Kvinner må mestre klimaendringene – sannsynligvis uten støtte

Så har det blitt bekreftet. 2016 ble det varmeste året som er målt noensinne.

Kvinner bærer klesvasken
Kvinnelige småbrukere rammes av klimaendringer. Foto: Bodil Maal

Data viser også at 16 av de 17 varmeste årene som har blitt målt til nå, har blitt målt i dette århundret – siden år 2000. Verdenskartet over varmerekorder blir malt mer og mer mørkerødt.

Klimafenomenet El Niño var med på å presse temperaturen opp i sjokkerende høyder i 2016 – over 50 varmegrader enkelte steder. Klimaforskere hevder at ekstremværet gjør at folk vil merke klimaendringene tidligere enn forventet. En direktør i NASA sier at han forventer at 2017 vil bli et nytt år med ekstrem varme.  Med økt varme og et «villere vær» blir det mer tørke, mer styrtregn, oversvømmelser og jordras.

Afrika

Jordbruket står sentralt i afrikanske lands økonomi og hele 90 prosent av avlingene er avhengige av regnvann. Klimapanelet skriver at avlingene fra det regnavhengige jordbruket kan halveres i enkelte land innen 2020 .

Tilgang på mat vil bli forverret i mange afrikanske land, noe som vil ha negative konsekvenser både for matsikkerhet og ernæring.

Kvinnelige småbrukere og kvegfolk i Afrika er allerede hardt rammet av klimaendringer. I Afrika ble 2016 målt som det nest varmeste året  siden målingene startet for 107 år siden. Regntiden i 2014/15 og 2015/16 ga betydelig mindre nedbør enn vanlig i sørlige Afrika.  Klimapanelet har beregnet at det allerede i 2020 vil være 75-250 millioner mennesker i Afrika som blir utsatt for vannmangel.

Huruma Mhapa fôrer kuene.

Huruma Mhapa fôrer kuene med fersk fôr fra sin egen hage i Tanzania. Foto: Ken Opprann

Minst skyld i klimaendringer – rammes hardest

Det afrikanske kontinentet er i liten grad skyld i klimaendringer, men rammes hardt av dem. Mangel på økonomiske ressurser, kunnskap og kapasitet til å takle klimaendringer, gjør både fattige folk og fattige land utsatte for klimaendringer. Hele 33 av verdens 48 minst utviklede land (MUL) befinner seg i Afrika.

Småskala jordbruk er en dominerende sektor i afrikanske land. Sektoren preges av kvinnelige småbrukere og fattigdom. Til tross for alle utfordringer er det fortsatt slik at kvinnene står for 80 prosent av det afrikanske kontinentets matproduksjon.

Klimaendringene påvirker jordbruk, matsikkerhet, ernæring, helse, vann, energi og flyttestrømmer. Kvinners hverdag og daglige rutiner er tett forbundet med alle disse områdene – derfor påvirker klimaendringene spesielt kvinnene.

Samarbeid på tvers mellom sektorer

Fattige kvinner står i første rekke og erfarer klimaendringer. Det er kvinnene som stadig må gå lengre for å finne vann og brensel, som opplever at avlingene svikter, matmangel og sultne unger. Kvinnene i første rekke har også kunnskapen om mulige måter å tilpasse seg endringene.

Hensynet til kvinner og deres kunnskaper må inn i arbeidet med drikkevann, brensel, ny teknologi og tilpasning i jordbruket. For å få dette til trenger en sterke likestillingsdepartementer som kan påvirke sektordepartementene innen jordbruk, vann, helse, energi mm. Likestillingsdepartementer skal påvirke sektorplaner og budsjettfordeling mellom ulike departementer. Det står dårlig til med likestillingsdepartementene i Afrika.

boks 1I forbindelse 20 års jubileum for kvinnekonferansen i Beijing, rapporterte afrikanske land på oppfølgingen av konferansen i 2015. Fra de fleste afrikanske land ble det meldt at likestillingsdepartementene hadde for lave budsjett, for lav status og kapasitet.

Likestillingsdepartementene mangler ofte egne budsjettseksjoner og hadde liten innflytelse over andre sektordepartementer. Likestillingsdepartementene har ofte så små budsjett at det er ingenting å arbeide med – det meste går til å dekke lønninger. Jeg har selv besøkt landsbygda i samarbeidsland og sett at lokalt ansatte for departementet som har ansvar for likestilling ikke hadde transport ut til landsbyene en gang.

Hvordan kvinner mestrer klimaendringer

Den afrikanske unionens utviklingsorganisasjon, NEPAD, har med bistand fra Norge støttet planlegging av et regionalt program som fremmer samarbeid mellom flere sektorer, og hvor likestillingsdepartementene har en sentral rolle.

Programmet «Kvinner og klimatilpasning i jordbruket» støtter kvinnelige småbrukere i Etiopia, Rwanda, Malawi, Niger og Kamerun. Programmet bygger på en omfattende situasjonsanalyse i områder med klimaendringer. Det ble bl.a. gjennomført spørreundersøkelser i klimautsatte områder om strategier for mestring av klimaendringer.

Kvinner har ulike mestringsstrategier, noen strategier er bærekraftige –  mens andre på lengre sikt kan forverre miljøødeleggelser og skape problemer i framtida.

Strategier som brukes nå – og potensielle mestringsstrategier i kommende år

Jordbruksproduksjon

  • Kjøkkenhager og vanning systemer
  • Drivhus med drypp-vanning slik at en
    kan få høste mat i alle sesonger
  • Strategisk dyrking av jorda
  • Dyrke avlinger i våtmarksområder i
    perioder med tørke
  • Produsere høy og bedre lagring av høy

Husdyr

  • Ha forskjellige husdyrarter (diversifisere)
    og splitte opp husdyrflokken.
  • Redusere størrelsen på husdyrflokken
    gjennom salg
  • Sende husdyrene til områder hvor det er
    tilgjengelig vann og gras
  • Ha husdyr i skur i stedet for å la dem beite
    fritt i landskapet
  • Forbedre husdyrartene

Miljø

  • Plante nye trær der trærne har blitt
    hugget ned
  • Ressurshåndtering

Husholdet

  • Tilberede store måltider som kan vare
    i flere dager (for å spare brensel)
  • Ha lokk på gryta slik at maten koker fortere
  • Samle vann fra hustak og i nedslagsfelt
    for vann –  i sesonger

Alternative aktiviteter når jordbruket svikter

  • Selge trekull og ved
  • Selge fisk
  • Plukke viltvoksende frukt
  • Drive med småhandel
  • Dagarbeid og småjobber for andre
  • Hente vann for andre
  • Brygge og selge banan, sorghum og
    ananasjuice og alkohol

Gruppe-aktiviteter

  • Delta i kooperativer for å få bedre tilgang til innsatsfaktorer i jordbruket, opplæring og informasjon
  • Bygge lagerbygg på sektor-nivå hvor en kan oppbevare reservemat
  • Utvikle lokale vanningsprosjekter
  • Grave brønner

Tiltak når situasjonen blir ekstrem

  • Migrasjon ut av området for menn for å finne arbeid andre steder
  • Slutte med jordbruk og heller selge arbeidskraften for kontanter og mat
  • Selge utstyr og verdier
  • Låne penger fra pengeutlånere og sosiale grupper
  • Redusere inntak av mat
  • Hoppe over måltider hver dag for å spare brensel
  • Få matvarehjelp og hjelp fra «sikkerhetsnett-programmer»
  • Få assistanse fra bedrestilte i familien

 

Mestringsstrategiene avhenger av hvor lenge krisene (tørke, regn) varer, hvor intense krisene er og hvor ofte krisene kommer. For kvinner er det ofte vanskelig å starte med alternativt arbeid utenfor jordbruket på grunn av tradisjonelle kjønnsroller, fattigdom og analfabetisme.  Det er dessverre også noen som blir gående å vente på bistand.

boks-2

Klimafinansiering

Antall internasjonale klimafinansieringsmekanismer øker, bl.a. kommer det stadig nye fond.

IIED  viser i en analyse som ble lagt frem på Parismøtet om klimafinansiering at lokale og nasjonale organisasjoner har problemer med å få penger direkte, spesielt i de 48 fattigste landene (MUL).

Bare 1/3 av de ca. 280 milliarder kronene som gis årlig i klimafinansiering til utviklingsland, har gått til de minst utviklede landene . Hele 70 prosent har gått til middel-inntektsland.

De 48 fattigste landene trenger årlig ca. 700 milliarder for å gjennomføre planene som ble innlevert under Parismøtet. Finansieringen av nasjonale planer er meget usikkert for MUL-landene.

Nesten alle afrikanske land har inkludert jordbruk i planen som ble levert inn under Parismøtet. Analyser viser at kvinnelige småbrukere bare nevnes i et liten del av planene.
Spørsmålet en står igjen med til slutt er om kvinnelige småbrukere som står i front når det gjelder virkningene av klimaendringer –  vil få støtte til å tilpasse seg?

kvinne bærer ved

Kvinner må gå lange strekninger for å samle nok ved. Foto: Bodil Maal

 

 

Skribent

Bodil Maal
Bodil Maal Seniorrådgiver, avdeling for klima, energi og miljø.

Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!