Utdanning og psykososial støtte på verdens flyktningdag

20. juni er verdens flyktningdag. I 2015 var over 60 millioner mennesker på flukt eller internt fordrevet. Ifølge FN lever en milliard mennesker i krig eller konflikt. 87 millioner barn under syv år har levd hele livet i konflikt.

Her ser vi en klasse som benytter pusteteknikker for å bli rolige, konsentrerte og klare for læring. Foto: Jon Håkon Schultz

Presentasjon av rapport fra Jon-Håkon Schultz

200 millioner mennesker rammes årlig av naturkatastrofer. Risikoen for å bli drevet på flukt som følge av naturødeleggelser er 60 prosent høyere i dag enn for 40 år siden.

God utdanning for alle er prioritert i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Retten til utdanning for alle er en særlig utfordring i konfliktområder og land i krig. Krig og konflikter er den største hindringen for målet om utdanning for alle. Barn med funksjonsnedsettelse er blant dem som er hardest rammet i konfliktsituasjoner.

Over halvparten av verdens flyktninger har ikke tilgang til barneskole og tre av fire har ikke tilgang til ungdomsskole. Til tross for at behovene er store, er utdanning en av de sektorene som mottar minst finansiering i humanitære situasjoner.

I tillegg til at utdanning er en rettighet, prioriterer Norge god utdanning for barn på flukt eller i konflikt og katastrofer fordi:

  • Utdanning er livreddende
  • Utdanning gir beskyttelse
  • Utdanning bidrar til fattigdomsbekjempelse
  • Utdanning bidrar til fred

Både en trygg skole og innholdet i det barn lærer kan være livsviktig. Det å kunne lese og skrive er livsnødvendig i mange sammenhenger. I tillegg får barn kunnskap og lærer barn ferdigheter de trenger for klare seg i livet. Utdanning kan gi håp, selvfølelse og være en veg ut av fattigdom.  Det er få ting foreldre ønsker mer for barna sine enn utdanning.

Utdanning er et kraftfull virkemiddel. Dessverre betyr det også at utdanning har kraft til å bidra til det motsatte hvis det brukes feil. Utdanning kan brukes for å fremme hat. Når du samler mange barn på ett sted gjør du dem også sårbare som krigsmål og et sted for å rekruttere barn til deltakelse i krig eller kidnapping.

På skolen er det store maktforskjeller mellom lærer og elev, og ofte mellom elevene. Vold og overgrep mot elever forekommer i altfor stor grad rundt omkring i verden. Derfor er trygge skoler viktig og del av det vi kaller god utdanning og kvalitet. Derfor er et godt læringsmiljø og kvalitet ikke bare fine ord, men livsviktig.

Selv om solid forskning om hva som virker fremdeles er mangelfull, begynner det å komme dokumentasjon fra mange ulike sammenhenger.

Fra Afghanistan er det dokumentert at lokalbaserte skoler har stor effekt (Burde, 2014), og i Kenya er det gjort en interessant studie av utdanning for flyktninger som ser spesielt på hvordan det undervises (Mendenhall, 2015).
Skoler og utdanning er også viktig fordi de gir struktur og normalitet, noe som er sentralt for psykososial helse. Skolen kan også være en god inngangsport for å støtte barns psykososiale helse direkte.

I 2011 fikk Flyktninghjelpen og Universitetet i Tromsø midler fra Norad for utprøving av hjelpetiltak for elever som har utviklet stressrelaterte problemer. Professor Jon-Håkon Schultz var ansvarlig for dette prosjektet. Han har beskrevet arbeidet i rapporten under:

  • Psykososial støtte til elever i Gaza (av Jon-Håkon Schultz)

De fleste skolebarn i Gaza har opplevd tre kriger: 2008/9 – 2012 og 2014. I tillegg til dramatiske krigsopplevelser, lever de i en pågående konflikt som skaper frykt og usikkerhet.

Dødelige raketter sendes både inn og ut av Gaza og i utsatte områder høres jevnlige skudd og eksplosjoner. Dette påvirker elevenes skolefungering. Innen utdanningsfeltet er utfordringen å gi nødvendig psykososial støtte til flest mulig elever slik at de kan nyttiggjøre seg undervisningen.

Gjennom Norad-midlene valgte vi å prøve ut intervensjonen Better Learning Program (BLP).  Elever som hadde regelmessige krigsrelaterte mareritt deltok i studien. Utfordringen med slike mareritt er at du gjenopplever de dramatiske hendelsene som om det skulle skje på nytt.

Når du våkner opp, så er det som om du er tilbake i krigen. De som meldte seg til å delta i mareritt-gruppene hadde gjennomsnittlig fire netter med mareritt i uken. Når de våknet fikk de fleste av dem ikke sove mer den natten. Over halvparten hadde hatt disse marerittene i mer enn ett år.

Ett av mange mareritt fra Gaza

Ikram er instruktør og forklarer skolerådgivere sammenhengen mellom hode og kropp: dersom du klarer å roe ned kroppen ved hjelp av pusteøvelser vil hjernen også roe seg og elevene blir mer konsentrerte og mottakelige for læring. Foto: Jon Håkon Schultz

Ikram er instruktør og forklarer skolerådgivere sammenhengen mellom hode og kropp: dersom du klarer å roe ned kroppen ved hjelp av pusteøvelser vil hjernen også roe seg og elevene blir mer konsentrerte og mottakelige for læring. Foto: Jon Håkon Schultz

Ved å arbeide målrettet med marerittene, først i fire gruppesesjoner og i fire individuelle sesjoner, ble mer enn 60 prosent kvitt marerittene. Lærere og skolepsykologer ble trent opp til å samarbeide i gjennomføringen av intervensjonen.

I tillegg fikk alle elevene på skolene trening i pusteøvelser, avslappingsteknikker og kunnskap om stressreaksjoner slik at de har strategier for å gjenvinne kontrollen når de blir redde og engstelige.

Etter å ha prøvd ut intervensjonene på 40 skoler, ble de etter 2014-krigen oppskalert til 130 skoler. Dette gav oss nyttige erfaringer for å finne ut hvordan vi kan bli enda mer effektive – og nå ut med hjelp til enda flere elever. Når behovet er så stort som det er i Gaza, så er utfordringen å benytte de ressursene som finnes på en mest mulig effektiv måte.

FN har ansvaret for drift av 257 skoler i Gaza med nærmere 250.000 skoleelever. FN (UNRWA) besluttet at BLP-intervensjonen i løpet av 2016 skal gjennomføres i alle skolene og at den skal bli en del av standard-tilbudet som skolepsykologene tilbyr.

For å implementere intervensjonen i det lokale skolesystemet er det via NORCAP opprettet en stilling i seks måneder for å bidra til at intervensjonen tilpasses den lokale skolestrukturen.

Innføringen av intervensjonen er også en del av en omstrukturering av den lokale pedagogisk-psykologisk rådgivningstjenesten. Målet med omstruktureringen er å dreie det skolepsykologiske tilbudet fra individuelle tiltak til gruppebaserte tiltak – for å nå flere elever

Skolerådgivere gjennomgår trening i BLP. Foto: Jon Håkon Schultz

Skolerådgivere gjennomgår trening i BLP. Foto: Jon Håkon Schultz

 

Skribent

Ragnhild Dybdahl
Ragnhild Dybdahl Fagdirektør, seksjon for utdanning

Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!