Årets skogdag handler om skog og energi

Burde Norge gjøre mer for å se disse områdene i sammenheng? Jeg mener det, for både energi og skog er hovedpilarer i norsk utviklingspolitikk.

Tirsdag 21. mars er den internasjonale skogdagen.

Halvparten av alt trevirke som forbrukes går til energiformål, ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). 40 prosent av alt forbruk av fornybar energi er basert på trevirke.

Koblingene mellom temaene skog og energi er sterke. Bare ikke i norsk bistand.

Norge en stor bistandsgiver både til skog og energi

Norge finansierer en kjempesatsing på bevaring av skog, gjennom det norske klima- og skoginitiativet. Videre er vi tungt inne på energi i utviklingsland, gjennom Ren energi-initiativet.

Bare mindre deler av disse satsingene er myntet på å se på sammenhengene mellom skog og energi.

Det er viktig å legge til rette for utbygging av alternative kilder til energi, som vannkraft, vindkraft og solkraft. Det vil kunne bidra til å redusere behovet for trevirke til energiformål.

Samtidig er det viktig å støtte utvikling av systemer for bærekraftig forvaltning av skogen. Slik kan vi bidra til trevirket som brukes – blant annet til energi – ikke bidrar til avskoging og skogforringelse. På den måten bidrar de norske satsingene til å redusere spenningene mellom skog- og energipolitikken. Men dette er kanskje ikke nok.

Vi kunne antakelig oppnådd mer på begge områder ved å jobbe mer direkte med denne tematikken gjennom vår bistand.

Utfasing av fossilt brensel kan legge press på skogen

Trevirke som energikilde vil være større enn vannkraft, vind og sol enda i mange år framover. I mange utviklingsland står trevirke for over 80 prosent av den totale energibruken.

Behovet for å fase ut fossil energi vil kunne føre til ytterligere fokus på energien i biomasse. Dette vil kunne føre til økt press på skogen.

Livsgrunnlag for mange

Bruk av trevirke til energiformål sysselsetter svært mange mennesker. Ifølge FAO er 883 millioner mennesker sysselsatt innen skogenergisektoren.

Dette er en enorm økonomisk sektor. Store enderinger her vil kunne få store sosiale og økonomiske konsekvenser.

Om lag to og en halv milliard mennesker er avhengig av energi fra trevirke til sitt daglige liv.

Ifølge en rapport fra Verdensbanken står trekullindustrien bare i Dar es Salaam i Tanzania for en omsetning på 350 millioner dollar hvert år. Mange driver med ulovlig hogst for produksjon av trekull. Dette er en viktig driver for avskogingen i en rekke land.

Det er neppe tilfeldig at en nybygget bro jeg kjørte over på en reise i Malawi ble kalt «Makala bridge» – eller trekullbroen. Den hadde åpnet et nytt stort skogområde for trekullbrenning.

Trekull er en av de viktigste energibærerne i utviklingsland. Foto: Ivar Jørgensen

Påvirker menneskers helse

Trevirke til energiformål har også betydelige helsemessige effekter, blant annet på grunn av dårlige ovner.

Innendørs forurensning – særlig fra forbrenning av biomasse uten godt avtrekk – dreper flere enn AIDS, malaria og tuberkulose til sammen.

En del av den norske energisatsingen bidrar til å redusere dette problemet, blant annet gjennom støtte til Global Alliance for Clean Cookstoves og flere mindre organisasjoner som jobber med rene kokeovner.

Mer direkte engasjement

Selv om Norge støtter mange tiltak på skog og energi hver for seg, er det gode grunner til også å bidra direkte til utvikling av politikk og gjennomføring tiltak i utviklingsland knyttet til skog som brukes til energi.

Trevirke vil være en viktig energikilde i overskuelig framtid. En økt innsats for effektiv og bærekraftig produksjon og bruk av trevirke til energi vil derfor kunne bidra både til både god og grønn økonomisk utvikling, langsiktig sysselsetting, god helse og et bedre miljø.

 

Les mer om skogdagen:

FAO

Film
#LoveForests: IDF 2017 video campaign

Skribent

Ivar T. Jørgensen (Foto: Sandra Aslaksen)
Ivar Jørgensen Fagdirektør for skog i avdeling for klima, energi, miljø og forskning

Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!