Stor framgang for kvinner i Bangladesh

Kvinner i Bangladesh har opplevd stor fremgang innen helse, utdanning og arbeidsliv de siste 20 årene. Hva skyldes fremgangen?

Unge kvinner i Bangladesh
Unge kvinner i Bangladesh. Foto: Bodil Maal
  • Bangladesh har lykkes på områder hvor det har vært et tett samarbeid mellom myndigheter, frivillige organisasjoner og givere. Frivillige organisasjoner har mobilisert kvinnene. Myndighetene har ytt tjenester til kvinnene. Giverne har støttet prosjektene økonomisk.
  • Det har vært «dør-til-dør mobilisering» av kvinner i landsbyene; Kvinner har mobilisert kvinner.
  • Bangladesh har fortsatt utfordringer når det gjelder vold mot kvinner og barneekteskap.
  • Kvinneorganisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner behøver fortsatt støtte fra givere. Å arbeide for styrking av kvinners rettigheter (empowerment) får vanligvis ikke støtte fra myndigheter.
Dr. Rounaq Jahan

Dr. Rounaq Jahan. Foto: Bodil Maal

Dr. Rounaq Jahan, har arbeidet med kvinner og likestilling i snart 50 år. Hun er samfunnsviter, feminist og forfatter, har master og doktorgrad fra Harvard. Hun har undervist og forsket ved Columbia-universitetet i New York siden 1990.

Hun grunnla forskningssenteret “Women for Women” i 1973, det første feministiske forskningssentret i Bangladesh. I løpet av sin karriere har hun arbeidet for en rekke FN-organisasjoner og bilaterale givere, blant annet Norad. «Alle indikatorene på kvinner og likestilling har vist en positiv utvikling i Bangladesh. Bangladesh gjør det bedre enn India og Pakistan på disse indikatorene. Myndighetenes politikk har vært god og frivillige organisasjoner har vært kreative i å få kvinnene ut i det offentlige rommet,» sier Rounaq Jahan.

Før så en bare menn på gatene og offentlige plasser. Kvinnene ble holdt i «purdah» og skulle helst ikke ses av andre menn enn de i familien. Nå ser en tusenvis av arbeidene kvinner, morgen og kveld, på vei til tekstilfabrikkene. I landsbyene går store flokker med jenter til og fra skolene.

Før frigjøringen i 1971 deltok ikke kvinner i økonomisk aktivitet utenfor hjemmet, så visuelt har Bangladesh endret seg mye med alle kvinnene som nå er blitt synlige for alle.

Nasjonsbygging

Bangladesh er blitt kjent for den viktige rollen som de frivillige organisasjonene, bl.a. Bangladesh Rural Advancement Committee (BRAC) og Grameen Bank spiller i samfunnsutviklingen.

De fleste store frivillige organisasjonene ble dannet etter frigjøringen til Bangladesh i 1971. Organisasjonene var patriotiske og ville arbeide for å utvikle landet. Arbeidet som organisasjonene og myndighetenes utførte sammen ble del av et «nasjonsbyggingsprosjekt».

«Nasjonsbyggings-ånden» er en viktig grunn til utviklingen av mikrokreditt til de fattige i Bangladesh. Lederne av de to store mikrokredittorganisasjonene, Grameen Bank og BRAC så behovet fattige folk hadde for mikro-lån, sier Jahan.

Kvinner i fokus

Mange kvinner hadde vært utsatt for voldtekter under frigjøringskrigen mot Pakistan i 1971 og de frivillige organisasjonene valgte å fokusere på kvinner som målgruppe for utvikling.

Både BRAC og Grameen Bank, som er to av de største frivillige organisasjonene i verden, drev med dør til dør mobilisering av kvinner. Det første steget var å mobilisere kvinner som målgruppe for mikrokreditt.

Organisasjoner fikk finansiell støtte fra internasjonale givere, som blant annet Norad til å finansiere programmene for mikrokreditt.

«Det var en stor fordel at de frivillige organisasjonene og giverne tenkte likt», sier Rounaq Jahan.

Samarbeid

Bangladesh har hatt suksess med programmer hvor myndigheter, sivile samfunnsorganisasjoner og givere har arbeidet sammen.

I store vaksineprogrammer og i bekjempelsen av kolera var det de frivillige organisasjonene som mobiliserte folk. Myndighetene ga service gjennom sine helsearbeidere. Givere støttet programmene økonomisk.

I 1970 årene var det mange tusener i Bangladesh som døde av kolera hvert år. BRAC lærte kvinnene å lage «oral-saline»- vann (saltvann). Frivillige organisasjoner, myndigheter og givere arbeidet sammen og lykkes.

I følge statistikk fra UNICEF bruker 81,2 prosent av de 20 prosent fattigste i Bangladesh «oral-saline» i behandling av diare. Den tilsvarende prosent for India er 19 prosent.

Jenter og utdanning

Tidligere var det få elever i skolen.

Mange fattige barn kom ikke på skolen fordi de hadde for dårlige klær. Når en besøkte skoler på 1970 og 80-tallet ville barna stimle seg rundt en. Dette har endret seg. Barna har nå fine skoleuniformer og er opptatt med skolearbeid når en besøker skoler.

Nesten alle gutter og jenter skriver seg inn på skolen. På alle klassetrinn, både i grunnskolen og på videregående i dag er det flere jenter enn gutter.

Kvinners helse

I 1970-årene var det menn som levde lengst i Sør-Asia. Dette skilte seg fra resten av verden, hvor kvinner vanligvis levde lengre enn menn. I dag lever kvinner to år lengre enn menn i Bangladesh. En rekke ting i forhold til kvinnehelse er forbedret, sier Rounaq Jahan.

Nedenfor har vi gjengitt statistikk fra UNICEF. Nedgangen i dødelighet for barn under 5 år, og spesielt for jenter viser store forskjeller mellom Bangladesh, Pakistan og India. Dødeligheten blant jenter er mer enn dobbelt så høy i Pakistan som i Bangladesh.

statistikk på dødlighetResultater av bistand

Kvinners situasjon har blitt betydelig forbedret. Hvilken rolle har bistanden spilt, spør vi Rounaq Jahan. Hun svarer:

-Familieplanleggingsprogrammet var et offentlig program drevet av myndighetene hvor kvinnelige helsearbeidere dro rundt i landsbyene. Det var et kvinne-til-kvinne-prosjekt på grasrota, som ble støttet av giverne. Vi har nå nådd målet om en fødselsrate på cirka 2 barn per kvinne. (På 1970-tallet var fødselsraten 5- 6 barn per kvinne. Dette er fødselsraten en har i dag i Mosambik, Malawi og Tanzania). Andelen som bruker prevensjon i Bangladesh er nå høyere enn i India. Giverne har støttet kvinne-til-kvinne-arbeidet på grasrotnivå som har gitt meget positive resultater.

– 1990-årenes suksess har vært kvinners utdannelse – spesielt secondary (videregående) utdannelse hvor det nå er flere jenter enn gutter. Her har Norge spilt en sentral rolle ved å gi stipend til jenter. Vi opplever nå at gutter slutter skolen når familien har økonomiske problem, mens jenter prøver å fortsette skolegangen med små ressurser.

Støtte til organisasjoner

Hvor kan giverne fortsatt spille en rolle når det gjelder kvinner og likestilling i Bangladesh? -Støtten til kvinneorganisasjoner og menneskerettighetsorganisasjoner har vært – og er fortsatt viktig, sier Rounaq Jahan. Myndigheter vil bruke budsjetter på veier, sykehus, skoler etc. Men, de vil som regel ikke støtte kvinne og menneskerettighetsorganisasjoner. Disse organisasjonene er sentrale i arbeider med styrking av kvinner (empowerment). En kan ikke måle resultatene av arbeidet med styrking av kvinner (empowerment) og bl.a. derfor har de problemer med å samle inn penger, sier Jahan.

BRAC og Grameen Bank er nå selvfinansierte ved at begge organisasjonene har inntektsgenerende arbeid som finansierer de sosiale programmene.

Framtida

Hva er utfordringene framover i Bangladesh når det gjelder kvinner og likestilling?

-Vold mot kvinner er fortsatt et stort problem. Dette skjer til tross for at det i dag er mange kvinner i det offentlige rom. Det er seksuell trakassering på arbeidsplasser og på offentlig transport. Mange kvinner bærer hijab på buss og skolevei for beskyttelse og for at de ikke skal få så mye oppmerksomhet. –

Selv om Bangladesh har fått ned fødselsraten til cirka 2 barn per kvinne, er det fortsatt mange mindreårige jenter som gifter seg. Foreldre gifter ofte bort jenter slik at de slipper å ha ansvar for dem. Første barn blir dermed født for tidlig. 18 år er den legale alderen for giftemål. Det er mye offentlig debatt om giftealderen til jenter.

-Kvinners deltakelse i politiske avgjørelser er fortsatt et problem. Det er få kvinner på toppen, selv om Bangladesh har et kvote system, avslutter Rounaq Jahan.

Skoleklasse i Bangladesh

På alle klassetrinn, både i grunnskolen og på videregående i dag er det flere jenter enn gutter. Foto: Bodil Maal

Skribent

Bodil Maal
Bodil Maal Seniorrådgiver, avdeling for klima, energi og miljø.

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!

  • Dag Ekeberg

    Hvordan er det med kvinner ved feks Bangladesh agricultural University ?