Når vannet tørker opp

Vi er på vei til landsbyen Dapcha i Nepal. Bilen snirkler seg oppover en smal steinbelagt vei. På toppen av åsryggen ligger den langstrakte gamle landsbyen. Dapcha ble ikke spart under jordskjelvet i 2015, noen av de gamle flotte husene har rast sammen.

jorddam Foto: Bodil Maal
Dette er jorddammen som kvinnegruppen ønsker å rehabilitere. Jorddammen er hellig ettersom den er fotsporet til guden Vishnu. Dette betyr at en ikke kan grave så dypt i dammen.

Vi er her for å lære om vannforsyning og tilgang på drikkevann. Vertskapet for turen er ICIMOD (International Centre for Integrated Mountain Development) og deres lokale samarbeidspartner NWCF (Nepal Water Conservation Foundation).

ICIMOD er et regionalt kunnskap- og læringssenter for åtte land i det som kalles Hindu Kusk Himalaya (HKH) regionen. Regionen består av Nepal, Bhutan, Afghanistan, og deler av China, India, Myanmar, Pakistan og Bangladesh. Regionen er preget av stor fattigdom, klimaendringer og menns arbeidsmigrasjon til utlandet. Det foregår en feminisering av jordbruket i hele HKH-regionen. For Norge og Sverige har derfor støtte til ICIMODs arbeid med kvinner og klimatilpasning vært sentral.

ICIMOD støtter tiltak som kan bygge opp grunnvannet

NWCF og ICIMOD forsker på sammenhengen mellom nedbør, grunnvann og kildevann. Elver renner vanligvis i bunnen av dalen, mens folk bor i bakkene ned til elva.  Det er avgjørende for folk, dyr og jordbruk at det finnes vann nær der de bor. Det har vist seg at bedre vedlikehold av jorddammer som ligger i dalsidene reduserer perioden hvor folk opplever knapphet på drikkevann. NWCF mobiliserer derfor landsbyer til å vedlikeholde jorddammer. Tilgang på mer vann gir dessuten folk mulighet til å dyrke grønnsaker om vinteren etter at det årlige «vinterregnet» har uteblitt.

Mindre nedbør og mer pumping av vann til irrigasjon gir lavere grunnvann  og flere vannkilder som tørker opp

Klimaendringer og arbeidsmigrasjon

I regionen Hindu Kush Himalaya (HKH) hvor landsbyen Dapcha ligger er det forventet mer tørke og mer flom i årene som kommer. Jordbruk er den viktigste kilden til livsopphold, så vanntilførsel, vannkontroll og temperatur har avgjørende betydning for folks levevilkår. Matsikkerheten er allerede lav på grunn av et krevende klima, ulendt terreng, dårlig jord og korte sesonger i jordbruket. Nylig viste en sårbarhetsstudie fra det fjellrike HKH at 40 prosent av husholdene har opplevd nedgang i avlinger på grunn av flom, tørke, frost, haglebyger og sykdom.  Det viser seg også at produksjonssystemer som ble innført for noen tiår siden for å øke avlingene, ikke var bærekraftige. Produksjonssystemene har ført til degradering og utarming av jord og vannkilder, overbeiting og vannforurensing.

HKH regionen inneholder noen av verdens høyeste fjell. I regionen bor det 210 millioner mennesker.  HKH er vanntårnet for omlag 1.3 milliarder mennesker som bor nedstrøms langs noen av Asias største elever: Brahmaputra, Ganges, Indus og Salween-Mekong.

Det er beregnet at temperaturen i HKH vil stige med 1-2 grader celsius fram mot 2050. I høyereliggende områder av regionen vil imidlertid temperaturen stige med hele 4-5 grader. Dette øker is og snøsmeltingen. Klimaendringer gir også mer uregelmessig monsunregn. Det er allerede observert redusert monsunregn i Ganges- og Indus-bassenget.  Utviklingen i de ulike vannkildene vil på lengre sikt endre vannmengden i de store elevene, noe som vil få store konsekvenser både sosialt, økonomisk og politisk.

Arbeidsmigrasjon har blitt en viktig del av familiers strategi for å sikre inntekter. Det pågår arbeidsmigrasjon fra hele HKH-regionen. Vanligvis er det unge arbeidsføre menn som drar. Det er om lag 2 millioner av Nepals 29 millioner som arbeider i Midt Østen, Sør-Korea, India og andre land i Asia. Lengst vest i Nepal reiser hele 65 prosent av mennene på sesongarbeid til India.

I enkelte landsbyer finner en nesten bare kvinner, eldre og barn igjen og opptil 70 prosent av småbøndene kan være kvinner.  En studie fra Nepal viser at 80 prosent av vannet hentes av kvinner. Videre at kvinner bruker gjennomsnittlig 2.28 timer daglig på hente vann og brensel. Ved økte klimaendringer og menns arbeidsmigrasjon øker kvinners arbeidsbyrde i HKH.

Landsbyen Dapcha

I løpet av de ti siste årene har 30 prosent av de 174 vannkildene som befolkningen i Dapcha bruker tørket opp. Det er spesielt grunnvannet, som bygges opp i løpet av monsunregnet, og som forsyner vannkildene, som har sunket. Noen vannkilder gir bare vann i korte perioder når grunnvannet er høyt, mens andre kilder gir vann i lengre perioder. Når grunnvannet synker reduseres derfor antall vannkilder. Dette kan bety at kvinnene må hente vann fra fjernere kilder.

Tap av vann skyldes ikke bare klimaendringer, men også at det lite lokal kultur for å bevare vannkilder og forvalte bruken av vann. Etter at folk i landsbyen sluttet med bøfler og husdyr har de ikke sett nytten av å vedlikeholde jorddammer.

Mye av vannhentingen har også blitt erstattet med rørledninger som pumper vannet opp i vanntanker som er plassert på taket til hushold. I området vi besøker er det fire landsbyer som har rørsystem og får vannet pumpet fra samme kilde. Landsbyene samler også vann fra fire mindre kilder, som pumpes inn i rørsystemet. Ved hjelp av rørsystemet kan kvinnene bruke mer tid på inntektsgivende arbeid, dyrke grønnsaker og sende barn på skolen.

I Dapcha pumpes vannet i tre timer per dag. For tiden er det tre områder av landsbyen som ikke får vann på grunn av tørken. Kvinnene fra disse områdene må bruke betydelig tid hver dag på å hente vann, eller de må kjøpe vann fra menn som har gjort vannsalg til business. Kvinnene betaler 1 Nepal Rupi (8 øre) per liter.

Gammel vannkilde

En av de gamle vannkildene hvor det fortsatt er vann. Foto: Bodil Maal

Kvinnegruppen vi møter i landsbyen ønsker å rehabilitere en stor jorddam midt i landsbyen for å sikre mer regelmessig tilgang til vann gjennom rørsystemet.

Forvaltning av vannet

NWCF arbeider for å få til en bedre forvaltning av vannressurser. Vi aner at økt knapphet på vann vil gi mange konflikter lokalt i landsbyene og at det vil bli fattige kvinner og kasteløse som blir taperne.

Dalit, som forteller om kastediskriminering

Dalit forteller om kastediskriminering i forhold til vann.

Da Dapcha ble tilkoblet rørsystemet måtte hushold betale 15000 Nepal Rupis til lokale myndigheter. De som ikke klarte å fremskaffe denne summen det første året måtte betale 18000 NPR neste år. I tillegg til det høye engangsbeløpet, må hushold betale 250-300 NPR hver måned for vannet.

Ikke alle familier har råd til vann. En gammel enke er ikke tilkoblet. Noen kasteløse familier er heller ikke tilkoblet.  Det er 17-18 hushold i landsbyen som er kasteløse (dalit). En dalit mann forteller at han har var med på å grave opp en vannkilde, men at de andre landsbybeboere ikke likte at han forsynte seg med vann etterpå.

Eldre dame bærer vannkanner i Nepal

Denne gamle damen hadde ryggkurven full av vannkanner.

Det har vært tørke i åtte måneder da vi besøker Dapcha. På veien ned fra landsbyen treffer vi en gammel kvinne med en kurv på ryggen full av vannkanner. Hun er kanskje en av de fattige som fortsatt må hente vann i en vannkilde. For kvinnen betyr det derfor mye at det er vann i den nærmeste vannkilden.  At ICIMOD og NWCF arbeider med å revitalisere vannkilder og få plass en forvaltning av vannressurser er sannsynligvis viktig i store deler av HKH-regionen.

Da vi satt og snakket med kvinnegruppen hørte vi torden i det fjerne, og tenk da vi begynte å klatre nedover den smale veien fra Dapcha startet regnet for første gang på 8 måneder!

kvinnegruppen i Dapcha

Medlemmer av kvinnegruppen i Dapcha som har fått opplæring av ICIMODs samarbeidspartner. Alle foto: Bodil Maal

 

 

Skribent

Bodil Maal
Bodil Maal Seniorrådgiver, avdeling for klima, energi og miljø.

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!