Brenner du maten så bør du få svi

Vold i nære relasjoner er utbredt i alle land. Å forebygge vold er det viktigste og mest krevende målet for bistandsinnsatsen på dette feltet. Nyere kunnskap bidrar til å øke vår forståelse omkring utbredelse og årsaker, og om sosiale normer og holdninger som legitimerer vold. Denne kunnskapen må danne grunnlaget for fremtidige tiltak for å forebygge vold.

Kvinner i Darfur
Kvinner i Darfur

Vold i nære relasjoner bryter menneskerettigheter og bremser utvikling

Verdens helseorganisasjon beregner at en tredjedel av verdens kvinner opplever partnervold i løpet av livet. Mange kvinner rapporterer aldri om volden de opplever, eller først når volden har pågått over lengre tid. Mørketallene er store i offisiell statistikk. Utbredelsen av vold i nære relasjoner antas å være høyest i det østlige og sørlige Afrika.

Vold er et alvorlig brudd på grunnleggende menneskerettigheter, med konsekvenser for den overlevendes fysiske og psykiske helse, utdanning, deltakelse i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Vold har også store samfunnskostnader. I Norge er det beregnet at vold i nære relasjoner koster samfunnet mellom 4,5 og 6 milliarder kroner årlig. Også i Norges samarbeidsland virker partnervold som en bremse på utviklingen.

Begrenset kunnskap om vold i nære relasjoner

Mye av norsk bistand har vært rettet mot å sikre voldsutsatte helse-, sosiale og juridiske tjenester. Innsatsen har også bidratt til å redusere straffefrihet for overgripere. Mindre fokus har vært rettet mot forebygging. Forebyggingstiltak har ofte vært lite målrettede og manglet grunnlag i evidensbasert kunnskap. I mange tilfeller har det vist seg utfordrende å dokumentere resultater av forebyggingstiltak.

Sosiale normer og egen erfaring med vold bidrar til å forklare utbredelse

Mange av Norges samarbeidsland er, eller har nylig vært, preget av krig og konflikt. Vold og overgrep er et utbredt samfunnsproblem. Nyere kunnskap viser at land i konflikt og post-konfliktsituasjoner generelt har mye høyere forekomst av partnervold, særlig seksualisert vold, enn land hvor det ikke har vært konflikt.

Vold overføres fra en generasjon til den neste. En studie fra åtte land viser at den største risikofaktoren for at menn skal utøve partnervold, er at de som barn har opplevd vold mellom foreldrene.

Data fra 44 land viser at normer knyttet til kjønn og likestilling er viktige for å kunne forutsi utbredelse av partnervold. De viktigste er normer knyttet til menns autoritet over kvinners atferd, normer som rettferdiggjør partnervold, samt lover og praksis som diskriminerer kvinner på områder som tilgang til land, eiendom og andre produktive ressurser.

Både kvinner og menn rettferdiggjør vold

Antall land i Afrika og deler av Asia som har innført lovgivning som forbyr vold i hjemmet øker. Det er positivt, men vi har fortsatt begrenset kunnskap om resultatene av denne lovgivningen på faktisk atferd. Nyere holdningsundersøkelser gjennomført i en rekke afrikanske land tyder på begrenset effekt på holdninger så langt.

Kan det rettferdiggjøres at ektemannen utøver fysisk vold mot kona hvis hun brenner maten, krangler med ektemannen, går ut uten å gi beskjed, neglisjerer barna eller nekter å ha sex? Ja, mener over en fjerdedel av mennene i 25 afrikanske land. I mange av landene er disse holdningene enda mer utbredt blant de yngste mennene. Men det er ikke bare menn som gir uttrykk for slike holdninger. I 42 av landene mener en fjerdedel eller mer av kvinnene at vold kan rettferdiggjøres i slike tilfeller.

Bedre kunnskap gir grunnlag for utforming av mer treffsikre tiltak

Forskningen peker på et grunnleggende forhold, nemlig at vold er et samfunnsproblem og ikke bare et individuelt problem. Dette er særlig åpenbart i land som er eller har vært i konflikt, hvor vold anses som et viktig virkemiddel for å avgjøre uenighet og uttrykke makt. I slike sammenhenger finner sosiale normer som legitimerer vold gjenklang på alle nivåer i samfunnet. For å bidra til positive endringer må derfor tiltak rettes mot flere nivåer samtidig. Kunnskap tyder på at effektive tiltak må inkludere ulike former for vold og knytte innsatsen mot vold til en bredere likestillingagenda.

Bistand tar ofte utgangspunkt i en antagelse om at kvinner er mer negative til vold enn menn.  I en rekke afrikanske land er det flere kvinner enn menn som legitimerer partnervold. I samfunn med store ulikheter mellom kjønnene opplever gutter og menn press til å handle etter tradisjonelle kjønnsrollemønstre som inkluderer voldsutøvelse. Kvinner lærer å akseptere vold fra menn. Bistanden må derfor rettes mot både kvinner og menn og relasjonene mellom kjønnene, og ta utgangspunkt i empirisk kunnskap om normene og holdningen som en ønsker å bidra til å endre.

For å forebygge vold er det avgjørende å stanse den onde sirkelen som overfører vold mellom  generasjonene. Dette betyr innsats rettet mot gutter og unge menn som er i faresonen for selv å utøve vold. Verdens helseorganisasjon kan dokumentere effekt av skolebaserte programmer for ungdom for å forebygge vold. Kunnskapen vi har gir også grunnlag for å anta at det er viktig engasjere menn mot vold mot kvinner, men samtidig fokusere på volden som menn selv opplever og som er en del av bakgrunnen til at de selv utøver vold.

Skribent

Gørild Dagmar Mathisen
Gørild Dagmar Mathisen Seniorrådgiver ved seksjon for likestilling og rettigheter

Debatt

Har du kommentarer til saken? Engasjer deg her!