El Nino rammer stadig flere mennesker

Har en opplevd sult på nært hold, glemmer en det aldri. Selv har jeg et bilde på netthinnen av sultende kvinner i Bangladesh fra slutten av 1980-tallet. Kvinnene hadde gjennomlevd en måned med flom. De bodde på bredden av Brahmaputra nord i landet og hadde mistet det lille de eide. En stor andel av kvinnene hadde i tillegg framskreden struma.

Foto: Bodil Maal

Nå begynner bildene av sultende barn og kvinner å komme igjen. Nødhjelpsorganisasjoner advarer mot at flere enn 60 millioner mennesker over hele verden kan komme til å sulte, bli syke og mangle vann, nå i begynnelsen av 2016 som følge av El Nino .

El Niño er en tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator.

Etiopia er et av landene som er hardest rammet, hele 10,2 millioner mennesker har allerede behov for nødrasjoner ifølge Verdens Matvareprogram. Kornproduksjonen har falt med 50 til 90 prosent i enkelte regioner av Etiopia. I Somalia har El Nino skapt tørke i enkelte deler og flom i andre. En million er rammet av matusikkerhet i Somalia.

El Niño er en tilstand med uvanlig høy overflatetemperatur i det sentrale og østlige Stillehavet nær ekvator. En El Niño-episode påvirker været over mye av jorden, og gir utslag på den globale middeltemperaturen. El Niño er forbundet med styrken til passatvindene som blåser mot ekvator fra hver halvkule og er rettet fra øst mot vest.  (Store Norske Leksikon). 2015-2016 El Nino er en av de tre mest intense siden 1950. (OCHA)

Statistikk fra OCHA (United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs) og IRIN viser at det i tillegg er omlag 30 millioner mennesker i Sørlige Afrika som har behov for mat. Nedgangen i produksjon av korn er høy i noen av landene, helt opp i 50 prosent reduksjon i Zimbabwe. I Sør Afrika har 14 millioner, dvs 74.4 prosent av de som bor på landsbygda behov for hjelp.

Dess lenger krisen trekker ut i tid – dess større blir katastrofen.

Hvor godt forberedt er landene til å kunne takle krisen de nå står overfor? Dess lenger krisen trekker ut i tid – dess større blir katastrofen. Verden har lenge har blitt advart mot at værfenomenet El Nino, som dukker opp med jevne mellomrom, vil bli ekstra intenst på grunn av høye temperaturer på havoverflaten i Stillehavet. Værfenomenet kan vare fra 12-18 måneder, av og til lengre, å forårsake flom, tørke, frost, sykloner, sykdommer som medfører at mennesker og dyr dør, avlinger ødelegges, vann, matreserver og infrastruktur rammes, hele lokalsamfunn må ofte flytte. El Nino har tidligere vist seg å gi både sosiale, økonomiske og politiske problemer i land som har blitt rammet. Det er forventet at klimaendringene vil gjøre værfenomenet El Nino mer intenst i framtida.

Foto: Bodil Maal

Foto: Bodil Maal

De fattigste rammes hardest

Det er de fattigste landene som rammes hardest av El Nino. Fattige land har ofte ikke ressurser til forebyggende tiltak og dermed blir krisens konsekvenser alvorligst i disse landene.

Naturødeleggelser rammer også mennesker ulikt i det enkelte land. I de minst utviklede landene er det den fattigste delen av befolkningen som rammes hardest. Dette fordi fattigfolk ofte er forvist til marginale geografiske områder som er utsatt for tørke og flom. Jorda her er ofte skrinn i utgangspunktet. Slumområder i byer ligger ofte i værutsatte områder. Tørke og flom kan sette i gang prosesser som fører folk enda lenger inn i fattigdom. Blant fattige er det kvinner, barn og eldre som rammes hardest ved langvarige kriser. Menn drar ofte ut av kriseområdene for å skaffe mat og inntekt, mens kvinnene blir igjen. Reiser en rundt på landsbygda i områder med næringsfattig jord i fattige land-  er det iøynefallende hvor skjev kjønns – og alderssammensetningen er.

Men, fattige som bor i marginale områder har også større evne til å takle kriser – fordi de er vant til kriser og har strategier for hvordan de skal gjøre det. De tilpasser dyrehold til avlingene, de endrer diett, reduserer antall måltider per dag, drar på arbeidsmigrasjon, selger små husdyr, selger produktive ressurser, pantsetter først jord og deretter selger jorda og migrerer. Når folk legger ut på vandring har de ofte ingenting igjen. Derfor må myndigheter og givere komme inn med støtte før folk blir nødt til å legge ut på vandring mot steder hvor de kan få hjelp.

I Afrika sør for Sahara er det ca. 230 millioner hektar dyrkbar jord som er avhengig av regnvann. Åtti prosent av arealet dyrkes av kvinnelige og mannlige småbrukere.  Nødhjelps- organisasjonene minner om at hvis ikke det internasjonale samfunnet reagerer i tide kan en oppleve det som skjedde i 2011 med matvarekrisen i Somalia hvor 258 000 mennesker døde, samtidig som det var store lidelser og tap av levebrød i Kenya og Etiopia.

Klimaendringene vil gjør El Nino sterkere og mer intens i årene som kommer. Værfenomenet vil sannsynligvis opptre oftere. Utsatte land må arbeide med klimatilpasning og økt matsikkerhet, slik at de klarer å stoppe kriser før de utvikler seg til å bli katastrofer.

Se filmen: Impoverished living at the sharp end of climate change

kvinner sitter i skyggen av et tre

Foto: Bodil Maal

 

 

Skribent

Bodil Maal
Bodil Maal Seniorrådgiver, avdeling for klima, energi og miljø.

Stikkord

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!