innvikling peker på sentrale utfordringer i arbeidet med Norads nye prinsipper: Norads begrensede politiske handlingsrom som et fagdirektorat under UD; Norads strenge forvaltningskrav kontra lokale organisasjoners evne til å imøtekomme disse; Norads pålagte krav om avtalereduksjon kontra ønsket om å støtte et mer pluralistisk sivilt samfunn i Sør. Dette er reelle utfordringer som opptar hverdagen både til Norad og organisasjonene.

Det er ingen grunn til å tro at arbeidet med nye prinsipper blir enkelt. Vi lever i en innviklet verden som ikke byr på enkle løsninger, heller ikke innenfor bistanden. Og innenfor rammene av politikk, krav og regelverk skal Norad lage et dokument som skal gi nye råd og ny retning for Norads støtte til sivilt samfunn. I følge Eggen, kan prosessen bli «ganske traurig» eller «skikkelig spennende».

Gode løsninger krever gode analyser

Inkluderende utvikling og god bistand må ha menneskerettighetene og Bærekraftsmålene som utgangspunkt. Tiltak som kan styrke respekten, beskyttelsen og innfrielsen av menneskerettigheter krever gode analyser – om makt og marginalisering. Globale og nasjonale maktstrukturer samt maktforhold innenfor lokalsamfunn og hushold, skaper fattigdom og marginalisering av grupper og individer.

Gode bistandsløsninger krever ikke bare gode analyser av fattigdom og marginalisering. De krever også god innsikt i bistanden selv, dens finansieringskanaler og aktører, deres roller, styrker og svakheter.

Maktstrukturer i bistandsverdenen må også forstås, enten det handler om de store norske organisasjoners lobbyvirksomhet blant politikere i Regjering og på Storting, forholdet mellom UD og Norad, eller maktforholdene mellom internasjonale organisasjoner og lokale partnere. Innsikt i maktforholdet mellom internasjonale organisasjoner og offentlige myndigheter i land der helse- og utdanningssektoren i stor grad finansieres av bistandsmidler, er også nødvendig i forståelsen av problemer og løsninger i sivilsamfunnsstøtten.

Partnerskap og deltakelse

De som opplever problemene, må være en del av både analysen og løsningen. De må delta i planlegging og implementering. Mange, men ikke alle, norske og internasjonale organisasjoner har former for partnerskap som sikrer slik involvering og deltakelse.

Som Regnskogfondet påpeker i Bistandsaktuelt, er det ikke realistisk at Norad skal ta over den rollen som de norske organisasjonene har i samarbeidet med lokale partnere i Sør. Det vil ikke nødvendigvis heve verken kvaliteten eller kostnadseffektiviteten i prosjektene om Norads saksbehandlere skal forvalte et stort antall direkteavtaler med et utall små organisasjoner i land langt borte. Dette vil også gå imot UDs føringer om konsentrasjon og avtalereduksjon.

Mer makt (og mer penger) til lokalt sivilt samfunn er langt fra synonymt med mer direktestøtte fra Norad, selv om det kan være aktuelt i noen tilfeller. Norad vil imidlertid ha et kritisk blikk på hvordan norske og internasjonale organisasjoner samarbeider med partnerne sine og hvor mye midler som når fram til siste ledd. Norads oversikt over pengestrømmer viser at det er stor variasjon hos organisasjonene. I noen tilfeller når 90% frem til siste ledd, andre ganger så lite som 30% uten at det alltid er åpenbart hvorfor det er slik.

Norad undersøker også muligheten for mer støtte til lokale organisasjoner gjennom fondsmekanismer i utviklingsland. Et eksempel på et slikt fond er Foundation for Civil Society i Tanzania, som Norad inngikk avtale med i 2016. FCS ble etablert i 2002 og er en uavhengig tanzaniansk organisasjon som gir tilskudd og annen bistand til lokale tanzanianske organisasjoner. FCS støtter blant annet tiltak som styrker demokratiutvikling, godt styresett innenfor offentlig tjenesteyting, og inkludering av marginaliserte og sårbare grupper i beslutningstaking.

Sivilsamfunnsstøtte fra andre givere

Det er ikke bare Norad som ser behov for å gjøre endringer i sin sivilsamfunnsstøtte. Britiske DFID gjennomgikk nylig sine støtteordninger, og svenske Sida lanserte i fjor sin nye strategi for støtte til sivilt samfunn. Strategien har et sterkt fokus på pluralisme og partnerskap med nye og uformelle organisasjoner. Med den nye strategien viser SIDA en større vilje til å ta risiko, både økonomisk og med hensyn til resultater, og de understreker betydningen av en rettighetstilnærming i sivilsamfunnets arbeid.

Danida er en del av det danske utenriksdepartementet, slik DFID er en del av det britiske. Danskenes politikk for støtte til sivilt samfunn legger til rette for mer fleksibilitet og strategiske partnerskap med flerårige rammeavtaler. Nederland har også en forholdsvis ny strategi som understreker sivilsamfunnets rolle i lobby- og påvirkningsarbeid.

Norads nye prinsipper skal ikke bli en kopi av noen av disse dokumentene, men det er nyttig å se hvordan andre givere, på ulike måter, håndterer felles utfordringer i bistand og utvikling.

Prinsippene skal også ta inn over seg en ny global politisk kontekst med ambisiøse Bærekraftsmål og et løfte om å «Leave no one behind». Vi må legge gode planer hvis vi skal nå målet om at ingen skal leve i ekstrem fattigdom i 2030.

Sivilsamfunnets begrensninger og muligheter

Handlingsrommet for det sivile samfunn er under angrep flere steder i verden. Mange land har innført lover som begrenser hvordan sivilt samfunn kan organisere seg, hvilken type virksomhet organisasjoner eller personer kan drive, og hvordan de kan støttes økonomisk. Norske myndigheter må fortsette å framheve betydningen av et sterkt sivilt samfunn for demokratisering, menneskerettigheter og fattigdomsreduksjon.

Bistand til og gjennom sivilt samfunn byr på store utfordringer, men enda flere muligheter hvis den brukes riktig. Vi i Norad er sikre på at arbeidet med de nye prinsippene blir en spennende prosess. Vi gleder oss til utfordrende, men konstruktive innspill som kan bidra til at prinsippene blir relevante og nyttige i arbeidet for økt demokratisering og realisering av menneskerettigheter.

Skribent

Ida-Eline Engh
Ida-Eline Engh Seniorrådgiver, avdeling for sivilt samfunn


Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!