• Stikkord

Et digitalt håp

Små jenter og gutter sitter på stråmatter på gulvet. Alle har skoleuniformer. Nettbrettet ligger i fanget og øretelefoner sitter på hodet.

skolebarn i Malawi
De er intenst opptatt med figurer, tall og former på ipaden, elevene på skolen i Njewa utenfor Lilongwe i Malawi. De er del av et forsøk med å bruke nettbrett i fattige land med store mangler i undervisningen. Idag går ni av ti barn i verden på skole, den store utfordringen nå er å bedre kvaliteten på undervisningen. Ipad er kanskje en mulighet. Foto: Eva Bratholm.

De er lynraske med fingrene og får på plass tall, figurer og former på skjermen. Hver elev har sitt eget program og stemmen i øret snakker deres lokale språk. En lærer går rundt og hjelper og oppmunterer. Dette er en liten klasse som prøver ut opplæring med nettbrett.  Etter timen blir ipadene satt til lading ved et solcellepanel.

Skolen ligger i landsbyen Njewa utenfor Lilongwe i Malawi. Forsøket med ipad-opplæringen er en innsats for å bryte den onde sirkelen for grunnopplæringen i ett av verdens fattigste land. De siste ti-årene er det gjort et stort krafttak for å få barn på skole. Ved avslutningen av tusenårsmålene i 2015 ble det klart at ni av ti barn i verden nå går på skole. Men, innholdet i skolen kan være katastrofalt dårlig. Noen steder er ikke det ikke lærere tilstede, bøker og hjelpemidler mangler, elevene forstår ikke undervisningspråket og det mangler grunnleggende fasiliteter som klasserom, lys, dører og toaletter. Noen steder – som her i Malawi – er det gjerne over 100 elever i hver klasse. I verste fall kan det være over 200 elever pr lærer.

Dette gjør at elever lærer lite eller ingenting. De går årstrinn om og om igjen og dropper til slutt helt ut av skolen.

Befolkningsveksten i Malawi er en av verdens høyeste. Hver kvinne får i gjennomsnitt 5,7 barn og det ventes at befolkningen vil nesten dobles  til 40 millioner mennesker i 2040. Skolemyndightene klarer naturligvis ikke å holde tritt med dette og et allerede svakt system blir enda mer svekket.

Derfor er kvalitet i undervisningen nå den store utfordringen. Det hjelper ikke å få horder av barn inn i skolen, hvis de går ut som analfabeter.

Her kommer det digitale håp inn i bildet. Det er det britisk baserte utvekslingsprogrammet Voluntary Service Overseas og den internasjonale organisasjonen Onebillion som står bak nettbrett-tiltaket, med støtte av blant andre den norske ambassaden i Malawi.

– Nettbrettet kan aldri erstatte læreren. Det viktigste må være å få forbedret skoletilbudet i landet, men brettet kan forsterke, supplere og gi noe ekstra, sier en av representantene for VSO som er i Njewa.

Mange elever blir borte fra skolen i perioder for å hjelpe til i landbruket, dermed mister de grunnleggende kunnskap og klarer ikke å følge med. Ipaden går ikke videre. Den følger eleven, når hun eller han logger seg på – kan de ta opp tråden der de slapp.

Når jeg ser på, blir jeg igjen slått av det intuitive samspillet mellom barn og skjerm. Hjemme i Norge har jeg sett småunger i ett-to-årsalderen håndtere iPad. Det er akkurat dette instinktive som kan utnyttes langt utover spill og kos. Forskere ved Univeristy of Nottingham gjorde et randomisert forsøk med 400 barn på et skole i Malawi. Det viste seg at bare 8 ukers bruk av nettbrett ga barna en framgang på 12 til 18 måneder i forhold til vanlig undervisning.

Et annet forsøk ble gjort av organisasjonen One Laptop Per Child. De etterlot 40 nettbrett med solcelle tilkobling i en landsby i Etiopia. Brettene var fylt med tegneoppgaver, alfabetrening, e-bøker, serier og filmer. Noen uker senere viste det seg at barna på egen hånd hadde funnet ut av bruken og var igang med å løse oppgaver.

Det kan reises en rekke innvendinger til en slik teknologi-optimisme som svar på et verdens store utfordringer. For eksempel at barn i ett av verdens fattigste land, de trenger ikke digitale duppeditter – de trenger mat ! Ja, det er riktig, og det gjøres da også et stort arbeid, blant annet av Verdens Matvarefond for å sørge for skolemat til elever i Malawi. Det kan også hevdes at brettene er dyre og at pengene heller kunne vært brukt til å styrke tradisjonell undervisning. Javisst, men man skylder også fattige barn med dårlig skoletilbud å utforske nye veier, å prøve å finne andre løsninger eller skape lange sprang i utviklingen. Det er viktig å eksperimentere med noe som kan bli en vei fremover, – eller en del av veien. Fremtiden er fullt av ukjente. Ingen forutså for eksempel mobiltelefonens totale globale suksess.

Jeg holder nå på med tyskkurs på nettbrett. Det er er morsomt, intuitivt og medrivende. Tenk om det hadde vært tilgjengelig på Ringve Gymnas i gamle dager !

Men kritikerne har i rett i en ting. Det er ikke lett. Et stort problem i landsbyen Njewa er at verken skolen eller foreldrene har penger til å betale en vaktmann som kan passe på ipadene. Så det må folk fra den internasjonale organisasjonen ta seg av. Slik er det ofte i fattige land, forsøk på å løse et problem skaper ett annet.

Malawi er Norges fattigste samarbeidsland. 72 prosent av befolkningen lever for under 1,25 dollar om dagen. Det er et hardt liv. Da fortjener man ihvertfall et lite digitalt håp.

undervisning i Malawi

 

Innlegget er også publisert i Adresseavisa.

Skribent

Eva Bratholm
Eva Bratholm Kommunikasjonsdirektør


Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!