• Klima   
  • Publisert 23. februar 2017

Er det riktig å støtte skogprogrammer i Kongo?

De siste dagene har det vært mye diskusjon omkring norsk støtte til bevaring av skog i Kongo.

Nasjonalpark Kongo
Foto: Jan Speed

Noen politikere og organisasjoner mener det er uforsvarlig å støtte programmer som skal samarbeide med hogstselskaper for å få en mer bærekraftig skogforvaltning. Noen har også sagt at Norge ikke burde samarbeide med et land som sliter så mye med korrupsjon. Kongo er et av verdens aller fattigste land, og det har også verdens 2. største regnskog etter Amazonas. Dette mener vi er gode grunner til at Norge burde være engasjert, både fra et klima- og miljøperspektiv og fordi vi bør støtte de aller fattigste til å få en bærekraftig utvikling.

Det er kommet fram at en tidligere miljøvernminister var personlig involvert i tildeling av ulovlige konsesjoner for hogst, og dette er selvfølgelig uakseptabelt. Det har også blitt tydelig kritisert fra norsk side, og kongolesiske myndigheter arbeider nå for at alle eventuelle ulovlige konsesjoner fra denne ministeren blir ugyldiggjort, slik myndighetene også tidligere har kansellert ulovlige konsesjoner. Midler fra det norskstøttede Central African Forest Initiative (CAFI) holdes også tilbake for å markere at vi forventer en kansellering av konsesjonene samt en seriøs håndtering fra myndighetene i DRK. Noen argumenterer etter dette for at vi burde holde oss unna, og enten avslutte støtten helt eller vente med videre støtte til landet viser at de tar disse problemene tilstrekkelig seriøst.

Men hvor lenge skal vi vente? Til etter neste valg? Til landet har fått bygget opp institusjoner og etablert lovverk som vi stoler på? Til all skogen er borte fordi ingen ønsket å støtte utvikling av nye systemer når utgangspunktet var såpass krevende? Vi tror tvert imot at vår deltakelse i prosessene i DRK kanskje har aller størst betydning i en fase hvor landet prøver å bygge opp sine systemer og sine regler for forvaltning av skogen.

Norge har gjennom CAFI et bredt samarbeid med Den Demokratiske Republikken Kongo (DRK), som tar utgangspunkt i DRKs plan for å bedre skogforvaltningen og redusere avskog-ingen. Samarbeidet handler om å støtte en rekke reformer knyttet til arealplanlegging og landrettigheter, bærekraftig jordbruk, familieplanlegging, energi, standarder for gruvedrift, og, i tillegg, bidra til en bærekraftig skogforvaltning. Gjennom vårt samarbeid med Kongo kan vi bidra til sikring av rettigheter for lokale brukere av skogen, at urfolk får sikret rettighetene sine og at programmene bidrar til likestilling og kvinners rettigheter. Dette vet vi er viktig for utvikling.

Vi vil bidra til at Kongo kan lage arealplaner som definerer bl.a. hvor hogst er tillatt og hvor det ikke er tillatt. Vi kan bidra til at landet utvikler regler for bærekraftig hogst, og at de sikrer skatteinngang fra de selskapene som får lov til å ta ut tømmer. Per i dag er det et moratorium for nye hogstkonsesjoner i Kongo, men det finnes noen tidligere konsesjoner som er aktive. Myndighetene har en rekke kriterier som må oppfylles før dette kan oppheves, men det er ikke realistisk å tro at det vil vare evig. Et stort og skogrikt land som DRK vil neppe avstå fra å utnytte en del av skogen sin som et av mange virkemidler for å oppnå økonomisk utvikling. De økonomiske interessene som knytter seg til skog blir ikke borte selv om Norge skulle bryte skogsamarbeidet med landet. Vi mener at Norge ikke må rømme unna selv om vi får bekreftet at problemene vi visste om fra før faktisk eksisterer.

Vi vet at DRK har store problemer med styresett, korrupsjon og manglende rettigheter for lokalbefolkningen. Men vi skal ikke trekke oss ut så snart vi stifter bekjentskap med disse utfordringene. Det er kanskje i slike situasjoner at den norske klima og skogsatsingen kan gjøre størst forskjell. Det er for eksempel viktig å bidra med eksempler på tiltak ute i felt som viser at det går an å få til en bærekraftig forvaltning av skogen blant annet gjennom sikring av lokalbefolkningens rettigheter.  Dette bidrar vi også til gjennom CAFI. I tillegg til CAFI-midlene bidrar vi til FNs utviklingsfond i DRK, bl.a. for å styrke involveringen av sivilsamfunn i de ulike prosessene, og Norge bidrar også til USAID sitt program som støtter en rekke miljøorganisasjoner i flere områder i DRK.

Norske midler har også støttet forskjellige pilotprosjekter for å teste ulike måter å redusere avskogingen på, gjennom en avtale med Afrikabanken. I tillegg støtter Norge multilaterale organisasjoner som FN og Verdensbanken for å bygge kompetanse og bidra til politikkutvikling for å redusere avskogingen. Norge har også en omfattende støtte til sivilsamfunn, og norske midler går både til internasjonale organisasjoner og deres lokale samarbeidspartnere. Regnskogsfondet får for eksempel betydelig støtte for å bidra til arbeidet i Kongo gjennom sine lokale partnere.

En bred utviklingsprosess er den eneste langsiktige løsningen for skogen i DRK. Fattigdommen og mangel på nytt jordbruksareal er blant årsakene til at skogen trues. Befolkningen øker raskt, og de trenger produkter fra skogen for å overleve. Ulovlig hogst og mangel på gode arealplaner og overvåkning er andre årsaker til avskogingen. Både myndigheter og en rekke lokale grupper jobber for å utvikle modeller for å sikre en flersidig bruk av skogen. Men om man skal lage gode planer, kan man ikke ignorere de som faktisk er involvert i økonomisk utnyttelse av skogen. Man må derfor også forholde seg til kommersielle aktører, og bidra til at de utvikler mer bærekraftige driftsmodeller.

Noen organisasjoner kan ha en smalere målsetting, og fokusere f.eks mest på fredning av skog og på de lokale bruksrettighetene. Dette perspektivet er også sentralt som en del av løsningen. Men Norge som en seriøs partner til DRK kan ikke utelukkende ha et slikt fokus når vi har et omfattende samarbeid for langsiktig sikring av skogressursene. Vi ser at det er betydelig risiko ved å engasjere seg i DRK. Det kan lett argumenteres med at risikoen ved å la være å engasjere seg er større, både for de mange fattige i landet og for det globale klimaet. Vi må jobbe for gradvis bedre mekanismer for å styrke nasjonale og lokale institusjoner, sikre bærekraftig bruk av skogen, sikre lokale rettigheter, ansvarliggjøre private selskaper, hindre at nye veier fører til økt avskoging og mye mer. Noen har reagert på at programmer Norge støtter også engasjerer seg i bærekraftig bruk av skogen, og noen konkluderer med at vi ikke burde gjøre noen ting for regnskogen i Kongo. Kanskje burde vi heller gjøre mer?

For mer informasjon om Norges arbeid i Kongobassenget, se Klima- og miljødepartementes nettsider og www.cafi.org.

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!